Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

En KI-drevet teknologiutstilling for «deg»  

Utstillingens inngangsparti, der du kan sette opp en egen løype med hjelp av KI.
Utstillingens inngangsparti, der du kan sette opp en egen løype med hjelp av KI. Foto: NTM/Lars Opstad
Del
Produsert av TUM Studio

Teknisk museum på Kjelsås er et kjent og kjært mål for teknologiinteresserte i alle aldre. Museet lar deg oppleve temaer som teknologi, industri, naturvitenskap og medisin.

Titusener av spennende teknologi-gjenstander

Det er enkelt å være entusiastisk for museets utstilling om tele- og datakommunikasjon, kalt I/O.

 

Dette er tele- og datautstillingen I/O

Kurator ved Teknisk museum, Dag Andreassen forteller at den nye utstillingen er samlingsbasert, det vil si at den består av totalt 30-40.000 gjenstander, og av disse er rundt 300 som er valgt ut til å være utstilt til enhver tid. Det betyr at gjenstandene kan roteres og byttes ut enkelt. Hele utformingen av utstillingen er slik at det er fysisk ukomplisert å ta gjenstander inn og ut av montere.

Se video fra teknologiutstillingen her

Andreassen forklarer litt mer om tanken bak utformingen av utstillingen:

– Når man planlegger en utstilling, er det vanlig å tenke på hvilken rekkefølge man plasserer gjenstandene i, gjerne enten kronologisk eller tematisk. Det vi har gjort her er å sette gjenstandene hulter til bulter, og heller bruke kunstig intelligens til å veilede besøkende og skape en sammenheng.

Han presiserer at det er fullt mulig å utforske gjenstandene uten veiledningen, i egen rekkefølge. 

– Dette er jo den vanlige måten å bruke museumsutstillinger på. Folk går fra skap til skap i eget tempo, titter på forskjellige ting og snakker sammen. Men vi har også en kuratert måte å fortelle historie på.

Tilpass utstillingen til dine interesser

RFID-pinnene er plassert ved inngangen til utstillingen. <i>Foto:  NTM/Lars Opstad</i>
RFID-pinnene er plassert ved inngangen til utstillingen. Foto:  NTM/Lars Opstad

Det starter med at du plukker med deg en RFID-pinne ved inngangen, og bruker en skjerm til å logge deg på utstillingens KI. Du svarer deretter raskt på noen spørsmål om deg selv og dine interesser, så opprettes en avatar og en tematisk løype som tar dem gjennom utstillingen, basert på data du gir fra deg (det samles ikke inn personopplysninger).

Løypene er tematisert ut fra for eksempel alder, tema eller interesser. Det kan for eksempel være design, deregulering av televerket på 90-tallet eller gjenstander som ligner på dyr, som barn synes er morsomt. Det er jo tross alt et familiemuseum. Poenget er at én gjenstand kan fortelle mange historier.

Husker du noen av disse datamaskinene? <i>Foto:  TUM Studio</i>
Husker du noen av disse datamaskinene? Foto:  TUM Studio

En Mac i utstillingen, presenteres både som et designobjekt, som datahistorie, og som en datamaskin som tilhørte Kristen Nygaard, som var en anerkjent professor i informatikk - og motstander av norsk medlemskap i EU. På denne måten kan Macen kobles opp mot både teknologihistorie og politikk.

Datahistorie, spill og mobiltelefoner

Retro-spill og cosplay er et viktig element av dataspill-kultur. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Retro-spill og cosplay er et viktig element av dataspill-kultur. Foto:  TUM Studio

Utstillingen har flere hovedområder, med fokus på blant annet telekommunikasjon, fra morse til smarttelefon, datahistorie, fra hullkortmaskin til KI, man kan se den tekniske samlingen til NRK, eller utforske en dataspillhistorisk samling.

– Det siste har vi hatt lite av tidligere, men nå har vi fått hjelp fra The Gathering-sjefen og hans kontaktnettverk, og har gjort en stor innsamlingsjobb der, sier kuratoren.

Når du er ferdig med løypen, kan du gå inn i den såkalte Reaktoren, der «KI-monsteret» oppsummerer hva du har likt, hvordan du har reagert, og det kan settes i gang en diskusjon styrt av kunstig intelligens.

Det første TV-studioet til NRK. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Det første TV-studioet til NRK. Foto:  TUM Studio

Vi kan være stolte av norsk teknologiutvikling

Dag Andreassen trekker frem flere unike gjenstander som stilles ut i den nye avdelingen:

– Vi har alt fra den første datamaskinen til Norsk Data, til en ny, norskutviklet KI-brikke som skal gjøre utregninger mer effektive og raskere.

– Vi viser frem et norsk nettbrett som ble utviklet ti år før iPad, den første, analoge maskinen til Statistisk sentralbyrå som ble hentet inn fra USA, telefonkiosk, industrirobot, og en rekke gamle innovasjoner til NRK som gjorde det mulig å ringe inn direkte på lufta, avslutter Andreassen.

Yngre besøkende som ikke er kjent med analoge telefoner synes det er veldig morsomt å prøve det ut i praksis, sier Dag Andreassen. <i>Foto:  TUM Studio</i>
Yngre besøkende som ikke er kjent med analoge telefoner synes det er veldig morsomt å prøve det ut i praksis, sier Dag Andreassen. Foto:  TUM Studio

Utstillingen preges av mye interaktivitet. Det er satt opp analoge telefoner der du ringer til hverandre, spill, tegneoppgaver som KI kan analysere eller en robot som kan programmeres. Det som også er interessant er at man kan søke opp gjenstander som ikke er stilt ut, og se dem på en skjerm. Museet vil deretter vurdere å ta frem de mest populære gjenstandene som søkes opp.

Design av Snøhetta

Hele utformingen av utstillingen er gjort i samarbeid med Snøhetta arkitektkontor.

– De kom inn ganske tidlig i utviklingskonseptet. Vi strippet ned hele gulvet, og ville ha det åpent slik at vi kom tett inn på selve bygget rundt. Vi ville at hele etasjen skulle snakke med helheten i museet. Snøhetta redefinerte det konseptet, og var med og realiserte en programerbar og interaktiv utstilling, nevner Dag Andreassen.

I/O har også fått oppmerksomhet i utlandet.

– Her kan hele familien «nostalgireise» tilbake i tiden, og vi legger opp til å dele erfaringer og lære om teknologiens betydning i vår verden, avslutter Dag Andreassen.

Barn i alle aldre får gode muligheter til å lære om teknologi. <i>Foto:  NTM/Lars Opstad</i>
Barn i alle aldre får gode muligheter til å lære om teknologi. Foto:  NTM/Lars Opstad
Bli bedre kjent med informasjons- og kommunikasjonteknologi
Var denne artikkelen nyttig?