Disse bransjene vil først merke KI-effekten

Under årets brAIn-konferanse i Oslo 26. november vil eksperter innen kunstig intelligens (KI) samles for å dele innsikt og erfaringer om hvordan KI påvirker ulike sektorer.

Blant dem er Torbjørn Bull Jenssen, leder av kryptobørsen K33, som mener at kunstig intelligens vil endre hele arbeidslivet totalt. Han trekker frem flere eksempler på bransjer der KI-revolusjonen raskt vil slå inn:

– Advokatbransjen og designerbransjen, samt programvareselskaper, er der man virkelig kommer til å merke dette først. I tillegg vil også konsulentbransjen, spesielt de som skriver rapporter og driver oppdragsforskning, oppleve betydelige endringer.

Arbeidskraft erstattet over natten

Bull Jensen er overrasket over hvordan store språkmodeller som ChatGPT i hans eget selskap har gjort det mulig å erstatte visse typer arbeidskraft nærmest over natten.

– Alt av standardiserte avtaleverk, arbeidskontrakter og enkle kjøps- og salgsavtaler har gått fra noe vi hyrer inn advokater for å gjøre, til at vi bruker KI til å generere et utgangspunkt, forklarer han.

– Vi har nok intern kompetanse og erfaring til å gjøre den siste kvalitetssjekken selv.

Han nevner også hvordan utviklere har blitt mer effektive ved at KI akselererer enkle programmeringsoppgaver.

– Jobben med å være IT-arkitekt og tenke konseptuelt rundt hva du skal sy sammen, blir mye viktigere. KI kan ta seg av de mindre deloppgavene og levere dem ferdig, sier han.

Automatisering og nye muligheter

Bull Jensen trekker også frem et eksempel fra K33, der en porteføljeforvalter har automatisert prosessen med å hente inn og oppsummere podkaster.

– Han har brukt KI til å skrive koden for å koble sammen ulike verktøy: hente inn podkaster via RSS-feed, transkribere dem til tekst, og deretter generere en daglig oppsummeringsrapport i ønsket format.

Dette er oppgaver som tidligere ville krevd betydelig manuell innsats, men som nå kan automatiseres og effektiviseres ved hjelp av KI.

Bull Jensen understreker at terskelen for å komme i gang med KI i en bedrift er lav, siden KI i stor grad kan implementeres av hver enkelt medarbeider.

– Tidligere krevde digitalisering store systemoppbygginger og koordinerte løft, men mange av anvendelsesområdene for KI kan tas i bruk lokalt, sier han.

– Dette er ikke så mye et spørsmål om hva vi gjør i Norge. Det handler mer om hva jeg gjør, hva mitt selskap gjør, og hva min arbeidsgiver gjør.

Økte forskjeller og et arbeidsmarked i endring

Bull Jensen tror at KI på sikt kan føre til større økonomiske forskjeller.

– KI er en direkte konkurrent til arbeidskraft og øker kapitalavkastningen. Flere bransjer kan få en dynamikk der du trenger færre ansatte, som kanskje tjener gode penger per ansatt, men hvor total avlønning til arbeidsstokken som helhet faller, sier han.

I lys av dette understreker Bull Jensen at det er viktig å maksimere fordelene og minimere de negative konsekvensene ved KI-teknologien. Han tror at vi fremover vil se stadig flere som tar i bruk KI i alle sektorer, men at de store samfunnsendringene skjer i en fem- til tiårs horisont.

– Jeg tror vi følger det kjente mønsteret der man overvurderer hvor langt man kommer på to år, og undervurderer hvor langt man kommer på ti. 

brAIn-konferansen 26. november er en viktig arena for å utveksle kunnskap og erfaringer på KI-fronten. Etter en felles start deles det inn i fire parallellsesjoner: Samferdsel, Telekom, Finans og Energistyring.