Må etterisolere én million norske boliger - slik skal de nå målet
Man skulle trodd at det er nok å bare skru på varmen om vinteren, så er huset varmt. Slik har det tross alt fungert i alle år. Faktum er at svært mange hus i Norge er dårlig isolert, og energien vi bruker til oppvarming lekker ut. Men dagens strømpriser betyr det sløsing og høye kostnader.
Noen kilometer utenfor Tromsø sentrum bærer lyden av snekring i den kjølige luften. Et stilig, eldre funkishus blir totalrenovert, noe som også innebærer full etterisolering, slik at huset ikke lenger vil lekke energi.
Behovet for bedre energieffektivisering av norske boliger er nemlig prekært. Det er fortsatt en million eldre boliger rundt om i Norge som er dårlig isolert, noe som er uheldig med tanke på strømprisene og klimamålene.
EU setter høye krav
Nylig ble et EU-direktiv som innebærer at alle norske hjem må bli energiklasse A innen 2050 vedtatt. Dette kravet betyr at oppgraderingen av bygningsmassen bør prioriteres.
Glava har lenge jobbet aktivt med å fremme energieffektivisering av eksisterende boliger. Nøkkelen er å engasjere håndverkere til å bli en del av prosessen ved å øke kunnskapen.
Alt for mange dårlig isolerte boliger
Anne Linn Fjordholm er regionleder Nord for Steddy, som er en tjeneste som samler erfarne og dyktige håndverkere over hele landet, og tilbyr rådgivning og utføring. Hun forklarer litt om behovet for mer kunnskap om energieffektivisering:
– De siste årene har det vært økende strømpriser, noe som gir fokus på energibesparende tiltak for sluttkundene. Det kommer i tillegg til det grønne skiftet vi skal gjennom. Det trengs betydelig med oppgraderinger for å nå målet, sier hun.
Fjordholm sier at boliger fra 1970-tallet gjerne krever modernisering og tiltak i form av tak, kledning og vinduer, i tillegg til innvendig modernisering. Når man først gjør disse tiltakene, bør det være naturlig å se på isolasjonsoppgradering samtidig.
– Disse 70-80-talls boligene har ofte G eller F som energimerking, og kunden vil uten tvil merke stor forskjell også i komfort, ved en etterisolering etter nye krav.
En grønn bolig er gul på innsiden
Huset i Tromsø er fra 1970-tallet, og hadde fra byggeår 15 cm isolasjon i veggene. Det ble økt med ytterligere 10 cm utvendig og 5 cm innvendig, med dampsperre. Det er nå totalt 30 cm isolasjon i ytterveggene. Det er også investert i balansert ventilasjon og varmepumpe.
Jim Børge Hansen i Tromsdalen Bygg jobber med dette prosjektet, og utdyper:
– Dette huset hadde lite isolasjon i veggene. Det var veldig lite energieffektivt. Det er ikke blitt gjort noe med huset siden det ble bygget, så vi har måttet øke isolasjonsgraden ganske kraftig. Kunden ønsket et så godt isolert bygg som mulig, og mest mulig energieffektivt.
– Det er en klassisk problemstilling vi ofte møter på. Når et bygg skal totalrenoveres, spiller vi inn behovet for etterisolering. Men det er mange som ikke er klare over hvor mye det er å tjene på energieffektivisering. De tenker ikke på helheten og er ikke klare over effektiviseringstiltakene.
Det er altså åpenbart et behov å bevisstgjøre boligeierne på gevinsten med å etterisolere etter dagens krav.
– Folk sier til oss at det var jo ikke et problem å varme opp boligen på 70-tallet, hvorfor skal det være det nå? Men de glemmer hvor mye de må fyre om vinteren, og med dagens strømpriser, hvor høye kostnadene blir, sier Jim Børge Hansen.
Det er flere nyttige aspekter ved energieffektivisering. Håndverkerne trekker frem bedre luftkvalitet, en lunere følelse innendørs, mer moderne designuttrykk, og høyere komfort.
– Boligeiere som gjør energitiltak i sin bolig og effektiviserer huset får øyeblikkelig forståelse for hvor mye bedre det er blitt, påpeker Hansen.
Kompetente håndverkere må til
Det som trengs er kompetanse hos håndverkere, som kan formidle fordelene med etterisolering.
– Vi må være oppdatert på nyeste produkter og muligheter, da det trygger kunden i det du går inn i dialogen. En kunde søker kunnskap og vet ikke alltid hvordan prosessen foregår. En stor del av det vi gjør er å identifisere tiltakene som må gjøres for å nå dagens krav, samt å presentere et forslag på utbedringen. Steddy har samlet de mest seriøse og dyktige håndverkerne, og vi har kompetanse på energieffektivisering og bærekraft, som vi kan veilede kunden på, forklarer Anne Linn Fjordholm.
Helge Aschjem, energirådgiver i Glava, er enig i at kompetanseheving hos håndverkere er viktig, da det er ofte nye lovkrav som kommer inn i bildet, nye produkter eller løsninger. Han selv driver med opplæring av håndverkere land og strand rundt, og tilbyr også videokurs.
– Inntil ganske nylig har prosessen med etterisolering stått nokså stille. Det er fortsatt en million boliger som sårt trenger en oppgradering. Så potensialet er kjempestort. Det trengs noe mer enn å bare snakke fornuftig om det. Det må bedre insentiver til eller strengere krav.
– Vi kommer til å få strømmangel, og prisene på strøm kommer til å være høye, også i Nord-Norge. Så det store mantraet er at vi må redusere energibehovet. EU-direktivet tilsier at alle hus skal være plusshus innen 2050, og da må vi få fart på etterisoleringen.
Aschjem har også kurset håndverkerne til Steddy til energirådgivere, og målet er at alle deres partnere skal være sertifisert i løpet av 2024.
Mot færre useriøse snekkere
En god del av Helges jobbhverdag går til å kurse håndverkere om energieffektivisering og rollene Glavas produkter spiller i prosessen. Han brenner for økt kunnskap i bransjen:
– Vi samarbeider tett med Steddy, men vi er ikke låst til noen. Det er viktig at hele bransjen skal øke kompetansen. Det er klart at det er store hull i kunnskapsnivået. Det er veldig mange tømrere som har kontor i bilene sine, de har mer enn nok å gjøre med å regne på anbud og utbedre boliger enn å prioritere kurs. Så vi fokuserer på å gjøre det enkelt for dem å øke kunnskapene sine, sier Helge Aschjem.
Det å kunne guide kundene og gi de riktige rådene er et viktig konkurransefortrinn. Steddy tilbyr energirådgivning til alle sine kunder, og både Glava og Steddy har et felles ansvar for å heve kompetansen innen faget, øke kunnskapen til forbruker, og til å utbedre boligene i Norge.
