Hun koordinerer store kraftprosjekter — fra en liten øy i havgapet
Som prosjekteringsleder i Sweco er Ingvill Storøy involvert i de fleste sentralnettprosjektene på Vestlandet. For henne er det rutine å håndtere store prosjekter der hun gjerne har et titalls mennesker å koordinere.
Vannkraft er, i tillegg til å være et av Swecos satsingsområder, det Storøy liker aller best å jobbe med. Hun er utdannet ingeniør med bachelor i konstruksjonsteknikk, og startet karrieren i et kraftselskap i 2010.
– Jeg fikk tidlig mye ansvar og min egen prosjektportefølje. På den tiden hadde kraftselskapet jeg jobbet i sin egen entreprenør, og det var et åpent og tett samarbeid mellom entreprenør, rådgiver og byggherre. Bredden jeg fikk med meg derfra har gjort meg til en generalist, eller en potet om du vil.
Nøkkelen til effektiv prosjektstyring
Etter tretten år i kraftbransjen har Storøy opparbeidet en ettertraktet kompetanse.
Prosjekterfaringene hennes spenner fra distrubusjonsnett i vestlandsdaler til sjøkabler i Hellas, fra miljøtiltak i laksevassdrag til storkraft i Nord-Norge.
– Jeg kan like gjerne holde foredrag for hundrevis av deltagere på en konferanse som å fylle singel i borehullet før en salve skal gå av. Alt bidrar til større forståelse for hverdagen til de ulike partene i bransjen.
I 2021 ble Storøy av nettverket Kraftkvinnene nominert til Årets kraftkvinne. På et nettverkstreff i Trondheim i fjor høst holdt hun innlegg om hva som kreves av en beslutningsdyktig prosjektgruppe.
Hun ser det som en utfordring at økende spesialisering kombinert med strengere krav fra ulike aktører har gitt færre generalister i bransjen.
– For å få til et effektivt prosjekt trengs det generalister som forstår offentlig forvaltning og anskaffelse, de tekniske funksjonene, samt hva beslutningstagerne i selskaper trenger for å ha trygghet rundt investeringene sine.
– Når forskjellige fag og roller snakker sammen, kan forståelsen gå tapt i vekslingen. Jeg forsøker å forenkle budskapet slik at alle kan forstå hva de må gjøre og hvordan beslutninger påvirker dem, utdyper hun.
Starter dagen med SUP- eller fjelltur
Jobben gjøres i hovedsak fra hjemmekontoret på Hardbakke i den lille øykommunen Solund, der hun og mannen slo seg ned for 11 år siden.
Øyriket ligger lengst vest i landet, der man er avhengig av ferje eller hurtigbåt for kontakt med omverdenen. Som en av de rundt 750 innbyggerne har Storøy ca. tre timers reisevei til kollegene i Bergen.
– Vanligvis drar jeg på kontoret to-tre dager i slengen annenhver uke. Da prøver jeg å ha åpen kalender og prioritere fysiske møter, sier hun.
Fleksibiliteten med tanke på hjemmekontor var en av grunnene til at Storøy takket ja til stillingen i Sweco i 2017.
– Før pandemien var det en del spørsmål om hvordan dette kunne fungere. I dag er mye av skepsisen borte, sier hun over Teams.
– Det er avgjørende at jeg har et eget rom og kan “lukke døra” til kontoret. Og siden jeg ikke har reisevei til hjemmekontoret, blir det noen ganger en liten fjelltur før arbeidsdagen begynner. Enkelte morgener har jeg til og med startet med SUP-tur, siden det er mindre enn 50 meter til sjøen.
Storøy poengterer at de modellbaserte samhandlingsverktøyene blir stadig bedre. Og at lagånd og sosial deltagelse ikke alltid krever at man er fysisk til stede.
– Mine prosjekter er spredt utover hele landet. Når jeg for eksempel skal lede et møte der kunden sitter i Stavanger og Trondheim, skredkompetansen vår er fra Tromsø og høypentkompetansen fra Oslo, så er det likegyldig hvor jeg sitter. Da er det måten jeg leder møtet på som betyr noe.
Damanlegg midt i Stavanger
Blant prosjektene Storøy har jobbet med i det siste, er renoveringen av damanlegget Vannassen i Stavanger.
Selv om dette er et vassdragsanlegg uten kraftproduksjon, trekkes det fram fordi beliggenheten har gitt flere uvanlige utfordringer.
De to demningene var opprinnelig en del av et nedlagt vannverk som i dag er et sentralt friområde i byen. Vannassen er et yndet sted for rekreasjon, samtidig som det er tett på infrastruktur.
– Utgangspunktet for renoveringen er at de mer enn 100 år gamle demningene ikke tilfredsstiller dagens krav. Plasseringen gjorde at vi måtte tenke nytt. Når kravene fra NVE ikke stemmer overens med omgivelsene, må man utfordre dem på forvaltningspraksisen, sier Storøy med et smil.
Målet har vært å finne gode løsninger som ivaretar en rekke ulike interesser. I samarbeid med kommunen har Sweco valgt å bygge en fyllingsdam med skråninger som kan brukes til stier, soling og akebakke. Det eksisterende tjernet beholdes.
Da anleggsarbeidet startet i november 2023, ble hele området inngjerdet og vannstanden senket med 4,5 meter.
– Det er mange problemstillinger og instanser involvert, som vi vanligvis tenker mindre på i et øde område i fjellet. Vi har vært nødt til å ta hensyn til alt fra sjeldne dyr og planter til trafikkavvikling, russefeiring og sovetider i barnehagen like ved.
Storøy mener tverrfagligheten er noe av det mest spennende ved dette prosjektet. Hun skryter av samarbeidet både med Stavanger kommune og med NVE.
– Vi har hatt en gjensidig god dialog. De nye demningene vil gli fint inn i terrenget, samtidig som det åpnes et nytt bekkeløp mellom dem.
Motivert av miljøaspektet
Prosjektlederen mener det tette samarbeidet er noe av det som kjennetegner kraftbransjen. Den gode samarbeidskulturen i Sweco har vært avgjørende for Storøys trivsel i selskapet.
— For meg er trivsel og faglige utfordringer viktigere enn lønn. Dessuten betyr det mye å ha en jobb som gjør en forskjell. Alle må ha strøm, det er faktisk den viktigste infrastrukturen vi har i Norge.
Miljøaspektet er en annen motivasjonsfaktor. Det gjelder å oppgradere trafostasjoner og damanlegg på en måte som tar hensyn til naturen, og bidrar til et elektrisk samfunn.
Et økende strømbehov innebærer mange pågående og fremtidige oppgraderinger av nettet.
— Som prosjektleder er jeg den som legger til rette, som smører tannhjulene og bidrar til at vi kommer i mål. Jeg lærer nye ting og treffer nye folk hele tiden — selv om jeg for det meste jobber fra en avsidesliggende øy i Ytre Sogn.
