Kampen om de 66 milliardene
Norges ni største byområder skal kjempe om urbaniseringsmilliardene. Men kan prisen de må betale for å få pengene bli for høy?
Norske byer skal vokse. Det kan føre med seg mer luftforurensing, dårligere fremkommelighet og flere personbilreiser. Samtidig kan byvekst både styrke økonomien vår og miljøet vårt. Derfor har regjeringen laget belønningsavtaler, bymiljøavtaler og byvekstavtaler med nullvekstmål for persontransport med bil. Den samlede premien for byene med den mest miljøvennlige utviklingen? 66,4 milliarder kroner.
I Nasjonal transportplan 2018-2029 ser dette forlokkende ut, men hva sier de som skal gjennomføre dette i praksis? Hva må egentlig til for at byvekstavtalene skal fungere etter hensikten? For Norges ni største byområder starter nå en intens konkurranse om å sikre seg byvekstmilliardene. Kanskje vil noen av dem finne ut hvordan på COWIs byfrokost på Arendalsuka?
Handler om mer enn bare transport
I følge Regjeringen ligger nøkkelen til suksess i å se arealbruk og utbygging av transportsystemer i sammenheng, og at dagens forhold mellom hvordan vi bor, jobber og reiser er for dårlig tilrettelagt. Nestleder i Transport- og Kommunikasjonskomiteen, Morten Stordalen (FrP), mener det er på høy tid at samferdsel prioriteres som en del av løsningen på klimautfordringen i store byer.
– I flere tiår har det vært mangel på samordning av transport, ikke bare for de som ferdes inn, men også for reise internt i byen. Resultatet er trafikk-kaos fordi samferdsel ikke har blitt prioritert tidligere, sier han.
Lokalpolitikerne setter rammen
I byvekstavtalene vil staten blant annet bidra med belønningsmidler og midler til kollektiv,- sykkel- og gangtiltak. De fire største byområdene vil også motta statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter og stasjons- og knutepunktutvikling der det er aktuelt. Alt dette forutsatt at byene bidrar med mer miljøvennlige føringer i transport- og arealpolitikken sin.
– Lokalpolitikerne er egentlig de som setter rammen her, og de må også velge hvor mye man legger inn i disse rammene. Bare i fjor bevilget Regjeringen 21,9 milliarder kroner til å styrke jernbanen. Vi gir 940 millioner kroner i belønningsordninger for bedre kollektivtransport i byene, og gir statlig bidrag til miljøavtaler, forteller Stordalen.
Må redusere transportbehovet
Samfunnsøkonom og seniorrådgiver i Cowi, Øystein Berge, mener at transportaspektet er viktig, men at også arealpolitikken trenger mer fokus i satsingen. Berge skal være innleder for debatten om byvekstavtalene under Arendalsuka.
– Jeg er overbevist om at vi kan løse en rekke infrastruktur- og miljørelaterte problemer hvis vi reduserer transportbehovet i byene og planlegger byene for fremtidig utvikling. Her mener jeg at fortetting er blant de viktigste virkemidlene vi kan benytte. Byvekstavtalene spiller en viktig rolle i prioriteringen av byutviklingsprosjekter, sier han.
I COWI jobber Berge blant annet med å beregne samfunnsøkonomiske effekter av samferdsels- og byutviklingsprosjekter i Norge. I år, som i fjor, skal han holde et foredrag om 'verdiskaping i byen' under Arendalsuka.
Kan oppleves som statlig styring
Vil byvekstavtalene føre til sammenhengende areal- og transportpolitikk eller vil det bli krangel? Belønningene er en realitet, pengene er på bordet, men mange er fortsatt usikre på hvordan samspillet mellom private og offentlige aktører blir, samt hvordan de statlige føringene vil spille på lag med lokalpolitikken.
– Bypolitikk er summen av enkeltvedtak, så vi er avhengig av gode lokale prioriteringer om vi skal lykkes med areal- og transportpolitikken. Så langt har vi Bergen som et eksempel på hvordan byvekstavtalene kan fungerer i praksis. Der finansierer byvekstavtalen deler av Bybanen, mot at Bergen på sin side måtte nedprioritere noen utpekte utbyggingsområder som ville ha ført til byspredning. Byspredning henger tett sammen med økt bilbruk, som igjen strider imot Norges klimamål, forteller Berge.
Han legger til at det er her kjernen i byvekstavtalenes utfordring ligger.
– Byvekstavtalene stiller tydelige krav og føringer for prioriteringer av byutviklingsprosjekter lokalt. Samtidig vil trolig noen kommuner oppleve at det statlige gjør en for stor lokal inngripen. Dette håper vi å få flere svar på under byfrokostdebatten på Arendalsuka, sier Berge.
Tror på teknologiske løsninger
Stordalen mener at smart bruk av teknologi også vil være en avgjørende faktor for å stanse veksten i personbiltrafikken i årene som kommer.
– I stedet for å snakke om forbud må man heller se hvordan man kan legge til rette. Det er dumt å eie en bil hvis du bare bruker den et par ganger i uken, sier Stordalen.
Han bruker det danske delebilselskapet DriveNow som et eksempel, som med sine 400 delte byelbiler dekker behovet for sporadiske ærender. Nå vil NSB gjøre det samme og har kjøpt 250 elbiler til bruk i Oslo sentrum.
Berge har stor tro på betydningen den teknologiske utviklingen vil spille. De siste årene har han jobbet med mobilitetstrender i byene, blant annet for Ruter og OECD.
– Jeg synes det er spennende at NSB ser at transportmarkedet er i endring. Vi ser det samme hos Ruter i Oslo/Akershus og Kolumbus i Rogaland. Teknologiutviklingen går raskt, og delingsbiler vil være én viktig del av å nå nullutslippsmålet, sier han.
Må ta denne debatten nå
Hva må til for at byvekstavtalene skal fungere etter hensikten? Hvordan utvikler vi byene for kommende generasjoner, og hvordan vil den teknologiske utviklingen endre måten vi lever i byene på? Dette er noen av spørsmålene som skal debatteres når COWI inviterer til byfrokost under Arendalsuka.
– Dette er en viktig debatt å ta, og det er viktig at vi tar den nå. Transport er den største kilden til klimagassutslipp i verden og ved å dele innsikt og nye perspektiver knyttet til smart og bærekraftig utvikling settes tankeprosessen i gang, sier Stordalen.
– Satsingen er et tydelig signal fra Regjeringen, og nå må byene sette dette ut i handling. Med 66 milliarder kroner til mer bærekraftig byutvikling, er det ikke lenger spørsmålet lenger om dette blir noe av, men heller når, hvor og hvordan dette vil fungere, legger Berge til.
Arendalsuka er en viktig møteplass for alle som liker politikk og blir arrangert i perioden 13. til 18. august. COWIs byfrokost finner sted tirsdag 14. august kl 09.00.
