Klikk deg rundt: Dette betyr «smart by» i praksis

Tingenes internett i praksis kan gjøre fantastiske ting.

Del

Mektige teknologiaktører som IBM, Microsoft eller Cisco har også lenge vært opptatt av å snakke om fordelene med tingenes internett, smarte byer og sammenkoblede enheter. Det skal likevel sies at det ofte blir fokusert på teknologiene rundt, mens den bredere, folkelige relevansen blir kanskje litt glemt.

– Vi er nødt til å snakke mer om potensialet av elementene innen IOT. Mange forstår ikke mulighetene for verdiskapning det gir, sier Thomas Sjøberg, som er produktsjef for IoT, altså tingenes internett, hos Atea.

Det store bildet

Smarte byer høres ambisiøst ut, men det er oppnåelig: Det finnes allerede mange sensorer der ute, det som trengs er å samle all dataen og tolke den skikkelig.

Som et overordnet eksempel bruker Sjøberg konseptet med smarte byer. Et stikkord som ofte blir nevnt, men vet de fleste av oss hva som egentlig er brikkene som vil utgjøre et slikt konsept?

– Tenk at vi kobler sammen elementer som trafikkbildet, renovasjon, vann og avløp, samt diverse tjenester til innbyggere. På toppen av dette kommer næringsbildet. For eksempel intelligente skilt, og andre løsninger som analyserer bybildet, ser på hvordan folk beveger seg gjennom gågatene, hvordan de handler, hvor de stopper.

Innsamling av data gjøres gjennom diverse sensorer og nettverk, og deretter blir dataen tolket. Og resultatet kan være for eksempel at astmatikere får en melding på telefonen om at luftkvaliteten i byen er dårlig, samtidig som avgiftene i bomringen justeres for å redusere trafikken.

– Dataene gir oss innsikt, som kommer tydelig opp på en app eller et dashboard på datamaskinen. På denne måten er det lett å se hva man har oppnådd av effektivisering, sier Sjøberg.

Sjøberg presiserer at Ateas rolle er å være en strategisk og profesjonell rådgiver som ser behovet mellom mennesker og teknologi, hvor effektive løsninger støtter samfunnsutviklingen.

– Det vi kaller for Atea Digitale Plattform innebærer at vi har tilgang på teknologi fra de store selskapene som Cisco, IBM og Microsoft. Kombinasjonen av disse sikrer en dynamisk og innovativ tilnærming til hvordan man håndterer morgendagens utfordringer. Dette gir mulighet for å tenke langsiktig rundt IoT og digitalisering, med fokus på å løse de kortsiktige behovene, samtidig som det etableres en plattform for fremtiden.

– Plattformen er der. Vi har skalerbare systemer og kommunikasjonsteknologi som kan binde alt dette sammen, det er en åpen plattform som er tilgjengelig for alle, enten det er gründere eller kommuner eller andre næringer, sier Sjøberg.

Mange små brikker som sørger for at det fungerer

Noe så hverdagslig som kumlokk kan gjøres smart, noe som så vil føre til mindre vannskader.

Som et veldig konkret eksempel på pågående prosjekter viser Sjøberg til Stavanger, der det vil innen kort tid bli installert en rekke sensorer i byens kumlokk. Det er blitt bygd ut et Lora-nettverk i Stavanger som dekker hele kommunen, og styrken til denne teknologien er lang rekkevidde, samt at sensorer har en levetid på gjerne ti år eller mer.

– Vi har allerede sensorer ute som måler luftkvalitet, støy, vannkvalitet og andre parametre. Slike sensorer er svært rimelige i drift, siden de varer i årevis og sender ut data en gang i timer eller sjeldnere. Det betyr at om ti år trenger vi ikke å bytte ut batteri på sensorene, vi kan bytte ut hele installasjonen med noe nytt og bedre, forteller Fredrik Sudmann, som jobber for Atea i Stavanger.

Kumlokk-prosjektet er neste steg. Sand i avløpene har flere ganger ført til oversvømmelser i kjellere i Stavanger, og er altså et reelt problem for innbyggerne. I dag kjøres det pumpebiler nokså tilfeldig rundt om i byen for å sjekke kummene. Det trengs gjerne hjelp fra politi eller vegvesenet for å sperre veier og dirigere trafikken, mens mannskaper går ned og sjekker om det er sand der nede.

– I 60 prosent av tilfellene er det bomturer. Vi ser derfor på ulike sensor-løsninger som kan settes ut, og som kan måle vannstand og andre parametre. Det finnes blant annet et selskap i Drammen som lager en spennende og rimelig sensorløsning som vil brukes av italienske bønder – de er veldig avhengige av å vite hvor fuktig jorda er. Denne sensoren kan også muligens fungere i kumlokkene i Stavanger, sier Sudmann.

Sensorer og data

Å utstyre lastebiler som transporterer fisk med sensorer, bidrar til sparte penger. <i>Bilde: Apriori</i>

Å utstyre lastebiler som transporterer fisk med sensorer, bidrar til sparte penger. Bilde: Apriori

– Det å systematisere måling er nøkkelen for å effektivisere arbeidsmetoder. Det finnes de som frykter at automatiseringen skal ta jobbene fra dem – men vårt svar er at vi vil at de skal bruke tid på å fikse feil, ikke finne feil. Det er alltid nok av problemer som må fikses, bare man vet hvor problemene er, forklarer Sudmann.

Også andre steder i Norge finnes det spennende prosjekter. Bergen kommune investerer i smarte lyktestolper, og Bodø tester ut sensorer som måler temperatur i bilene som kjører laks. Resultatet er at man dropper isen som trengs for å kjøle ned fisken, slik at det er plass til mer fisk per lastebil.

– Vi har kompetanse rundt om i regionene. Vi har folk i distriktene, der kundene er, og kan hjelpe dem med å finne de riktige løsninger. Vi har et stort apparat rundt oss, og vil at kundene først skal finne ut hva de vil oppnå med IoT, sier Sjøberg.

Med andre ord er Tingenes internett noe som faktisk tas i bruk stadig oftere. Det som trengs er en skikkelig koordinering og analyse av resultatene, som til slutt vi gi en bedre hverdag for oss alle.