Ny E18 gjennom Bærum prosjekteres raskt og effektivt med ny teknologi
Snart går startskuddet for byggingen av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Dette er den første delstrekningen i den mye omtalte E18 Vestkorridoren. Allerede i november starter forberedende arbeider på Ramstadsletta.
En årsdøgntrafikk på opptil 90.000 kjøretøy gjør dette til en av landets mest trafikkerte vegstrekninger. Den preges av køer, ujevn trafikkavvikling og ulykker. Vegsystemet trenger modernisering. Ny tunnel under Høvik og lokk ved Stabekk og Strand vil skjerme lokalbefolkningen for støy og forurensning, og løsningene skal sikre bedre framkommelighet og sikkerhet for samtlige trafikanter.
Første etappe av E18 Vestkorridoren skal stå ferdig høsten 2027, og skapes ved hjelp av moderne, innovativ prosjekteringsmetodikk. De involverte rådgivende ingeniørselskapene har tatt i bruk nye metoder og verktøy for modellering og parametrisk design.
Alle fag på plass i modellen
Sentralt i arbeidet er en felles modell, basert på skyløsningen Quadri fra Trimble. Quadri-modellen er hele tiden er oppdatert, slik at alle fag mottar endringer direkte i skyen og synkroniseres fortløpende. Dette gir kontinuerlig tverrfaglig kontroll underveis i prosjekteringen.
Tidligere var det kun fagene veg og VA som kunne jobbe mot en slik felles modell. Nå støtter Quadri også Tekla, Autodesk Revit og Rhino Grasshopper, i tillegg til Novapoint, slik at konstruksjon, landskap, geoteknikk og masseberegning på tvers av fag også er med i den tverrfaglige modellen.
– Vegene prosjekteres i Novapoint, og andre fag benytter disse vegmodellene som basis når de prosjekterer sine modeller i sitt verktøy. Modelleringen fra alle fag gjøres tilgjengelig i tverrfaglig Quadri-modell, som også er enkelt tilgjengelig på web. Vi modellerer med fokus på byggbare modeller. Tverrfaglig modell på web er basert på de samme modellene som skal benyttes som arbeidsgrunnlag når det senere skal bygges.
Det sier sivilingeniør Andreas Bjune Kjølseth i Aas-Jakobsen. Aas-Jakobsen har kontrakt på prosjektering av E18 Lysaker-Ramstadsletta, og Kjølseth jobber med BIM-koordinering og utvikling av nye metoder og verktøy for modellering med parametrisk design.
E18-prosjektet har svært mange interessehavere. Derfor er det nyttig at de nye metodene gjør det mulig å teste ut forskjellige løsninger raskere enn tidligere. Før kunne det gå uker mellom hver gang endringer ble presentert i et prosjekteringsmøte. Nå kan modellen bli oppdatert flere ganger daglig, og rundt 40 personer blant de involverte aktørene har tilgang til datasettet til enhver tid.
Store endringer svært raskt — uten kollisjoner
– Den virkelig store styrken med de verktøyene og metodene vi bruker, er at vi kan gjøre store endringer på kort tid, forteller sivilingeniør Rune Rian i ViaNova Plan og Trafikk. ViaNova har ansvar for vegprosjekteringen, geometri og VA i prosjektet, og Rian er fagansvarlig for vegprosjektering.
I sommer fikk de en bestilling som på å ta en tidligere planlagt bussveg ut av prosjektet, og gjennom august og september fikk de det derfor travelt med å omprosjektere i tråd med dette.
Rian viser fram den oppdaterte modellen og noen av endringene de har gjort. En bussveg som opprinnelig kom ut av en tunnel, en stor bussholdeplass og en bro over E18 med et tunnelsystem videre, er erstattet av nye løsninger.
Vi hadde ikke hatt sjans til å gjøre disse endringene like raskt for noen år tilbake.
Rune Rian, ViaNova Plan og Trafikk
– Her ble det gjort store endringer på kort tid. Vi hadde ikke hatt sjans til å gjøre disse endringene like raskt for noen år tilbake, sier Rian.
Kjølseth forteller om hvordan de nå benytter modellering med parametrisk design for å endre konstruksjoner i prosjekteringen raskt:
– Det er som regel behov for en del iterasjoner for å få de gode tverrfaglige løsningene på plass. Det er mange fag å ta hensyn til, og at hver iterasjon tar kort tid er veldig viktig. For å kunne gjøre endringer raskt, har vi parametriserte modeller for nesten alle konstruksjonene i prosjektet. Dersom veggeometrien endrer seg litt uten at brukonseptet endres, går oppdateringene av BIM-modellen for brua svært raskt hvis man har en god parametrisk modell, sier han
Færre kollisjoner og bedre kvalitet
Med alle fag oppdatert og involvert hele tiden, blir det også færre kollisjoner og bedre kvalitet på sluttproduktet. Siden det er raskt å teste ut ulike løsninger, og lett å sjekke om det passer sammen, finner man de beste løsningene for dette kompliserte vegsystemet, til beste for samfunnet.
– Det vil jo ikke lenger skje at noen plasserer en mast oppe i en VA-kum, for å si det sånn, sier Rian, og får støtte fra sivilingeniør Kari Spildo i Aas-Jakobsen:
– Om vi ikke oppdager kollisjoner med en gang, så oppdager vi det raskere nå enn tidligere. Vi har fokus på enkel tilgang til modellen også for de som ikke prosjekterer, da de har andre perspektiver som kan bidra. Vi bruker web-løsningen i Quadri til innsyn i modellen, sier Spildo, som er fagkoordinator og fagansvarlig for konstruksjon i prosjektet.
Oppdragsgiver Statens vegvesen, som lenge har vært pådriver for modellbruk, er tilfreds med leveransen så langt. BIM-koordinator Marius Fidje Hope leder arbeidet med implementering av modellbasert prosjektgjennomføring, og har ansvar for å påse at leveranser av modell er i henhold til bestilling.
– Jeg er imponert over den siste runden der, hvor busstraseen ble fjernet, og over hvor raskt det ble endret og hvor raskt vi så endringene i web-løsningen. Allerede nå ser det bra ut, visualisert for oss. Jeg tror nok også at dette ville ha tatt vesentlig lenger tid for bare få år siden, sier han.
Svært detaljert gravemodell
I et tettbygd område som dette er det begrenset fleksibilitet hva gjelder graving og massehåndtering. Det er trangt om plassen og mange fag som overlapper hverandre. Prosjektet har mange konstruksjoner, i tillegg til vegkroppen og grøfter. Derfor legges det mye arbeid i en svært detaljert gravemodell som brukes til masseberegninger og maskinstyring hos entreprenøren. Dette har ingeniør Espen Aass i Aas-Jakobsen ansvaret for:
– Det er utrolig mange flater som skal genereres og beregnes, men vi får til en veldig bra gravemodell som viser avtrykk av konstruksjoner, vegmodeller, landskap, geoteknikk osv, og vi kan skille på de forskjellige fagene, forteller han.
For å klare å generere gravemodellen, brukes Novapoint. Resultatet fra Novapoint hentes inn i Rhino Grasshopper, hvor mengdeberegningen gjøres. Hver gang det er endringer i grunnlagsfilene, oppdateres gravemodellen og synkroniseres med Quadri-modellen og videre ut til Rhino Grasshopper. Modellen vil gjøre det enklere for entreprenøren sammenlignet med tidligere leveranser, der grunnlaget gjerne ble levert hvert fag for seg, og ofte med overlapp.
– Det blir vanskelig å beregne mengder når man ikke har kontroll på hvor skillet går mellom veg og konstruksjon, men her sørger vi for at det er enklere å ha kontroll på at alt er tatt med, avslutter Aas.
