De temmer vannet over og under bakken

Vi merker hvordan været blir våtere og villere. Regnet faller kraftigere, somrene blir tørrere og elver flommer over. Når vannet kommer i ekstreme mengder, er det intrikate nettverk av rør, renseanlegg, flomveier og andre løsninger som beskytter byer, bygg og enkeltpersoner.

I COWI jobber ingeniørene som temmer vannets veier både over og under bakken. Nå varsler de om strengere krav i EUs nye avløpsdirektiv – og er klare til å hjelpe norske kommuner med å ruste opp sine vann- og avløpssystemer.

Strengere krav fra EU

I forslag til revidert avløpsdirektiv tas overvannshåndtering og overvannssystemer inn i regelverket. Det nye direktivet skal sikre en preventiv håndtering av overvann- og avløpssystemer når ekstremværet treffer byene våre.

Ifølge Miljødirektoratet er det hele 66% av renseanleggene som ikke oppfyller de eksisterende kravene til rensing av avløpsvann. Det nye direktivet vil etter all sannsynlighet vedtas i EU i 2024 – og dermed gi Norge et enda større etterslep å håndtere. Norsk vann har estimert at over 400 renseanlegg vil måtte bygges om for å møte de nye kravene. Kostnaden for dette vil komme i tillegg til de 170 mrd. kronene RIF har beregnet at vi allerede har i etterslep i avløpssektoren.

Direktivet kan bli både mer eller mindre omfattende enn det forslaget tilsier, men Norge vil uansett ha et stort forbedringspotensial og en omfattende jobb foran seg.

Så hvor skal man starte?

Tverrfaglige ingeniørhoder i COWI

I COWI jobber ingeniørene tett og tverrfaglig på prosjekter knyttet til vann og klimatilpasning. Det trengs nettopp en helhetlig tilnærming for å sikre vann og avløp i Norge – og det legger også EUs nye avløpsdirektiv opp til.

Ida, Martin og Svein Ole er blant de som hjelper norske kommuner å temme vannet. Deres arbeid vil være avgjørende for at kommunene skal klare å tilpasse seg direktivet og de klimaendringene som vi vil se i årene som kommer.

Vil du også jobbe med bærekraftige løsninger? Se våre ledige stillinger her.

Ida Engan er prosessingeniør og har satt seg godt inn i det foreløpige utkastet til nytt EU-direktiv. Hun trekker særlig frem én faktor som vil få store konsekvenser for norske kommuner.

– Forslaget går blant annet inn for en betydelig utvidelse av virkeområdet til direktivet. I avløpsdirektivet settes kravene til tettbebyggelser, ikke til kommuner eller renseanlegg. Det betyr at langt mindre tettbebyggelser enn tidligere skal levere på kravene til direktivet. Dette vil få store konsekvenser for Norge som har en langstrakt kyst, der mange tettbebyggelser i dag ikke faller innunder kravene, sier Engan.

I det nye direktivet vil det bli krav om at alle store tettbebyggelser, hvor utslipp av forurenset overvann og overløp utgjør en risiko for miljø eller helse, skal redusere sine utslipp. Deretter må tettbebyggelsene ha på plass etablerte planer for hvordan dette skal løses. Planene utarbeides med avanserte hydrauliske og hydrologiske modeller, og er basert på «state-of-art»-klimafremskrivninger av fremtidens regnvær.

Her kommer Svein Oles kompetanse inn i bildet.

– Allerede belastede systemer

Svein Ole Åstebøl har jobbet med overvannshåndtering i en årrekke og har vært med å forme mang en kommune, by og bydel. Svein Ole er også en del av COWIs senter for klimatilpasning, som er en tverrfaglig enhet som skal sikre samfunnet mot dagens og fremtidens klima. Han kan fortelle om systemer, både over og under bakken, som allerede er overbelastede og lite rustet for fremtidens vær.

– Mange av vann- og avløpssystemene vi har i dag er en del av et større, felles nettverk. I møte med ekstremvær har ikke disse mye å gå på før de blir overbelastet. Da kan avløpsvann havne i vassdraget som konsekvens. Med et klima i endring snakker vi altså om et avløpsproblem som vil øke betraktelig i årene som kommer, forteller han.

En undersøkelse utført av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) viser at vedlikeholdsetterslepet for avløp er beregnet til 170 milliarder, og det tilsvarende etterslepet for vannforsyning er beregnet til 220 milliarder.

Former fremtidens byer

Svein Ole trekker også frem at overvann ikke bare håndteres av kummer og rør. Han var nylig med å levere en skybruddsplan for Stavanger kommune. Rapporten, eller skybruddsplanen, belyser omfanget av oversvømmelser og skader for bebyggelse og infrastruktur ved ekstremnedbør i Stavanger kommune. Det ble gjort ved å koble sammen byens avløpsmodeller og regnvannets strømning i terrenget. I rapporten identifiseres områder som oversvømmes, skadeomfang og sannsynligheten for at hendelser inntreffer.

– Samspillet mellom det over og under bakken er ekstremt viktig når vi skal sikre byene våre, sier han.

Stavanger Kommune har vært fremoverlent i sitt arbeid med skymodellering. Rapporten konkluderer med at Stavanger er godt rustet til å håndtere store nedbørsmengder på grunn av topografien, ledningsnettet og nærheten til sjøen.

Men rapporten spiller allikevel en viktig rolle fremover. Den gir et kunnskapsgrunnlag og blir et viktig verktøy i kommunens arbeid med arealplanlegging, klimatilpassing og samfunnssikkerhet framover.

Det poengterer også Svein Ole.

– Det handler først og fremst om å jobbe preventivt. At en forebygger og er forberedt på å håndtere det som måtte komme, og minske sjansen for de store skadene, sier han.

Sikkerheten i vannet

I andre enden av skalaen for vannhåndtering jobber Martin. Han lager modeller for å teste om ledningsnett leverer nok vann i ulike scenarioer, som for eksempel ved ekstrem tørke. Det fikk enkelte steder i Norge oppleve senest i 2018.

– Tørke kan bety at vi må få reservevann fra andre forsyningsområder dersom primærkilden settes ut av spill, eller hvis forbruket generelt er høyt fordi drikkevann brukes til for eksempel hagevanning, forteller Martin.

I begge tilfeller må ledningsnettet kunne transportere vannet til alle som trenger det, og ivareta funksjonaliteten som verner om liv og verdier.

Han mener norske kommuner kan forberede seg bedre på det nye direktivet dersom de har digitale modeller av vann- og avløpsnettet ditt.

– Vannettsmodeller kan bidra til å kartlegge kapasiteten i kommunen, både i dag og hvordan det vil se ut i framtiden. Når du har denne oversikten, kan du enklere legge inn ulike «stresstester» og se hvilke tiltak du må gjøre i ledningsnettet ditt for å være forberedt på ulike hendelser, som for eksempel tørkeforhold, sier han.

En hovedutfordring han ser hos mange kommuner, er hvordan mange ledningsnett ikke er dimensjonert for scenariene som nå legges til grunn for framtidens vannforsyning. Det er rett og slett for liten kapasitet mange steder og rørene er for trange til å håndtere et høyt vannforbruk i tørre perioder eller dersom det er behov for slukkevann.

Det er igjen tvil om at vann gjør mange viktige reiser både over og under bakken. Derfor trengs hoder som sikrer byene og vi som bor i dem – både på ekstremt våte og ekstremt tørre dager. Å temme vannet er en kunst. Ganske enkelt en ingeniørkunst, mener vi.

Ble du nysgjerrig på hvilke jobbmuligheter som finnes i COWI? Sjekk ut våre ledige stillinger her.