Klimakrisen kan løses med smart rehabilitering
Klimautfordringene er reelle, og innen år 2030 skal vi kutte direkte utslipp med 95 prosent. Samtidig skal klimagass-utslipp reduseres med 40 prosent.
I mellomtiden vokser Oslo by kraftig, og mennesker trenger steder å bo. Innbyggerne trenger nye næringslokaler, skoler og andre bygg. En av nøklene til reduksjon av energibruk i bygningsmassen er å rehabilitere og modernisere denne, i stedet for å rive og bygge nytt. Det er klart at vi ikke kan bygge oss ut av klimakrisen.
– Problemet i Oslo er at det er ekstremt mye etterslep på rehabilitering. Det er så mange hus bygget på 50-, 60- og 70-tallet, som ikke er i nærheten av å ivareta dagens energikrav, forteller Tom Ljosåk, daglig leder i Prosjektmester AS, som utfører denne typer rehabilitering.
Svært mange eksisterende boliger og næringslokaler lekker energi. Denne energien kan heller brukes på andre formål, som elektrifisering av utslippstunge sektorer. Det er uten tvil bedre for miljøet å oppgradere bygningsmasse enn å bygge nytt, da fotavtrykket er allerede satt. Byggene kan ofte gjøres langt mer energieffektive og moderne med relativt enkle grep. Faktorer som materialvalg, energibruk og areal er viktige å ta i betraktning her.
Rehabilitering og bedre utnyttelse
Veldig mange i byggebransjen og i Glava har tatt orde for nødvendigheten av rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygg.
Det er mange bygg i Norge som utnytter arealet veldig dårlig. I en god del offentlige bygg blir opptil 75 prosent av arealet stående ubrukt i løpet av dagen, og på kveldstid står de tomme.
Dette er budskapet som kommer fra en rekke forskere og eksperter på temaet, blant annet Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i ZERO, samt administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.
De viser til at bygging av nye bygg kan føre til at ingen vil bruke de fraflyttede gamle byggene. Derfor er det viktig å se på hvordan disse kan utnyttes bedre, arealmessig og energimessig. Et eksempel er mer effektive kontorløsninger på dagtid, og utnyttelse på kveldstid, for eksempel overnatting. Samtidig må de isoleres. Dette er bygningskropper som lekker energi og må energieffektiviseres.
Nøkkelen til energieffektivisering er først passive tiltak, som sørger for at husene ikke lekker. Byggene må tettes før det settes inn aktive tiltak som varmepumper, vind eller sol. Tiltak som gjerne trekkes frem er å tette utettheter, etterisolering av gamle bygg, og deretter produsere egen energi i bygget. Disse tiltakene er anbefalt blant annet av Sintef- og NTNU-forskerne Ann Kristin Kvellheim og Inger Andresen.
Godt i gang med arbeidet
Rehabilitering av en rekke boligblokker på Kolbotn rett utenfor Oslo er et godt eksempel på hvordan utfordringen kan løses. Der blir fasaden byttet ut med moderne Glava Pluss-system, som sørger for kontinuerlig isolasjon og minimerer utfordringen med kuldebroer.
De aktuelle blokkene som oppgraderes er fra 1979. Fordelene med oppgraderingen er mange, både for beboerne og miljøet. Boligene bruker mindre energi, blir bedre isolert, og får god lydisolering.
– Den tradisjonelle måten å etterisolere på er å fylle på med treverk, men her er vi nytenkende. Her får du en homogen isolasjon gjennomgående i hele veggen, som bryter alle kuldebroer. Dette er en stor gevinst for borettslaget. Du slipper å kjenne at det er kaldt i veggen om vinteren, og borettslaget sparer også penger på oppvarming, sier Trond Larsen, prosjektansvarlig i Glava.
Stort behov for nytenking
For alle de involverte er det viktig at hele verdikjeden ser gevinsten med å bruke slike løsninger.
– Behovet for rehabilitering er kjempestort. Mange borettslag drøyer med rehabilitering til det er synlige konsekvenser, til taket lekker og vegger råtner. Etterslepet i Oslo er enormt, og det er viktig at det gjøres noe. Boligene får en veldig tette vegger og inneklimaet blir mye bedre, sier Tom Ljosåk.
Til slutt kommer også den overordnede klimagevinsten:
– I forbindelse med tiltakene som er gjort på dette prosjektet, dekker Enøk-støtten 20 prosent av det på tilskudd. Når Enøk-ordningen støtter så mye på et så lite prosjekt, så viser det hvor viktig etterisolering er for miljøet, avslutter Tom Ljosåk.
I GLAVA er energieffektivisering og smart oppgradering en viktig oppgave. Nå er Gyproc og Weber også blitt en del av familien i GLAVA, etter oppkjøpet i Saint-Gobain, som gjør at fellesskapet blir et styrket kompetansehus, og bedre rustet for å ta grep om rehabiliteringsmarkedet. Fasadeproduktet Front er bare et av eksemplene på hvordan det jobbes med innovasjon for gjenbruk og bedre utnyttelse av ressursene.
