_logo.svg.png){kind=logo}
Blockchain kan gjøre norsk havbruk mer effektiv
Blockchain (blokkjede) er etterhvert et godt kjent begrep, men det har i stor grad vært forbeholdt internettkyndige brukere som har fokusert på det teknologiske aspektet.
Men kan blockchain ha en mer jordnær og samfunnsnyttig funksjon? Kan man bruke blockchain til å modernisere tradisjonelle norske næringer som havbruk?
Blockchain sørger for at digitale transaksjoner blir lagret, kryptert og logget. Nye transaksjoner blir lagret i blokker, der hver nye blokk har referanser til alle tidligere transaksjoner. Alle blokkene er lenket til hverandre, systemet er desentralisert og det er lett å verifisere transaksjonene. Det har potensiale til å endre mange eksisterende næringer.
– Norsk havbruk vil kunne dra nytte av såkalt adgangsbasert blockchain, der medlemmer bestemmes på forhånd, og kun de utvalgte medlemmene har tilgang, sier Tonje Foss, regionsdirektør i Atea.
Industri med behov for effektivisering
Norsk havbruk kan være en uoversiktlig industri. Man følger ikke alltid en konkret plan, det er få etablerte standarder, mye gjøres manuelt, og det hele består av mange små aktører som ikke alltid er like flinke til å snakke sammen. Det finnes så mange datakilder i silobaserte systemer, det er ofte vanskelig å få tatt ut og sammenstilt dataene slik at næringen kan dra nytte av dem. Blockchain kan gjøre det hele langt mer effektivt både for bransjen og for forbrukerne, mener Tonje Foss.
– Blockchain er veldig godt egnet til prosesser som har lange verdikjeder. Laksens verdikjede består av mange ledd, og det er mange faktorer som spiller inn på hver enkel prosess, for at fisk med god kvalitet skal havne i disken. Det handler om å få kontroll på verdikjeden på den mest effektive måten, sier Foss.
– Blockchain kan være et middel til å få bedre prosesser, fordi det gjør det mulig å legge sammen informasjonen fra de aktuelle prosessene. Ulike aktører i verdikjeden kan få tilgang til de blokkene med informasjon de trenger – og det er mye informasjon i laksenæringen. Blockchain kan skåne konkurranseutsatt informasjon ved at kun de som trenger å vite hver del av informasjonen får tilgang til den. Speditøren, for eksempel, kan få vite når fisken forlot merda, men han trenger ikke vite hva slags lusebehandling den har fått, forteller hun.
Nyttig for oss alle
Samtidig er det viktig å presisere at blockchain ikke bare er en mystisk teknologi som kommer produsentene til gode. Også vi som kjøper fisken kan dra nytte av en slik løsning.
– For forbrukere handler det om at maten er trygg, at man vet hvor den kommer fra. Folk blir mer og mer opptatt av historien til fisken. Blockchain gjør det umulig å manipulere informasjon, så når du først har lagt inn data, er den der for alltid. Derfor er blockchain bra for alle transaksjoner der man ønsker tillit til alle ledd, som for eksempel betalingstransaksjoner i bank eller sporing av laksens ferd fra klekkeri via oppdrett til foredling, spedisjon og detaljhandel. Ved kontroll over verdikjeden kan ikke minst forbrukeren også se at ting er gjort på en forsvarlig måte, blant annet med tanke på miljøhensyn og bærekraft, sier Eskeland Foss.
Til slutt er det en fordel for det offentlige at en slik teknologi blir tatt i bruk. Mye av rapporteringen innenfor havbruk gjøres bokstavelig talt med penn og papir, og med et apparat hos både oppdrettere og det offentlige som manuelt må håndtere dataene. Det gjør det vanskelig for departementer å hente ut nødvendig data etter behov.
– Det ville vært veldig tidsbesparende for et departement å kunne få skreddersydd tilgang til nødvendig data. I dag må det offentlige be om data, noen må lage rapporter, sende dem over, og noen må ta dem i mot og behandle dem. Teknologien gjør det mulig å gi tilgang, slik at myndighetene kan hente det de trenger av data fra de forskjellige fiskeriene eller andre ledd. Å dele data på denne måten ville vært veldig tidsbesparende for alle ledd, forteller Tonje Foss.
Tingenes internett
Å få flest mulig aktører i en verdikjede på «leddene» i en blockchain vil altså redusere det manuelle arbeidet betraktelig. Hvis aktører som tollvesenet, fiskerier, transportører, selgere og andre kunne få tilgang til nødvendig data på en automatisk og sikker måte, ville det løst mange av utfordringene bransjen i dag sliter med. Økende bruk av tingenes internett og sensorer vil også bidra til effektiviseringen.
– En blockchain i laksenæringen kan samle inn mengder av data fra ulike kilder, slik at den vil kunne inneholde informasjon fra hele verdikjeden. Fra genetikk og antall egg, gjennom detaljer om produksjon, vaksinering, lusebehandling og pakking, videre til transportdetaljer, informasjon om viderefordeling og distribusjon, og til slutt nøyaktig sted og dato for salg. Alt dette vil være kryptert, sporbart og bekreftet, noe som til slutt både produsenter og kunder vil tjene på, sier Foss.
Å bruke blockchain på denne måten er absolutt nytt og ganske uprøvd. Foss viser til forsøk gjort av det danske shippingselskapet Maersk, som jobber med omfattende logistikk verden rundt. Selskapet prøver ut blockchain sammen med IBM, og kan vise til gode resultater.
– Vår rolle i Atea er å vise hvilke muligheter som finnes på teknologisiden. Vi vil koble kunder og teknologi sammen, for så å finne frem til den beste løsningen for alle parter. Det er så mye ny teknologi som er tilgjengelig, og vår rolle er å være rådgiver der. Blockchain er bare en av de nye mulighetene, det er mange valg man står overfor når man skal digitalisere seg i dag. Blockchain er veldig nytt og få har kommet i gang med det, så det handler om å vise kundene hvilke muligheter det gir, sier Tonje Foss.
