Denne smarte ideen fikk fart da de søkte midler fra det norske miljøfondet

Del

Fiskerinasjonen Norge har mange teiner i havet. I flere tiår har teinene blitt laget av plastprodukter for lang holdbarhet. Bra for fiskerne, men ikke så bra for miljøet når teinen går tapt.

På denne illustrasjonen har den organiske tråden råtnet og løsnet blåsen som flyter til overflaten, med en line ned til teinen.

– Vi anslår at det er rundt en million teiner i bruk i Norge, sier Helge Olsen som er daglig leder i Resqunit. Sammen med gründer og produktansvarlig Dag Frode Aasnes har han bygget opp selskapet Resqunit rundt en genialt enkel idé.

Når en teine går tapt på havbunnen skaper den to problemer: teinen fortsetter å fange og drepe dyr, og den blir sakte men sikkert plastavfall.Det har vært et problem når teinen blir satt for dypt ved et uhell, eller blåsen kuttes ved påkjørsel.

Resqunit løser begge problemene på én gang, og prinsippet er så enkelt at man skulle tro det var funnet opp for lenge siden.

– Gründeren vår er en ivrig fisker, og opplevde stadig å miste teiner. Det fikk han til å lete etter et produkt som kunne hjelpe på problemet, men det fantes ikke. Så da laget han et, sier Olsen.

Har du en smart idé som er klar for realisering? Søk om midler hos Handelens Miljøfond nå!

Teineredderen festes til siden på teinen, og dekker et stort rømningshull for dyrene. En tråd i organisk materiale sikrer en blåse som sperrer for hullet. Om teinen er for lenge på havbunnen uten å bli tatt opp, råtner tråden, hullet åpnes og blåsen stiger til vannoverflaten med en line til teinen. Dyrene slipper ut og teinen kan fanges opp.

Selv om konseptet er enkelt, og markedet åpent, er det langt fra idé til salgbart produkt.

– De fleste ideer havner i en skuff, men vi gjorde markedsundersøkelser og fant ut at dette var et etterspurt produkt. Dermed søkte vi støtte fra Handelens Miljøfond for markedsføring.

Nå har Resqunit solgt ut hele produksjonen myntet på Norge, og venter på salgsresultatet fra en dobbelt så stor leveranse til høstesesongen.

Deler ut millioner årlig

Handelens Miljøfond deler i år ut opp til 10 millioner kroner til innovasjon som bidrar til å løse plastproblematikken i Norge og verden. Det har tatt flere selskaper store steg videre gjennom de mange ulike stegene i en lange prosessen fra idé til produkt i markedet.

For Resqunit var det markedsføring og noe produktutvikling som fikk pengene, men for CleanOslo ble pengene fra Handelens Miljøfond anvendt på en litt annerledes måte.

– Vi har laget et filtersystem som nå testes ut på vaskeriet til startupen Fjong, sier Camilla Coward som leder CleanOslo.

Hos Fjong vaskes det et stort antall kjoler med nye vaskemetoder. Avionisert vann og miljøvennlige flekk- og luktfjernere skal lette det kjemiske miljøavtrykket, og CleanOslos vannfilter skal fange opp skadelige fiber som ellers hadde havnet i vannkretsen.

Camilla Coward leder CleanOslo, her sammen med Stephan Kubowicz, hvor de viser frem en prototyp av filteret under tester i Fjongs lokaler.

– For tiden er det veldig fokus på mikroplast, men vi har et bredere perspektiv på det. Det betyr både oljebaserte fiber, og skadelige organiske fibre som kan være behandlet med mye kjemikalier.

Ideen ble tatt videre fra tegnebord til protyping. Men hva skjer etter det?

Pengetom før det ble interessant

– Filteret vi har utviklet var i et mellomstadie, der det så ut til at vi ville gå tom for penger akkurat da ting begynte å ta av, sier Coward. - Vi fikk støtte fra Oslo Kommune til utvikling av prototypen. Vi har fått støtte til kommersialisering av produktet fra Innovasjon Norge, men først skulle vi gjennom en prototyping og testing.

– Så da stod vi der, og så veien foran oss med et stort juv som trengte en bro. Den broen videre fikk vi med støtte fra Handelens Miljøfond, midlene ble tildelt samtidig og nå har vi bygget opp en intern kasse som gjør at vi kan finansiere alle stegene fremover.

CleanOslo sikter seg nå inn på segmentet mellom forbruker og proffe, nærmere bestemt fellesvaskerier, for installasjon av filteret når det er ferdig utviklet. De jobber med flere partnere, og kan nå fokusere på å utviklet et smart og velfungerende produkt med en velfylt kasse som støtte.

Opptil 2 millioner kroner til ingeniør-prosjekter

Handelens Miljøfond deler ut midler til bedrifter som kan sannsynliggjøre at deres ideer bidrar til reduksjon av plast i naturen. Neste runde fokuserer på ingeniør-drevne konsepter og skal dele ut mellom en halv og to millioner per prosjekt.

Har du en smart idé som er klar for realisering? Søk om midler hos Handelens Miljøfond nå!

– Vi er opptatt av reell miljøeffekt og vi ønsker å være en pådriver til at ingeniører engasjerer seg for å løse miljøproblemer knyttet til plast. I denne runden er det mellom fem og ti prosjekter som får midler, og vi har satt som krav at prosjektet skal være en praktisk og mekanisk løsning på plastproblematikken, sier Rasmus Hansson, daglig leder i Handelens Miljøfond.

– I denne omgangen gis det ikke midler til forskning, vi stiller også som krav at det er minimum på pilotnivået og en tidsbegrensning på tre år for prosjektet. Ut over det, er vi veldig åpne for hva som skal foreslås og søknadsprosessen vår er enkel med klare praktiske spørsmål, sier Hansson

Midlene deles ut etter råd fra en jury på seks personer, som vurderer søknadene etter en kvalifiseringsrunde. Rådene fra juryen går så til styret i Handelens Miljøfond som tar den endelige avgjørelsen.

– Vi oppfattet søknadsprosessen som mindre omfattende enn andre prosesser, men vi oppfattet samtidig Handelens Miljøfond som svært profesjonelle før innvilgelse av midler, sier Coward.