Fremtidens prosjektering: Én felles informasjonsstrøm
I byggenæringen skyter digitaliseringen fart, prosjektene blir mer komplekse, og BIM-løsningene mer omfattende. Men fortsatt er data ofte låst i filer og siloer.
For å oppnå nye gevinster må infrastrukturen speiles i digitale modeller som er så rike og fleksible at de gir verdi gjennom hele prosjektets levetid – fra prosjektering og bygging til drift og vedlikehold.
– Vi må vekk fra filer som gir lite oversikt og over til samlinger av informasjon basert på behov, sier Øystein Lystad, digital fagsjef i Asplan Viaks infrastrukturdivisjon.
Som et av Norges ledende rådgivningsmiljøer innen arkitektur, plan og ingeniørfag, har Asplan Viak bred kompetanse på tvers av bygg- og anleggssektoren.
Sammen med teknologiprodusenten Trimble utforsker de hvordan åpne standarder som og endringer i plattformer kan effektivisere arbeidsprosessene deres, noe som igjen kan påvirke hvordan hele bransjen utveksler informasjon.
Bort fra filkaos – over til objektbaserte modeller
I flere år har Lystad jobbet med å utvikle Asplan Viaks digitale økosystem slik at verktøyene støtter arbeidsprosessene deres så effektivt som mulig.
Han ser på hvordan informasjon kan brukes smartere, slik at alle aktører kan arbeide ut fra den samme informasjonsstrømmen, men tilpasset sine spesifikke behov.
– Tidligere leverte vi kanskje én modell per vei, én per fag, og i egne filer.
Fremover mener han informasjonen bør samles i databaser, der brukerne selv kan hente det de trenger.
– På den måten får stikningsingeniøren tilgang til nøyaktig geometri, prosjektlederen kan følge modenhet og fremdrift, mens driftspersonen kan følge med på utviklingen i informasjon som dekker deres behov ved drift og vedlikehold.
Denne omleggingen bygger på åpne standarder som IFC. IFC har lenge vært en bærebjelke i digital samhandling, men tidligere versjoner var hovedsakelig innrettet mot bygninger.
At IFC 4.3 er utviklet med tanke på infrastruktur, åpner for en mer fleksibel blanding av ulike typer informasjon og geometri.
– IFC 4.3 lar oss samle informasjon for visualisering, bestilling, logistikk, utførelse mm. i én informasjonsstrøm. Resultatet er bedre struktur, mindre fragmentering og et mer forutsigbart underlag for arbeid som skal utføres, sier Lystad.
Felles underlag, ulike briller
Forutsetningen er at innsynsløsningene støtter standardene. Trimble har posisjonert seg som en av aktørene som har kommet lengst i å implementere IFC 4.3, spesielt gjennom samhandlingsmodellen .
– Quadri er blitt et viktig nav for oss i samferdselsprosjekter. Når programvaren støtter standarden, blir det enklere å utnytte alle mulighetene som IFC gir, sier Lystad.
Trimble Quadri samler informasjon slik at alle involverte kan arbeide ut fra samme kilde. Heidi Berg, Customer Development Trimble, mener dette er nøkkelen til bedre samhandling.
– Forskjellige brukere skal oppleve informasjonen som relevant for sin rolle og tilpasset deres arbeidsflyt, selv om den kommer fra samme kilde, sier hun.
I Quadri kan rådgiver, byggherre, entreprenør og forvalter se inn i den samme «informasjonspoolen», men filtrerert og presentert tilpasset deres behov.
– Det betyr at én kan velge å se bare den informasjonen som skal stikkes ut, mens en annen får opp objekter med bestemte kvalitetsnivåer, og en tredje kan hente detaljer til produksjon direkte fra modellen.
Dette reduserer behovet for at rådgivere lager spesialtilpassede dataleveranser til hver enkelt aktør.
– Istedenfor å produsere nye filer og formater, kan vi standardisere informasjonen fra start. Dermed kan systemene gjøre jobben med å tilpasse visningen til de ulike behovene, forklarer Lystad.
Automatisering og økt detaljnivå
Med standardisert og objektbasert tilnærming blir også automatisering enklere. Asplan Viak har utviklet skript og algoritmer for å generere detaljerte kummer, støttemurer og annet infrastrukturutstyr på sekunder, i stedet for å modellere alt manuelt.
– Tidligere var det for tidkrevende å modellere alt i detalj, nå kan vi øke presisjonen uten at det går utover effektiviteten, sier Lystad.
Vassbakk & Stol bygger etter modell på E39.
Detaljerte modeller gir dessuten entreprenører og leverandører et solid grunnlag for produksjon.
Et eksempel er armering, der den byggbare modellen kan benyttes direkte til bestillingen og produksjon hos stålprodusent. Denne praksisen gir økt kvalitet, redusert materialbruk og en leveranse tilpasset fremdriften på anlegget.
I tillegg til å gi ulike innfallsvinkler, er målet at dataene skal være nyttige gjennom hele prosjektets og byggverkets levetid.
Det innebærer at IFC 4.3 og åpne standarder må fungere godt sammen med forvaltningssystemer, kartdata og databaser som Statens vegvesens NVDB. En sømløs dataflyt sparer tid og penger, siden man slipper å tilpasse og kvalitetssikre dataene på nytt i hver fase.
– Jo mer konsistent informasjonen er fra start, desto lettere er det å unngå dobbeltarbeid, sier Lystad.
Han påpeker at det også åpner for skreddersøm der standardverktøyene ikke strekker til:
– Hvis vi bare trenger en liten skiftenøkkel, kan vi lage den selv istedenfor å kjøpe en hel verktøykasse som vi egentlig ikke har behov for.
KI som drivkraft
Kunstig intelligens (KI) er også en drivkraft i denne utviklingen. Asplan Viak bruker KI daglig, blant annet for å forstå komplekst fagmateriale, utforske funksjoner i programvare eller generere kodebiter til små automatiseringer.
– Vi forventer at programvareleverandørene utvikler løsningene i takt med våre behov. Der standardisering, KI og kompetanseutvikling skjer samtidig, akselererer digitaliseringen i stadig økende tempo, sier Lystad.
Han tror vi om få år vil arbeide langt mer effektivt, med bedre gjenbruk av informasjon og tettere samspill mellom alle aktører.
Data skal gjøres til selve drivstoffet i infrastrukturprosjektene. Der man før sendte filer frem og tilbake, skal man nå ha én sannhetskilde. Med IFC 4.3 og databasebasert samhandling blir flere versjoner av den samme informasjonen overflødig.
– Når alle har tilgang til den samme informasjonen, men ser den tilpasset sitt formål, blir resultatet bedre flyt, økt forståelse og høyere effektivitet, oppsummerer Lystad.
Mindre dobbeltarbeid, lavere kostnader og færre feil er noen av gevinstene. Asplan Viaks arbeid med å implementere disse prinsippene viser at bransjen er på terskelen til et paradigmeskifte.
– Vi er i ferd med å gå fra å se digitalisering som et minimumskrav til å bruke den som en strategisk fordel, sier Lystad;
– Filene blir til objekter, siloene til et integrert økosystem, og dataene blir levende informasjon som skaper verdi gjennom hele prosjektets livsløp.
