De leder prosjekter i hundremillionersklassen. Møt neste generasjons prosjektledere
.jpg)
– De mest erfarne i byggenæringen har vært i samme bransje i alle år. Det har lenge vært vanlig å jobbe i samme selskap i 20 år eller mer. Men tidene endrer seg: De nye prosjektlederne har ofte bredere sektorerfaring. Studiene har også endret seg. Prosjektledelse som fag står i «det smidige skiftet».
Dette sier Edina Mustic, som er ansatt som prosjektleder i COWI. Nå jobber hun som prosjekteringsleder for stasjonene i Prosjekteringsgruppen Fornebubanen. Edina representer den nye generasjonen prosjektledere, de som kanskje har litt annerledes bakgrunn og utdanning enn den tradisjonelle prosjektlederen i bygg- og anleggsbransjen.
Med bakgrunn som samfunnsøkonom og flere års erfaring fra investeringer, drift og vedlikehold i Sporveien, er Edina en av de som utfordrer måten man planlegger og utfører de store prosjektene på.
Vi har snakket med tre av COWIs prosjektledere, som viser til flere områder der rådgiverbransjen er i ferd med å endre og modernisere seg:
1. Forstå kunden – mer enn kvalitet og teknikk
Den tradisjonelle ingeniørmåten er å vise frem løsningene når de er 100 prosent ferdig. Det kan fort både bli for teknisk, og man løper en risiko med å ha bommet på kundens egentlige behov eller endrede prioriteringer på veien. Det er ingen tvil om at den nye generasjonen prosjektledere vil ha mer samhandling, tidligere:
– Kommunikasjonen blir tettere og kommer tidligere i prosessene. Visualisering gjennom BIM har gitt nye muligheter. Det har egentlig endret arbeidsflyten i prosjekter. Det åpner for mer dialog og diskusjon. Før fikk kundene faglige og tekniske rapporter på flere hundre sider, og ble bedt om å finne feil. Sånn er det ikke lenger. Prosjektene må bygges på transparens, tillit og samarbeid, forteller Edina.
Dette stiller Silje Mathillas Fongen seg bak. Hun er blant den nye generasjonen prosjektledere i COWI. Med utdanningsbakgrunn som industridesigner og design thinking, og erfaring fra både jobbet med IT- og softwaremetodikk, apputvikling, samt Olje-og gass-sektoren, bringer Silje med seg prosessmetodikk fra andre bransjer.
– Tettere involvering og dialog med kunde er nøkkelen. For å forstå kunden bedre må du sikre at fagene forstår hverandre bedre. Det er avgjørende for prosjektet at vi får de rette avklaringene på plass, jo raskere jo bedre. Og det må være lov for kunden å ombestemme seg underveis. Når vi tør å involvere kunden tidligere i prosessen, og vise frem ting før de er ferdige, lykkes vi sammen, sier Silje Mathillas Fongen, prosjektleder i COWI.
Hilde Hystad har gått gradene i COWI fra elkraftingeniør til nå å være en av de som driver utviklingen av prosjektlederfaget i selskapet. Til daglig jobber også hun som prosjekteringsleder i Prosjekteringsgruppen Fornebubanen. Hilde er opptatt av involverendeplanlegging, hvordan sikre at kundens mål alltid er i fokus, og hvordan endringsledelse er blitt en stadig viktigere kompetanse i prosjekter.
– Vår generasjon tenker nok litt annerledes. Den «gammeldagse» måten var ofte å sende en lang e-post eller ha lange møter med hele teamet der store deler av møtet var lite relevant for mange av deltakerne. Vi er opptatt av effektiv samhandling, å spille hverandre gode og å etablere en trygghet i teamet og for kunden. Skal byggherren ta en utfordrende beslutning, da må du følge opp og se hva vi kan bidra med for at denne avgjørelsen skal bli lettere, forteller Hilde.
Edinas tips til å forstå kundene bedre er også å engasjere seg i bransjen og samfunnsutviklingen.
– Følg med! Les nyheter. Delta på kurs og dra på seminarer. Sjekk hva andre aktører driver med. Vær engasjert utover fagboka. Jeg er også opptatt av at både vi og kundene skal formidle budskapet kort, presist og forståelig. Jeg må skjønne det for at de skal skjønne noe, forteller Edina.
Bedre kommunikasjon innebærer også bedre verktøy for å samhandle:
2. Digital nytte og nye samhandlingsmetoder
.jpg)
Gjennom BIM-modellering og VDC-metodikk kan kundene og rådgiverne jobbe enda bedre sammen. Derfor er det viktig å være oppdatert på nye teknologier, og lære seg å benytte dem på en smart måte.
– I en tradisjonell fossefalls-prosjekttilnærming jobber fagene veldig isolert. «Nå er noe ferdig fra meg, nå vet du hva som er status hos meg, nå kan du gå videre med ditt fag.» Nå må prosjektene gjennomføres på stadig kortere tid. Sånn har behovet fra markedet blitt. Vi har ikke tid til å legge aktivitetene etter hverandre. Vi må gjøre flere ting samtidig, og BIM-modellen gir oss muligheter til det, sier Silje.
Hun forteller at dette er ypperlige kommunikasjonsverktøy for aktiv målstyring. De gjør det mulig å visualisere bygningskroppen eller infrastrukturen som skal bygges. Og man kan blant annet simulere byggefasene og anleggsarbeidet før man setter spaden i jorda.
– Samhandlingsverktøy er det som forbedrer kommunikasjonen vår hele veien. Fra prosjektstyring til ledelse og budsjett. Dermed sikrer vi også eierskap til prosjektets mål underveis og kontinuerlig målstyring i alle ledd i mye større grad.
– Samtidig er det helt fantastisk å ha alt i skyen og kunne jobbe med det hjemmefra. Vi har jo ressurser i mange land og verdensdeler, nevner Silje.
– Kunden er med når vi går gjennom status på aktiviteter fra uken før og de som skal bygge leiligheter over t-banen har tilgang til våre modeller. Selv om ting ikke er helt ferdige har de innsyn i hva vi gjør. Men det stiller også krav til tett samhandling. Ofte endres kundens prioriteringer av utenforstående grunner, da må vi raskt sørge for å identifisere og absorbere disse endringene på tvers av prosjektet, sier Edina.
Hun minner samtidig om at det er viktig å følge med på nye verktøy, men advarer mot å gå seg vill. Ikke la verktøyene ta over og bli hele fokuset i seg selv. Det er fortsatt menneskelig kompetanse som er viktigst!
– Vi er veldig opptatt av å skape integrerte prosjektteam. Da gjelder det å få brutt ned siloer mellom rådgiver, arkitekt og byggherre. Selv om all prosjekteringen fungerer supert fra hjemmekontor, må vi sørge for å dyrke samholdet vårt, det kollegiale og det kreative. Trivsel og fellesskapsfølelse gir både forutsigbarhet og fleksibilitet for prosjektet, forteller Hilde.
Et annet aspekt som utvikler seg lynraskt er hensynet til miljø og bærekraft. Her gjelder det også å henge med.
3. Klima og miljø – Bygg for fremtiden
.jpg)
– Det er veldig viktig for oss å følge med på utviklingen i bransjen og signaler fra myndighetene. Når det kommer nye miljøkrav, må vi vite det før kunden kommer med en bestilling. Slik kan vi ta hensyn til det under prosjekteringen. Vi må vite hva slags teknologi som kommer. Vi må kunne tilby ting som er nytenkende, sier Edina Mustic.
Silje påpeker også at miljøkravene er ofte er myndighetspålagte. Mange kunder er derfor redde for at det er dyrt å etterleve disse kravene.
– Det er en myte at miljøløsninger må koste mer. Vår rolle er å bidra med innsikt om hvilke valg man kan ta tidlig, som gir en miljømessig og økonomisk god effekt senere i prosjektet. I store samferdselsprosjekter ser man alltid prosjektet i et større samfunnsøkonomisk perspektiv. Man må se på drift over mange titalls år – og hvordan bygge i dag slik at det kan brukes på nytt om 100 år, sier hun.
– Dette er nytt for mange. Men vi har høye ambisjoner når det kommer til å bidra til den grønne omstillingen av samfunnet. Dette handler om alt fra hvordan håndtere fremtidige krav til avfallshåndtering, massetransport og utslippsfrie anleggsplasser, for å nevne noen eksempler. Her gjøres det mye spennende arbeid som vil gi store klimagassreduksjoner for byggenæringen og samfunnet de neste årene, om man gjør de rette valgene i dag.
Selv om Edina, Silje og Hilde representerer den nye generasjonen prosjektledere, vil de uansett avslutte med å poengtere at det viktigste er en god miks av unge og seniorer.
– Vi trenger de som våger er pådriver for å gjøre ting på en ny måte, og de som er trygge på faget og har lang erfaring fra komplekse prosjekter, og det ene ekskluderer selvfølgelig ikke det andre avslutter Hilde.
