Svalbard kan være nøkkelen til å løse den norske klimagåten
Det mest lønnsomme klimatiltaket er etterisolering
Energibruken må reduseres for å redde klimaet vårt. Dette er en kjent sak, belyst av blant annet Paris-avtalen. Stortinget har bestemt at bruk av energi i Norge skal reduseres med 10 TWh innen år 2030.
Rundt 700.000 boliger fra 70-80-tallet, i tillegg til en rekke næringsbygg, lekker i dag energi på grunn av dårlig isolering. Et betydelig bidrag for å nå klimamålet er å etterisolere disse byggene. Det er flere fordeler med etterisolering - varmetapet blir redusert, inneklimaet blir bedre, bokomforten øker, og boligen fremstår som mer moderne. Det er det mest lønnsomme energitiltaket som kan gjøres i en bolig, spesielt i disse tider med lave temperaturer og høye strømpriser.
Svalbard som eksempel
For å vise hvor nyttig etterisolering er, ønsker Glava å kjøre pilotprosjekter i Longyearbyen på Svalbard. Bebyggelsen der er ofte svært dårlig isolert, mange av byggene fremstår nesten som midlertidige brakker, og lekker veldig mye energi. Det er også tolv servicebygg i Longyearbyen som bruker mye strøm. Det er blitt regnet ut at forbruket til disse byggene er på over 7 millioner kWh i året. Med etterisolering kan energiforbruket reduseres med 65 prosent. Det samme regnestykket gjelder også privatboligene, og totalt sett kan to tredjedeler av energiforbruket på Svalbard kuttes.
– Svalbard kan bli et utstillingsvindu for fordelene med etterisolering. Det å få alle som bor i gamle, dårlige boliger, til å oppgradere til moderne isolering gjør noe både med livskvaliteten og klima. Det er en samfunnsoppgave som bør tas mer alvorlig, sier administrerende direktør i Glava, Jon Karlsen.
– Det har alltid vært vårt mål å kutte energiforbruket. Det er det vi alltid har jobbet mot. Det å bevisstgjøre politikere og vanlige folk om behovet, samtidig som vi utvikler produkter som gjør det enklere å etterisolere, sier Karlsen.
Klima er på alles lepper
Han forteller at temaet energioppgradering har vært grundig diskutert tidligere. Fra midten av 2000-tallet var det høye strømpriser i Norge, og samtidig var det mye diskusjoner rundt klima og miljø. Interessen var også høy blant politikere, og det var snakket om insentiver for å få i gang etterisolering og energioppgradering av boliger.
– Men så gikk strømprisene ned, og hele tematikken forsvant. Det smuldret vekk. Men vi i Glava har jobbet med dette hele tiden. Det vi driver med er å spare energi, sier Karlsen.
Tematikken med etterisolering er i vinden igjen, nå som prisene er igjen skyhøye, og det er grunner til å tro at de vil holde seg der i årene fremover. Samtidig er klima og vær i veldig stor grad på dagsordenen.
– Vi jobber etter den såkalte Kyoto-pyramiden. Det er en metodikk som viser rekkefølgen i renovering av bygg. Det første steget er å gjøre noe med skallet. Isolering og tetting er det som skal til for å redusere energiforbruket. Først når dette er gjennomført kan du velge varmekilde, styring og lignende. Det er feil rekkefølge å begynne å sette inn varmepumper først, forteller Karlsen.
Skallet er førsteprioritering
Han sammenligner prinsippet med å etterisolere et bygg med det å ta på seg ullgenser og anorakk. Et dårlig isolert hus lekker varme eller kulde, og for å unngå det er det nødvendig med et klimaskall.
– Går du på fjellet, holder det ikke å bare ta på seg ullgenser. Du må ha anorakk og lue også. Du må tette skallet - og det er det som er førsteprioritering når det gjelder energisparing.
Alt dette henger sammen med fasadesystemet Glava har testet det siste året, som inneholder alle de nødvendige elementer som trengs for å gjennomføre fullverdig etterisolering av en bolig. Samtidig er fasadesystemet enkelt å montere. Systemet har allerede blitt testet på et hus i Askim, og i disse dager oppgraderes også deler av Glavas fabrikk. I løpet av noen uker blir det nye elementet satt opp på en av blokkene på fabrikken.
– Det har vært lite bevissthet rundt etterisolering blant vanlige folk. Unge mennesker som pusser opp et hus prioriterer å bruke penger på nytt bad eller kjøkken. Derfor gir fasadesystemet også et nytt, moderne uttrykk til huset, slik at det føles ordentlig oppgradert og modernisert. Det skal være lønnsomt å bruke penger på det - med etterisolering får du et TEK17-hus, du bruker mindre strøm og huset blir mer verdt.
– Vi må få gjort noe med hjemmene til folk i Norge. Det er mye fokus på elektrifisering, men vi kan ikke samtidig pøse ut energi gjennom veggene. De dårlig isolerte husene står der, og det er de vi må få gjort noe med, avslutter Jon Karlsen.
