En nettsky gir laksen et godt liv i merden og sparer milliarder

Del

– Det handler ikke om å putte enda en dings i merdene til fisken.
Trond Henriksen

I rekordfart bygges havbruksnæringen opp i store deler av Norge, og innovasjonene står i kø for landets nest største eksportvare. Midt i det hektiske forretningseventyret til havs står ett firma og samler trådene for å enda raskere kunne føre innovasjonen til markedet.

– Det handler ikke om å putte enda en dings i merdene til fisken. Mange røktere og driftsansvarlige mener ofte at jo mer du har oppe i merden, desto mer stresset blir fisken. Det øker risikoen for fiskedød og senker kvaliteten, sier Trond Henriksen på Ateas kontor i Trondheim. Der leder han IT-strategien for havbruk.

– Slik det er nå, har vi en rekke ulike systemer som følger laksen helt fra det genetiske opphavet til den slaktes og sendes til kunden. Utfordringen er at ingen av disse systemene snakker sammen, og få av dem snakker i dag med eksterne systemer, som værmeldingene. Der ligger det store muligheter for den bedriften som klarer å sy sammen løsningene, sier Henriksen.

Hos Atea har den fragmenterte verdenen av systemer nå gradvis blitt knyttet sammen til én nettskyløsning.

Forutser lakselus

Trond Henriksen i Atea. Foto: Wil Lee-Wright

Et av de store problemene som plager oppdrettsbransjen er den velkjente lakselusa. Bransjen har til nå fokusert på løsninger som er reaktive, som å mekanisk vaske vekk lusa eller til og med skyte den med undervannslaser.

– Vi vil gi bransjen et solid verktøy som drastisk kan forbedre fiskevelferden i merdene. Det kan vi gjøre ved å analysere store datasett som kan gi forvarsler på når lakselusa har gode forhold, basert på data fra systemer som i dag ikke snakker sammen, forteller Henriksen.

For eksempel kan programvare som FishTalk som overvåker de enkelte oppdrettsanleggene, og detaljerte værdata fra Meterologisk Institutt integreres i Ateas skyløsning for havbruk. Og kanskje kan skyløsningen fikse mer enn bare luseproblemet. Den kan bedre omdømmet til bransjen, og føre til enorme besparelser.

Selv enkelte deler av løsningen, som forebygging av lakselus, kan i seg selv bidra til at næringen henter inn enorme besparelser.

– I dag taper næringen store deler av omsetningen på lakselus alene, så om vi klarer å redusere tapet fra lakselus med 20 prosent raskt er det alene en enorm innsparing i en industri som omsetter for 100 milliarder kroner årlig, sier Henriksen.

Hvor mye fisk finnes i havet?

– Det er ikke like lett å vite som man skulle tro, for å vite nøyaktig hvor mye laks som er i merdene har til nå ikke vært mulig. Differansen mellom det man tror man har i merden og det faktiske resultatet etter slakting må ofte veies opp med kjøp av laks i markedet for store verdier, forklarer han.

Å vite nøyaktig hvor mange fisk som er i hver merde, eller den totale «biomassen» i en merd, vil være et stort fremskritt for havbruksnæringen.

– De ulike støttesystemene til næringen snakker ofte ikke godt nok sammen, om de gjør det i det hele tatt. Vi ser imidlertid at det er mulig å gjøre ganske nøyaktige beregninger dersom du sammenstiller dataene fra de ulike målepunktene. Industrielle produksjonssystemer og administrative systemer genererer mye data. Samstiller vi dette med data fra slakteprosessen, kan vi anslå biomassen ganske nøyaktig, forteller Henriksen.

En stor fordel med en slik løsning er at alt kan gjøres uten å måtte forstyrre fisken noe mer enn nødvendig, som øker kvaliteten.

– Alle oppdrettere har allerede kameraovervåkning i merden. I dag brukes bildene stort sett til å beregne mengden fôr. Andre sensorer kan for eksempel oppdage rømming, men ved å bruke disse sensordataene samstilt med hverandre oppnår vi så mye mer, sier han.

Kontroll fra fødsel til middagstallerken

Mengdene fisk som transporteres i Norge, hovedsakelig til eksport, er enorme og økende. Hvert døgn kjøres det rundt 350 til 400 lastebiler fulle med fisk rundt i Norge. Norsk laks har god kvalitet, men denne kvaliteten forringes raskt dersom kjølingen ikke er god nok på laksens reise fra havet til middagstallerkener verden over. Oppdrettsnæringen ligger i forkant av utviklingen, og finner stadig nye måter å levere laks som holder den ypperste kvalitet, på den mest effektive måten.

– Akkurat i disse dager begynner flere å levere fisk med en metode der man superkjøler laksen, så den blir kald nok til å være sitt eget kjøleelement, forklarer Henriksen.

– Med de tallene vi har i dag, ser vi at det er enorme summer å spare for næringen.
Trond Henriksen

Superkjøling av laksen innebærer at laksen holder en temperatur på -1,5 grad, og sammen med vennene sine i kassen med fisk holdes temperaturen så lav at behovet for utvendig kjøling reduseres. Det gjør at transportfirmaene spare betydelige summer og ressurser på å transportere laksen, ettersom de slipper å kjøre rundt med masse is, uten at det går utover kvaliteten.

– Når laksen er superkjølt er den ikke nedfrosset. Den er fremdeles fersk, og dermed svært sensitiv for temperaturøkning. Med Ateas sammenslåing av de ulike datakildene kan vi beregne hvilke ruter lastebilen bør ta for å unngå varmen, og samtidig overvåke laksen i bilen, forteller Henriksen.

Overvåkningen av forholdene i bilen utføres av et dusin sensorer på ulike steder i lasterommet, som så sender dataene videre til transportfirmaet. Dermed sikres kjølekjeden, og laksen kommer fersk og fin frem til kunden.

Sparer raskt milliarder

Det er ikke så mange som tenker over den enorme størrelsen norsk havbruk har fått over de seneste årene internasjonalt.

– Med de tallene vi har i dag, ser vi at det er enorme summer å spare for næringen om de ulike systemene snakker bedre sammen. Det kan gjøres relativt raskt fordi teknologien er der. Vi satser på å ha vår havbruksløsning klar i løpet av året, og da kan næringen ta den i bruk, avslutter Henriksen.