Denne fabrikken blir helt utslippsfri. Dette er gevinstene
Øra industriområde rett utenfor Fredrikstad rommer mange innovative bedrifter og selskaper, og der pågår det også en temmelig unik prosess i verdenssammenheng. Gipsfabrikken til Gyproc er nemlig i ferd med å bli elektrifisert, slik at CO2-utslippene fra produksjonen blir så godt som eliminert.
Det betyr at fabrikken vil redusere utslippene av CO2 med over 23.000 tonn. Ikke minst fører det til at Gyproc unngår de betydelige ekstrakostnadene med CO2-avgift, som bare vil øke i årene fremover.
– For vår fabrikk, med vår omsetning og resultat, ville avgiften vært svært problematisk. Den kunne ført til over 30 millioner i ekstrakostnader, forteller fabrikksjef Bjørn Olsen.
Fabrikken til Gyproc har også behov for økt kapasitet og mer volum. Så oppgraderingsprosjektet hadde i utgangspunktet som mål å skaffe mer produksjonskapasitet til fabrikken.
– I første omgang ser vi en økning på 40 prosent når det gjelder kapasiteten til produksjon, sier Bjørn Olsen.
Så godt som ingen utslipp
Det viktigste resultatet er imidlertid utslippskutt, noe som er et uttalt mål for Gyproc-eierne Saint-Gobain. Morselskapet ønsker å være CO2-nøytrale i 2050, og har en klar plan for nedtrapping av utslippene. I produksjonen av gipsplater brukes det i dag LNG-gass for kalsinering av gips og tørking av gipsplater, og det er disse prosessene som skal erstattes av elektriske luftoppvarmingssystemer.
– Vi diskuterte mye med ingeniøravdelingen vår, og så på klimamålene og mulighetene til å finne løsninger. Vi skjønte at elektrisitet ville vært det ideelle. Vi så etter løsninger som finnes. Det er mange bedrifter som leverer varmeelementer, og vi måtte finne noen som kunne utvikle en løsning vi kunne bruke, sier Bjørn Olsen.
Den store utfordringen, ifølge fabrikksjefen, var tilgangen på strøm. Behovet er på 28 megawatt, og det betyr at trafostasjonen må oppgraderes slik at kapasiteten blir fordoblet. Det er også nødvendig å bygge en ny koblingsstasjon, og grave 1,5 km med grøft for å legge inn kabler.
– Fabrikken kommer til å ta inn like mye strøm som resten av industriområdet og halve gamlebyen i Fredrikstad!, forklarer Bjørn Olsen.
Reduserer kostnader med nye teknologier
Han forteller at når rågipsen ankommer Fredrikstad, går den gjennom en prosess der den blir malt ned til finpulver. Deretter blir den varmebehandlet, slik at det krystallinske vannet i gipsen blir fjernet. Det er under denne prosessen at tradisjonelle gassbrennere blir byttet ut med elektriske varmeelementer.
– Resultatet er en betydelig miljøgevinst, men også forholdet mellom prisnivået på gass og strøm. Strøm er dyrt, men gass er dyrere. Vi har brukt alle triksene i boka for å redusere energiforbruket vårt, og det vil bli redusert med 20 til 30 prosent. Energi er den største kostnaden til en gipsfabrikk, så dette er betydelig.
Bjørn Olsen legger ikke skjul på at elektrifiseringen er et dyrt prosjekt, men viser til at de har fått Enova-støtte som dekker halvparten av fordyrende ekstrakostnader.
– Uten støtten hadde oppgraderingen ikke gått an å gjennomføre. Men nå er vi i full gang, alt er bestilt og under bygging. Den siste store ombyggingen skal skje i desember, da stopper vi fabrikken for å koble til strømmen.
Trengs mer kunnskap om støtteordninger
Jeanette Iren Moen, fagsjef i Norsk Industri, er enig i at dette er et svært viktig prosjekt. Hun påpeker at det bidrar til å redusere utslipp og gjør Gyproc mer konkurransedyktige i markedet.
– De kan vise til at de lager produkter uten utslipp, og at de er tidlig ute med nye teknologier, sier hun.
For at flere aktører innen industrien skal vurdere denne type tiltak, er det viktig at flere blir kjent med blant annet støtteordningene hos Enova, som Gyproc har benyttet seg av.
– Kjennskapen til støtteordninger er kanskje ikke like høy overalt. Enova har bidratt med en risikoavlastning som er veldig positiv. Når bedrifter går gjennom mulige tiltak, ser de ikke nødvendigvis alle løsninger, og det kan de få hjelp til. Men det er viktig at bedrifter ser etter muligheter.
Moen viser også til at elektrifisering av industri henger sammen med stadig mer utbredt energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse:
– Selv om vi har overskudd på kraft akkurat nå, vil vi gå ganske raskt mot en underskuddsperiode. Så det er viktig å satse offensivt på energieffektivisering i boliger og andre lokaler. All kraft som kan frigjøres er positivt. Og dette er tiltak som kan gjennomføres raskt, det er lite konflikt knyttet til det, og egentlig en vinn-vinn-situasjon for alle, sier Jeanette Iren Moen.
Inspirasjon for norsk industri
Også Guro Hauge i Miljøstiftelsen Zero påpeker at elektrifiseringen av Gyproc-fabrikken er inspirerende og viktig for resten av industrien.
– Vi må fase ut fossil energi og bytte den ut med utslippsfrie løsninger. Og da er det viktig med slike prosjekter som også gir en erfaring for andre som vil gjøre det samme, sier hun.
Støtteordninger er et viktig aspekt, men også det å stille krav:
– Det er viktig at vi har støtte for industrien som ønsker overgang fra fossilt til utslippsfritt. Men vi trenger også et marked for dette på etterspørselssiden. Vi har lenge jobbet for at man skal stille krav til byggematerialer i nye bygg nettopp for å lage konkurransefortrinn til de bedriftene som investerer i utslippsfrie teknologier.
Det er viktig å forankre kravene i byggteknisk forskrift (TEK). Det vil styrke grønn konkurransekraft i Norge, og det å sette en øvre grense for klimagassutslipp fra materialbruk i nye bygg vil også stimulere bruk av materialer med lavt klimaavtrykk, og fremme innovasjon.
– For å klare en rask overgang til et utslippsfritt samfunn, må vi bruke energien vi har så fornuftig vi kan. Da må vi bruke mindre strøm i bygg og energieffektivisere dem, slik at vi bruker den strømmen til å elektrifisere og etablere nye utslippsfrie industrier, avslutter Guro Hauge.
