Neste steg: kombinasjonen av KI og robotikk vil endre måten vi jobber på

På årets brAIn-konferanse i Oslo 26. november vil eksperter innen kunstig intelligens (KI) samles for å dele innsikt og erfaringer om hvordan KI påvirker ulike sektorer. 

Blant dem er Lillian Røstad, daglig leder i Simula Research Laboratory. Hun deltar i et panel som vil diskutere hvordan KI er i ferd med å transformere både næringsliv og samfunn. Men hvor er effektivitetsgevinstene ved bruk av KI størst?

Røstad understreker viktigheten av å se på KI som en assistent til mennesker, snarere enn en erstatning. Hun nevner eksempler innen medisinsk teknologi, hvor KI kan øke både presisjon og effektivitet. 

Diagnostisering ved hjelp av bildegjenkjenning 

Et slikt eksempel er startupen Augere Medical, som har utviklet teknologi for å identifisere forstadier til kreftpolypper i tarmen ved hjelp av bildegjenkjenning.

– Den erstatter ikke legen, men fungerer som en assistent til legen og gir høyere presisjon og kvalitet, forklarer Røstad.

– Teknologien er nå på et nivå hvor den er bedre enn leger med lite eller middels erfaring, og på høyde med en ekspert.

Dette fører ikke nødvendigvis til færre jobber, men gir mulighet til å redusere køer og øke effektiviteten. Tilsvarende teknologi brukes i Danmark for tolkning av MR-bilder, hvor KI samarbeider med leger for å forbedre diagnostiseringen.

Mens tidligere teknologiske revolusjoner ofte påvirket fysiske og mindre utdanningskrevende jobber, påvirker KI i større grad kognitivt avanserte yrker. Dette inkluderer forskere, journalister og offentlige ansatte som jobber med analyse og utredning.

– Enhver som jobber med å lese og analysere store mengder informasjon kan dra nytte av KI, sier Røstad.

– Leger som raskt trenger overblikk over pasientens historikk, eller journalister som skal sette seg inn i komplekse saker, kan få stor hjelp av generativ KI.

Utfordringer med regulering og aksept

Røstad påpeker at det er viktig å tilpasse reguleringer og krav slik at vi kan utnytte KI-ens potensial uten å hemme innovasjonen.

– Reguleringstrykket er ekstremt, spesielt fra EU, sier hun.

– Det er viktig med regulering, men vi kan ikke vente til vi har full kontroll på alle sider av teknologien før vi tester den ut.

Hun uttrykker bekymring for at Norge kan falle bakpå dersom vi ikke finner balansen mellom nødvendig regulering og praktisk anvendelse. Aksept og forståelse for teknologien er essensielt for å lykkes.

For å integrere KI i organisasjoner, mener Røstad at ledelsen må ha kompetanse og vilje til å se helheten og identifisere områder hvor KI kan ha effekt.

– Teknologien alene er ikke nok; for å få ordentlig effekt må folk ta den i bruk og akseptere endringene, understreker hun.

– Man undervurderer kanskje det menneskelige aspektet.

Fremtiden: Robotikk og KI

Røstad er spesielt begeistret for kombinasjonen av robotikk og KI, og hvordan dette kan revolusjonere ulike bransjer.

– På grunn av læringsevnen til de nye modellene klarer roboter å tilpasse seg nye miljøer og utføre oppgaver på en mer fleksibel måte, sier hun.

– Det fysiske smelter sammen med det digitale, for eksempel får vi bedre assistanse for mennesker med ulike utfordringer.

Dette kan ha stor betydning i alt fra industrien til helsevesenet, hvor roboter kan fungere som fleksible hjelpere i ulike settinger.

En arena for inspirasjon og læring

Med mange spennende utviklinger innen KI er brAIn-konferansen 26. november en viktig arena for å dele kunnskap og erfaringer. Etter en felles start på dagen deles det inn i fire parallellsesjoner: Samferdsel, Telecom, Finans og Energy management. 

Røstad håper at deltakerne vil få høre konkrete eksempler og historier som kan inspirere til praktisk anvendelse i egne organisasjoner.

– Det begynner å komme stadig flere gode eksempler, og jeg håper konferansen klarer å gå et hakk ned fra overskriftsnivå til å belyse KI i praksis, avslutter hun.