Hvorfor bør ingeniører og teknologer bry seg om hvordan materialer fremstilles?

Bjørn Kjetil Mauritzen, ansvarlig for bærekraft i Hydro, argumenterer for hvordan ingeniører og designere kan bruke sin materialkunnskap til å fremskynde det grønne skiftet.

Del

Søkelys på mer bærekraftige produkter, miljøkrav i innkjøpsprosesser samt nye standarder som setter krav til resirkulert innhold eller CO2-utslipp i produksjon, har økt betydelig de siste årene. Dette bringer frem spørsmålet – spiller det en rolle hvor og hvordan materialene vi bruker er fremstilt?

For å bygge elbiler, vindmøller og elektriske ferger vi trenger for en karbonnøytral fremtid, trenger vi materialer. Det spiller en rolle hvor og hvordan disse materialene er fremstilt.

Neste gang du skal utvikle et moderne bygg, utvikle en ny dør eller støtfanger til en bil, eller blir utfordret til å senke CO2-utslipp i et gitt prosjekt – hva bør du gjøre? Et godt utgangspunkt er å begynne med materialvalgene, og sørge for at produktet kan resirkuleres, i henhold til nye krav som er på vei fra EU. Starter du her, kan du være med å utvikle varer produsert med mindre ressurser, som varer lenge og som kan resirkuleres.

Når vi vet at opptil 80% av et produkts miljøavtrykk avgjøres i designfasen sier det seg selv at ingeniører og produktdesignere gjennom sine material- og designvalg har stor påvirkningskraft. .

Start med å stille to spørsmål

Til tross for mange standarder og kriterier som skal gjøre det enklere å skape mer bærekraftige produkter, er det komplisert å navigere i landskapet av materialer, livssyklusanalyser, innkjøpskrav og standarder. Det er derfor viktig å vite hvilke spørsmål du skal stille til dine materialleverandører og hvilke data du skal hente ut, slik at du sørger for rett fakta-underlag som kan sørge for at valgene som tas tidlig i en produktutviklingsprosess også er det beste for miljøet.

Vi trenger ikke bare flere materialer, men mer bærekraftige materialer – skaffet på en ansvarlig måte, produsert med lave utslipp, resirkulerbare og mer holdbare. Her fra Hydros resirkuleringsvirksomhet i Neuss og Philip Wolf.

Ofte er det krav om et spesifikt materiale eller resirkuleringsgrad. Det viktigste er derfor å stille seg følgende spørsmål; vil valgene jeg tar bidra til å redusere produktets faktiske fotavtrykk? Og/eller sørge for at produktet kan gjenvinnes etter endt levetid?

Fire ting du må vite om materialvalg

Det er lett å kreve at man skal bruke bærekraftige materialer, men ikke like lett å vite hvordan man skal gå frem. Mangelen på transparens når det gjelder materialers opprinnelse og fotavtrykk er en av de største utfordringene. En annen er tilgjengelighet og volum. Dette er blant de største hindrene for overgangen til en mer sirkulær økonomi.

Her er fire punkter det er viktig å vite om materialvalg fra et miljøperspektiv:

1. Få en forståelse av det totale fotavtrykket til et materiale

Det er nyttig å kjenne til GHG-protokollen - en internasjonal anerkjent metode for beregning og rapportering av klimagassregnskap for bedrifter og organisasjoner. Rapportering i henhold til GHG-protokollen skjer i tre ulike omfang, og refereres til som Scope 1, Scope 2 og Scope 3. Scope 1 omfatter direkteutslipp av klimagasser innenfor egen virksomhet; Scope 2 omfatter indirekte utslipp av klimagasser fra innkjøpt elektrisitet, varme, kjøling og damp; mens Scope 3 omfatter andre indirekte utslipp av klimagasser som skjer andre steder i verdikjeden, ved f.eks. produksjon av innkjøpte materialer eller transport. For materialer som aluminium er det viktig å be om at alle «scopene» inkluderes hvis du skal forstå metallets faktiske fotavtrykk. Her bør du være obs på at det er stor forskjell i praksis blant materialleverandører og delprodusenter.

2. Sett deg inn i begrepsdefinisjoner for resirkulert innhold

Når det gjelder for eksempel aluminium kan du både få tilbudt produkter med resirkulert innhold som kommer fra prosess-skrap, (Pre Consumer Scrap), og aluminium som er resirkulert fra brukt skrap (Post Consumer Scrap). Begge deler er i og for seg bra i forhold til god ressursutnyttelse. Men, ettersom vi ønsker å redusere avfall og skrap fra produksjonen, ønsker vi også å øke bruken av brukt forbruksskrap fra aluminium som har levd et liv som produkt tidligere – det være seg brusbokser, hermetikk eller gamle vinduer. Det er dessuten et stort problem at det importeres skrap fra andre deler av verden hvor aluminium produseres med kull som energikilde, og så selges som resirkulert aluminium i Europa. Dette er ikke et tiltak som er veldig miljøvennlig og det er viktig at en som innkjøper er klar over dette.

3. Sett krav til leverandører om sertifisering og sporbarhet

Det er flere ordninger som muliggjør dette. For aluminium sin del finnes ASI-sertifisering. I tillegg har mange selskaper - som Hydro - fått sine lavkarbon- og resirkulerte produkter sertifisert av en tredjepart som DNV.

4. Sett deg inn i Eco-design

Sett deg inn i prinsipper for Eco-design, en dedikert metodikk som hjelper deg å lage produkter med økt funksjonalitet og et lavere miljøfotavtrykk. Les mer om EcoDesign via linken nederst i artikkelen.

Hvordan jobber industrien med å utvikle grønnere produkter?

For oss i Hydro handler det om å kutte utslipp samtidig som vi produserer mer – produsere mer for mindre. Norge er blant landene med best forutsetninger for å lykkes med dette. Et eksempel på dette er at våre norske smelteverk har CO2-utslipp på under en fjerdedel av det globale gjennomsnittet for aluminiumsproduksjon. Vår norske aluminiumproduksjon er basert på 100 % fornybar energi.

I Hydro skal vi kutte våre utslipp med 30% innen 2030, og med ny teknologi og flere kloke hoder skal vi jobbe mot null utslipp.

Som en del av dette har vi lansert to serier med grønnere aluminium, hvor målet er å sikre at vi tydelig merker produktene som er bedre enn andre fra et bærekraftsperspektiv.

Siden 1990-tallet har Hydro senket utslippene med 70% - men vi jobber mot null. Her fra Tonstad vindpark i sørvest-Norge, med 51 turbiner med en navhøyde på 129,9 meter. Hydro startet drift og vedlikehold i august 2020 og vindkraften brukes til Hydros aluminiumproduksjon i Norge. Foto: Hydro

Produktene har navn som skal gjøre det enklere for våre kunder å bruke dette i sin markedsføring. Ikke for å grønnvaske men for å opplyse og informere sluttkunden om opprinnelse og fotavtrykk.

Grønnere aluminium?

Ja, aluminium er svært energiintensivt i produksjon. Dette gjør oss til en del av problemet, men derfor også til en del av løsningen. Alle materialer kommer med et fotavtrykk, og Hydro er som alle andre på en reise mot mer miljøvennlige produkter. Samtidig er det viktig for oss å vise at vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss og dele milepælene på veien, selv før vi er i «mål».

En del av dette er å gi våre kunder produkter som gjør at de kan jobbe for sine bærekraftsmål. Vi vil vise at det betyr mye hvor og hvordan et materiale som aluminium er produsert. Produktene vi merker som grønnere, består enten av brukt aluminium eller aluminium produsert på fornybar kraft.

Innkjøpsmakten hos ingeniører er stor

Materialleverandører som Hydro jobber kontinuerlig med å redusere fotavtrykk fra produksjon i Norge og resten av verdikjeden. Men innkjøpsmakten vil være en viktig akselerator i den grønne skiftet og derfor er ingeniørers kunnskap om materialvalg fra et livsløpsperspektiv avgjørende.

Så neste gang du skal utvikle et moderne bygg, utvikle en ny dør eller støtfanger til en bil, eller får en utfordring fra en kunde om å senke CO2-utslipp i et gitt prosjekt – hva bør du gjøre?

Her er vårt råd: Få en forståelse av ets materiale totale fotavtrykk, sett deg inn i begrepsdefinisjoner med tanke på resirkulert innhold og sett krav til leverandører om sertifisering og sporbarhet. Sist, men ikke minst, sett deg inn i prinsipper for Eco design.

På denne måten kan ingeniører og designere bidra til å fremskynde det grønne skiftet og sørge for at forbrukere får større valgfrihet med tanke på mer bærekraftige produkter.