Med 12.000 parametere fra et utall sensorer er den nye Oslo-trikken en av verdens mest avanserte
Når Sporveiens nye trikker inntar Oslo, betyr det enklere adkomst, bedre plass og en mer moderne reiseopplevelse. Men en av de største forskjellene er det du aldri ser. 12.000 parametere fra forskjellige sensorer bidrar til at trikkehverdagen går på skinner. Samtidig gjør sensorene jobben mer interessant for de ansatte ved teknisk avdeling på Grefsen. Flere nye systemer sørger for at både drift og vedlikehold kan håndteres på en helt annen måte enn før.
Under skallet er SL18-modellene fra spanske CAF - Construcciones y Auxiliar de Ferrocarriles - fullspekket med ny teknologi.
Særlig på IT-fronten har det skjedd en revolusjon. Automatisering, selvdiagnostisering og prediktivt vedlikehold er stikkordene for teknologien til morgendagens trikk. Men allerede i dag har Oslo-trikken rykket inn i fremtiden.
– SL18 er tredje generasjon av sitt slag. Trikkene finnes i en rekke europeiske byer, de er testet ut og tilpasset norske forhold. Dette gjør dem dønn solide rent teknisk. Når det kommer til det teknologiske så er vi helt i forkant. Sporveien har pushet leverandøren og fått på plass nye systemer for kommunikasjon, online overvåkning og tilstandskontroll som gir store muligheter.
Dette sier Håkan Lund, teknisk prosjektleder for SL18.
Han har jobbet med leverandøren CAF for å gjøre den nye Oslo-trikken til en av verdens mest avanserte. Men hva betyr dette i praksis?
Skyløsning med sanntidsdata
Azeem Akram, fagansvarlig RAMS (Reliability, Availability, Maintainability and Safety), tar opp et bilde på laptopen der det vises i sanntid hvor alle de nye trikkene befinner seg, hastigheten og strømforbruket. Ved å skifte til en annen visning kan han få opp eventuelle feil, og alvorlighetsgraden.
LeadMind er en skyløsning med tilstandsovervåking av trikkens tekniske status. Systemet sammenlignes best med flyenes svarte bokser. Det fungerer slik at informasjon hentet fra trikkenes sensorer blir sendt via 4G/5G til en digital plattform som teknisk avdeling har tilgang til.
Skjer det en feil med de gamle trikkene, gir føreren beskjed til driftssentralen, som manuelt oppretter en logg og melder videre til verkstedet. De er avhengig av mest mulig presis informasjon fra føreren for å feilsøke. Det kan være krevende å finne rotårsaken, og å se sammenhenger mellom gjentagende feil.
– Med SL18 kan vi umiddelbart se hva slags feil det er som oppstår. Føreren får opp den samme informasjonen som systemet gir oss. Feilen klassifiseres, og vi kan gå inn i detaljer for å finne rotårsaken. Vi vil også se om den gitte feilen føyer seg inn i et mønster, om det for eksempel er noe som skjer oftere under bestemte værforhold eller på et konkret sted.
Azeem forteller entusiastisk om de nye mulighetene.
– Det ligger et enormt potensial i å utnytte LeadMind – vi er bare i startfasen av dette.
Vedlikeholdet av de gamle vogntypene har blitt stadig mer krevende. Men i løpet av 2024 skal alle de 87 nye Oslo-trikkene være i drift. Innen den tid vil datamaterialet som samles inn åpne mange nye dører til innsikt. Særlig for de som jobber med teknisk forvaltning.
Av Sporveien Trikkens ca. 400 ansatte er 17,5 årsverk knyttet til teknisk avdeling, for øyeblikket er fem stillinger utlyst.
– Mange tror at man må kunne trikk eller jernbane for å jobbe her, men vi er en sammensatt gjeng med bakgrunn fra blant annet energi- og flybransjen, sier teknisk sjef Sverre-Andreas Hestevik.
Et teknologiskifte
Alt som gjelder driftssikkerhet, vedlikehold og kostnadseffektivisering kan nå sees med helt nye øyne.
Ta for eksempel en iskald februarmorgen der føret gjør at både biler og busser sliter med å komme fram. De nye trikkene har derimot et system som sørger for at skinnegangen automatisk blir sandet dersom det er glatt. (Et annet system smører skinnene hvis friksjonen er for stor.) Via skjermen kan Akram og de andre overvåke forbruket av sand, og sørge for at rutinene for etterfylling optimaliseres. Dette igjen spiller inn på sikkerhet, punktlighet og energiforbruk.
– Hvis jeg skifter over til kartvisning så vil vi se hvor det er størst behov for sand. Det samme gjelder gjentagende feil. Ulike innfallsvinkler gjør det enklere å analysere hva som er rotårsaken til at en feil oppstår. Trengs det endringer i vedlikeholdet, er det deler som ikke tåler belastningene godt nok eller har det med software å gjøre? Dette er spørsmål vi vil kunne få svar på.
Hittil har vedlikeholdet av trikkene vært intervallbasert. Men med det nye SL18-datagrunnlaget vil vedlikeholdet i større grad bli behovbasert.
Ved hjelp av sensorinformasjonen vil man kunne forutse feil og slitasje slik at det går an å komme problemer i forkjøpet. Man vil også kunne skyve vedlikeholdsutgifter fram i tid ved å utsette utskiftninger der behovet er mindre enn antatt. Alt dette vil gi reduserte kostnader og sørge for at trikken sjeldnere er ute av drift.
– Vi står midt i en transformasjon der potensialet er mye større enn det vi har kunnet utnytte. Det er ekstremt morsomt å jobbe med, å være en del av et slikt teknologiskifte gir også muligheten til å være med å forme sin egen arbeidshverdag, sier Akram.
– Som ingeniører drives vi av det å løse problemstillinger, og nå kan vi gjøre det med verktøy som gir oss en dypere forståelse av sammenhengene, fortsetter han.
Autonome muligheter
De rundt 3000 sanntidsvariablene sendes fra trikken hvert 24.-254. millisekund, avhengig av viktigheten. Resterende data fra sensorene lastes ned over wifi en gang i døgnet. Relevant informasjon brytes ned i ulike kategorier som danner grunnlaget for analyser og vedlikehold.
– Prediktivt vedlikehold vil kunne optimaliseres etter hvert som datagrunnlaget vokser. De nye trikkene betyr et paradigmeskifte for hele organisasjonen, plutselig jobber vi med en computer på hjul, sier Lund.
Energieffektivisering er et av områdene Sporveien vektlegger. Det er installert varmepumper i de nye trikkene, og klimaanlegget justerer automatisk temperaturen i vognene. Antall passasjerer spiller inn både på temperatur og luftkvalitet; hvis det er lite folk som reiser så reduseres ventilasjonen.
Regenerert strøm kan deles med andre trikker på samme linje. Mer effektive motorer, og det at de nye trikkene er 22 tonn lettere enn de gamle Italia-trikkene, har også mye å si for energiforbruket.
– Vi vil med sensordata kunne analysere og komme med energieffektiviserende tiltak eller andre tekniske utbedringer. Sporveien jobber også med automatisert tilstandskontroll av spor og skinner på de nye trikkene, forklarer Lund.
– Noe av det mest spennende er at vi som jobber med dette kan være med å sette premissene for hvordan alle de nye dataene best kan utnyttes. I et større perspektiv handler det om å gi Oslos befolkning et mer effektivt og pålitelig trikketilbud.
At trikken deler veien med biltrafikken, byr på utfordringer som teknologien kan være med å løse. SL18 bruker GPS-kommunikasjon mellom trikk og lyskryss for å gi bedre trafikkflyt.
Sporveien deltar dessuten i et utviklingsprosjekt i regi av EU knyttet til autonome trikker. Blant annet handler prosjektet om å ta i bruk teknologi som muliggjør fjernstyring på baseområdene og semi-automatiserte funksjoner i trafikken.
– Vi stiller høye krav til oss selv. Målet om å gi Oslo et oppgradert trikketilbud skaper en stolthet som gjennomsyrer hele Sporveien. Å jobbe med ny teknologi gir det hele en ekstra dimensjon, smiler teknisk sjef Hestevik.
.jpg)
