Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

– Skal vi lykkes med sirkulærøkonomi må vi lykkes med resirkulering

Leder for Recycling i Hydro Aluminium Metal, Trond Olaf Christophersen understreker at metodene Hydro utvikler for å anvende brukt aluminium direkte i produksjonen av ny aluminium både vil bidra til å øke bruken av resirkulert aluminium, samt senke fotavtrykket til nytt aluminium.
Leder for Recycling i Hydro Aluminium Metal, Trond Olaf Christophersen understreker at metodene Hydro utvikler for å anvende brukt aluminium direkte i produksjonen av ny aluminium både vil bidra til å øke bruken av resirkulert aluminium, samt senke fotavtrykket til nytt aluminium. Nils Vibe-Rheymer
Del
Høyanger, og Hydros øvrige aluminiumverk i Norge, utvikler nå metoder for å anvende brukt aluminium direkte i produksjonen av ny aluminium. Fabrikksjef Arne-Martin Kjærland og Helge Vadheim viser frem brukte høyspentledninger som er klare for resirkulering. <i>Foto:  Halvor Molland</i>
Høyanger, og Hydros øvrige aluminiumverk i Norge, utvikler nå metoder for å anvende brukt aluminium direkte i produksjonen av ny aluminium. Fabrikksjef Arne-Martin Kjærland og Helge Vadheim viser frem brukte høyspentledninger som er klare for resirkulering. Foto:  Halvor Molland

Dersom Norge skal bli et foregangsland innen sirkulærøkonomi er det ikke nok å produsere og bruke mindre. Vi må utnytte mulighetene som ligger i skrap og brukte materialer til å skape nye verdikjeder.

I de siste årene har det vokst frem en stadig større forståelse for at det ikke er bærekraftig å produsere og bruke mer. Et område som fortjener og trenger mer oppmerksomhet i forlengelsen av dette er resirkulering.

Leder for Recycling i Hydro Aluminium Metal, Trond Olaf Christophersen poengterer at resirkulering handler om langt mer enn å sortere og kaste avfall på riktig sted. Det handler om å bruke skrapet til å skape noe nytt og verdifullt, og det handler om å tenke på gjenbruk allerede på tegnestadiet av et nytt produkt.

Aluminiumverket Hydro Høyanger på Vestlandet. Ved å blande inn forbrukerskrap i produksjonsprosessen er målet å redusere klimafotavtrykket ytterligere og samtidig øke den totale mengden aluminium som produseres med 10 prosent. <i>Foto:  Karl Magnus Gudvangen</i>
Aluminiumverket Hydro Høyanger på Vestlandet. Ved å blande inn forbrukerskrap i produksjonsprosessen er målet å redusere klimafotavtrykket ytterligere og samtidig øke den totale mengden aluminium som produseres med 10 prosent. Foto:  Karl Magnus Gudvangen

– Skal Norge lykkes med ambisjonen om å være et foregangsland innen sirkulærøkonomi, må vi utvikle og legge til rette for at man kan velge materialer fra et livssyklusperspektiv.

For å klare det er samarbeid mellom ulike aktører på tvers av verdikjeden avgjørende. Vi trenger resirkulerbare – og helst resirkulerte materialer, som igjen kan tas fra hverandre og gjenvinnes etter endt levetid.

Smartere produksjon 

Aluminium er et eksempel på et materiale hvor nettopp dette er mulig. Når aluminium først er produsert kan det resirkuleres igjen og igjen uten at det går ut over kvaliteten, i tillegg til at det krever kun 5 prosent av den opprinnelige energien når det resirkuleres.

Å produsere mer for mindre og smartere starter allerede på tegnebrettet – opptil 80 prosent av et produkts miljøfotavtrykk bestemmes i designfasen. Vi må øke kunnskapsnivået rundt materialvalg og designere, ingeniører, industriselskaper og andre må samarbeide i en tidlig fase. Vi må gå fra å prate om resirkulering til å gjøre noe med det.

Vi ser nå på vår egen evne til å øke andelen brukt aluminium i produksjonen, slik at vi kan få det tilbake i ‘loopen’.

Trond Olaf Christophersen, leder for Recycling i Hydro Aluminium Metal

Integrert strategi for resirkulering

Daniel Rotheudt og Laurence Puig viser frem brukt forbrukerskrap ved Hydros resirkuleringsanlegg i Luxembourg. I 2016 oppgraderte Hydro anlegget med 15 millioner euro, som gjorde at anlegget kan ta imot mer forbrukt aluminiumskrap, og øker produksjonen til mer enn 100.000 tonn i året. Oppgraderingen vil også redusere energiforbruket. <i>Foto:  Halvor Molland</i>
Daniel Rotheudt og Laurence Puig viser frem brukt forbrukerskrap ved Hydros resirkuleringsanlegg i Luxembourg. I 2016 oppgraderte Hydro anlegget med 15 millioner euro, som gjorde at anlegget kan ta imot mer forbrukt aluminiumskrap, og øker produksjonen til mer enn 100.000 tonn i året. Oppgraderingen vil også redusere energiforbruket. Foto:  Halvor Molland

Som et av Norges største selskaper ønsker Hydro å være en pådriver for at resirkulering kommer høyere opp på agendaen på tvers av ulike sektorer. For oss er ikke resirkulering et miljøtiltak på siden av det vi gjør, det er et sentralt element i vår virksomhetsstrategi.

– Vi ser nå på vår egen evne til å øke andelen brukt aluminium i produksjonen, slik at vi kan få det tilbake i ‘loopen’, sier Christophersen.

Hydro har sterke baser for resirkulering både i Europa og USA. Vi ønsker å vokse i denne delen av virksomheten fremover, og har en ambisjon om å doble vår årlige resirkuleringskapasitet for brukt skrap (Post Consumer Scrap) på 100.000 tonn per år. Like viktig jobber vi på tvers av verdikjeden av resirkulert aluminium, fra skrap til utvikling og produksjon av vår voksende portefølje av produkter og løsninger for den sirkulære økonomien.

I Norge utvikler vi metoder for å resirkulere aluminium direkte i produksjonen av primæraluminium ved de norske aluminiumverkene, noe som både vil ytterligere redusere det allerede bransjeledende klimafotavtrykket fra norsk primæraluminium og øke produksjonen ved å anvende brukt aluminium.

Hydros resirkuleringsovn i Neuss i Tyskland. <i>Foto:  Michael Rennertz</i>
Hydros resirkuleringsovn i Neuss i Tyskland. Foto:  Michael Rennertz

Tør å se på egne planer

– Vi tror det er essensielt med tettere dialog i Norge for å kunne akselerere overgangen til en sirkulær økonomi, og for å få til dette må vi gå fra å prate om resirkulering – til å gjøre noe med det, understreker Christophersen.

– Vi ønsker flere gode ideer og mer samarbeid – for vi mener Norge har en god posisjon til å ta en posisjon i forlengelsen av den grønne økonomien.

I Norge har vi kompetansen, ferdighetene og den brede teknologiske forståelsen som er nødvendig for å drive frem utviklingen av sirkulære løsninger for den sirkulære økonomien og dermed kombinere lønnsomhet og bærekraft.

Vi tar gjerne en dialog med aktører og interessenter som allerede har lagt en strategi for sitt resirkuleringsarbeid eller ønsker å høre mer om hvordan det kan gjøres.

Organisasjoner og selskaper må tørre å utfordre seg selv rundt resirkulering, både fordi det ligger forretningsmuligheter der og fordi det som med all annen bærekraft vil gå fra å være noe som er fint å ha til noe man må ha.

 

Var denne artikkelen nyttig?

Les flere artikler fra Hydro