På Bekkelaget i Oslo, rett ved Mosseveien, ligger Norges nest største renseanlegg. Allerede i 1963 ble anlegget satt i drift for å rense Oslos avløpsvann, og i perioden 2013 til 2021 gjennomgikk anlegget en stor utvidelse. Det meste av anlegget ligger inne i fjellet.
Renseanlegget er et svært avansert prosessanlegg. Det er ett av bare seks renseanlegg i Norge som har nitrogenrensing. Det produseres også biogass.
Likevel må Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune rigge seg for framtiden og leve opp til stadig skjerpede krav til avløpsrensing.
EU er i ferd med å vedta et revidert avløpsdirektiv. Mye har skjedd siden det opprinnelige direktivet fra 1991 ble utarbeidet — et direktiv som faktisk er blant EUs eldste gjeldende direktiver.
For å holde et skarpt fokus på prosessanleggene, har Vann- og avløpsetaten nylig etablert en egen fagenhet for prosjektgjennomføring ved prosessanleggene.
Blant disse anleggene er altså renseanlegget på Bekkelaget, i tillegg til vannbehandlingsanleggene ved Oset og Skullerud. Et tredje vannbehandlingsanlegg kommer snart på Huseby, i forbindelse med ny vannforsyning til byen. Også rehabilitering av de mange dammene i marka hører til ansvarsområdet til den nye fagenheten.
Enheten ledes av Marlene Wilhelmine Hamza Winther, som dermed skal være ansvarlig for å levere byggeledere og prosjektledere til prosjekter ved disse prosessanleggene.
– Jeg er egentlig mest opptatt av behandlingen og prosesseringen, ikke av disse rørene, sier hun, med henvisning til at etaten er full av VA-ingeniører og har mye fokus på modernisering av ledningsnett.
Marlene er sivilingeniør i prosessteknikk og kjemi, og har bakgrunn fra både konsulentbransjen og fra drift av avløpsrenseanlegg. Den nye fagenheten hennes skal knytte til seg flere byggeledere og prosjektledere som ikke nødvendigvis kommer til å være VA-ingeniører, men for eksempel maskiningeniører.
Det reviderte avløpsdirektivet vil sette krav som gjør at renseanlegget på Bekkelaget vil måtte gjennomgå oppgraderinger, prosjekter som Marlene og hennes team skal levere.
På Bekkelaget fjernes allerede over 70 prosent av nitrogenet før det rensede vannet går ut i Oslofjorden. EU-kravet ser ut til å bli en rensegrad på 80 prosent, og at dette skal oppnås innen 2033-2039.
– De fleste renseanlegg har ikke dette rensetrinnet i det hele tatt, men nå vil det komme krav om at renseanlegg for mer enn 150.000 personer må få dette på plass, sier Marlene.
Det vil også komme krav til rensing av mikroforurensninger, som legemidler og kosmetikk.
– Dette betyr at vi må introdusere et fjerde rensetrinn, sier Solveig Alvik, seksjonsleder i Vann- og avløpsetaten med ansvar for Bekkelaget renseanlegg.
De tre andre trinnene er et mekanisk trinn som fjerner blant annet søppel og fett, et kjemisk rensetrinn som fjerner fosfor, og et biologisk rensetrinn som fjerner organisk stoff og nitrogen.
– Siden vi har tilrenning til Oslofjorden, kan man jo anta at Bekkelaget blir pålagt disse kravene tidligere enn andre steder i landet, så vi må være litt frampå, sier Marlene.
For Marlene og hennes fagruppe innebærer dette interessante faglige utfordringer, men den overordnede målsetningen fra EU er selvfølgelig at vi må bli bedre til å ta vare på livet i vassdrag og i havområdene våre.
– Dette er både bra og nødvendig med tanke på Oslofjordens tilstand, hvor situasjonen ansees som svært alvorlig, legger hun til.
En av Marlenes prosjektledere, som har nettopp en maskiningeniørbakgrunn, er Thor Haug Nørbech. Han kom fra oljebransjen til Vann- og avløpsetaten under pandemien, og gleder seg til å jobbe med prosjekter i den nye prosessfunksjonen.
Akkurat nå jobber han blant annet med et prosjekt hvor Vann- og avløpsetaten skal etablere et mikrokraftverk som utnytter energien i trykkdifferanser som følge av høydeforskjeller i vannforsyningssystemet i byen.
– Vanligvis benytter man trykkreduksjonsventiler for å tilpasse trykket inn til abonnentene. Men da går energien tapt. Her skal vi sette inn en turbin som vil produsere omlag 500.000 kWh i året. Det blir et mikrokraftverk i tillegg til at det tar ned trykket til riktig nivå.
De nye kravene som kommer fra EU på avløpsvann, ser han på som faglig veldig motiverende. Kravene omfatter også energi, ikke bare rensing.
– Det kommer krav om at renseanleggene blir energinøytrale innen 2045, sier Marlene.
– Energioptimalisering kan være både små og store grep. Vann under trykk har energi som kan brukes til noe. Prosesser som bruker og skaper varme er andre ting som kan utnyttes, sier Thor.
Nå klør han i fingrene i forhold til prosjekter som vil måtte komme i kjølvannet av det reviderte avløpsdirektivet, enten det handler om nye krav til rensing eller energi.
– Biogassproduksjonen blir selvsagt en viktig del av energiregnskapet. I Danmark har man allerede renseanlegg som man i stedet kaller for energifabrikker. De produserer mer energi enn de bruker, sier Marlene — et tydelig bevis på at det er mye energi å utnytte i avløpsvannet.
Thor begynte i Vann- og avløpsetaten som byggeleder, og jobbet en del med graveprosjekter og gravefrie prosjekter på ledningsnettet. I fjor tok han videreutdanning i prosjektledelse.
– Vann- og avløpsetaten la godt til rette for at jeg kunne gjennomføre utdanningen, sier Thor fornøyd.
Han forteller gjerne hva som er forskjellen på de to rollene:
– Hovedtyngden av jobben som byggeleder er fra oppstart på anlegget. Det består i oppfølging på byggeplass, og sammen med entreprenøren passe på at det blir teknisk riktig. Sikkerhet i forhold til byggherreforskriften er også byggeleders ansvar, forklarer han.
– Som prosjektleder foregår mer av arbeidet i forkant, i planleggingen av prosjektet og i prosjekteringsfasen. Vi har både forprosjekter og detaljprosjektering hvor man er mer involvert, og også i anskaffelsen og i kontraksoppfølging.
Nå gleder Thor seg til å gå i gang med prosjekter i fagenheten for prosessanlegg, som han mener vil være av en mer teknisk art.
– Vi kommer til å trenge flere folk til å besette både byggeleder- og prosjektlederrollene i denne fagenheten, sier Marlene.
Begge snakker varmt om sin arbeidsgiver, og framhever både bredt fagmiljø og et godt sosialt miljø.
– Da jeg begynte i Vann- og avløpsetaten for snart tre måneder siden, kjente jeg allerede flere som jobbet her. Alle snakket om hvor hyggelig det var her, og det viste seg å stemme, avslutter Marlene.
