Forsker på solceller på nano-nivå

I samarbeid med SINTEF Materialer og Kjemi og UiO har Torunn Kjeldstad de tre siste årene forsket på hulrom. Og nå tenker du kanskje: "Hulrom? For en utrolig rar ting å forske på i tre år!". Vel, ikke når det er snakk om rør-formede hulrom på bare noen få nanometer som kan oppstå når aluminium og Silisium blandes på en spesiell måte.

Dette er solcelleforskning på nano-nivå, og en spisskompetanse av denne sorten må fler hige etter dersom vi skal etterlate verden litt friskere til de som kommer etter oss.

– Foruten å kunne si på fest at jeg jobber med nanoteknologi, finnes det langt viktigere årsaker til at vi må fortsette å forske på disse tingene. Heldigvis finnes det foreninger som Tekna, som bidrar til arenaer der vi kan lære mer om dette, sier Torunn.

Er du opptatt av Klima? Se her.

4 grunner til at vi må forske mer på solcelleteknologi

Solcelleteknologi kan være ett av svarene på hvordan vi løser dagens, og fremtidens, klimautfordringer. Doktorgradstudenten drar frem de fire viktigste årsakene til at vi i Norge må fortsette med akkurat denne forskningen. 

1: Fordi solceller ikke er billig nok

En solcelle har den egenskapen at den kan direkte konvertere solenergi til elektrisk energi gjennom en fotovoltaisk prosess. Når solens fotoner treffer panelet overføres energien til elektroner, og ut kommer ren, grønn energi. Selv om solceller i praksis lar oss høste energi fra en utømmelig fusjonsreaktor i himmelen, er prisen for teknologien viktig for å gi den fotfeste. Med mer forskning kan man finne nye metoder for å gjøre produksjonen billigere.  

– I dag er solceller konkurransedyktig med nye gass- og kullkraftverk, og det er kjempebra. Men det er fortsatt billigere å operere eksisterende kullkraftverk. Så selv om teknologien er konkurransedyktig, er den fremdeles ikke billig nok til at majoriteten velger dette som primær energikilde, sier Kjeldstad.

– Likevel ser man at salget av solceller har økt betraktelig de siste årene, så det er helt klart at vi er på vei i riktig retning. 

2: Fordi produksjon av Silisium er veldig energikrevende

Solceller lages normalt av Silisium. Dette er det samme grunnstoffet som all moderne elektronikk er bygget på, og starter opprinnelig som kvarts som renses og formes til en «ingot» – en stor sylinder av superrent Silisium.

Denne kuttes så opp til tynne skiver, «wafers», som med forskjellig behandling utgjør selve solcellen. For å fungere optimalt må Silisiumet være uhyre rent, og å produsere så rent Silisium er svært energikrevende. 

– De solcellene vi bruker i dag er hovedsakelig laget av Silisium, og det er en svært energikrevende prosess. Derfor må vi forske for å finne materialer som er effektive nok for solceller, men som koster mindre i produksjon, forteller forskeren.  

3: Fordi det er bra for norsk industri

Norge fikk tidlig et navn i solcelle-industrien gjennom produksjonsselskaper som satset på både Silisium- og solcelleproduksjon, men konkurransen fra utlandet har blitt tøff. Både produksjonen og forskningen har gitt oss en kompetanse det er viktig at vi holder på og styrker for å holde posisjonen i fremtiden.

– Det er viktig og nyttig for norsk industri at vi fortsetter å forske på solceller: Gjennom denne forskningen har vi allerede opparbeidet oss mye kunnskap knyttet til solcelleforskning som det er viktig at vi beholder. Derfor må vi fortsette å tilegne oss mer kunnskap knyttet til solcelleforskning og produksjon enn den vi sitter på i dag.

– Dessuten er det kaldt i Norge, og det er en bra ting for solceller! Det at det ikke er så mye sol i Norge er ikke et godt nok argument for å ikke utnytte takarealene våre til solceller, forteller Kjeldstad

4: Fordi engasjement fostrer engasjement

Selv om effektiviteten til solcellene har økt betydelig over de siste årene, er de fleste laget med det samme underliggende prinsippet. 

– Vi har fortsatt et stykke igjen til den optimale solcelleløsningen. Derfor er det så utrolig viktig at folk faktisk jobber med det. Det at det finnes folk som har kompetanse, som prater om denne forskningen, kan hjelpe til i samfunnsdebatten knyttet til klimaendringer og fornybar energi. Vi trenger fler av de, sier Kjeldstad.

Tekna har mange medlemmer som er engasjert i dette. Med fagnettverket Tekna Klima har de fokus på årsaker til klimaendring, konsekvenser og tilpasning lokalt og globalt, klimateknologi og andre tilknyttede temaer innen energi og miljø. 

– Hvis vi vil etterlate verden litt grønnere til de som kommer etter oss, må vi finne en måte å utnytte sola vår bedre på, og derfor er slik forskning så viktig, avslutter Kjeldstad.

Opptatt av klima og miljø?

Ta med deg miljøengasjementet ditt til Tekna. Gjennom fagnettverket Tekna Klima kan du delta på spennende møteplasser innen klima

Les mer »

Master i naturvitenskap, teknologi og realfag?

Da er du velkommen til å søke om medlemskap hos Tekna. Ta to betal for en. Med Tekna får du både en fagforening og en faglig forening.

Søk om medlemskap »

Tekna energi og klima

Tekna har stor faglig aktivitet med over 2000 arrangementer årlig innen blant annet energi og klima. Bli medlem og hold deg faglig oppdatert. 

Hold deg oppdatert »