Nye, smarte datasett gir mye bedre beslutninger

Ved å kombinere flomkartet med detaljert terrengmodell kan vi finne vanndybden ved flom

Del

Det offentlige datagrunnlaget er enormt. Etater, organisasjoner og andre aktører samler inn anonym informasjon om alt man kan tenke seg, som påvirker samfunnet vårt. Alt dette datagrunnlaget kan brukes mye smartere enn i dag.

– Ta for eksempel Statistisk sentralbyrå, som har oversikt over kjønn, alder, inntekt, utdanning, hva slags biler folk kjører eller hvor de bor og jobber. Brønnøysundregistrene har tilsvarende data om bedrifter, antallet ansatte og hvor de er etablert. De har en sammensetting og forståelse for hva som foregår i spesifikke geografiske områder.

– Det er mye informasjon som kan benyttes for smartere beslutninger. I mange tilfeller ligger denne imidlertid godt plantet hos eierne. Informasjonen er ikke koblet sammen, og heller ikke satt i sammenheng. Det er her vi kommer inn i bildet. Vi samler inn og tilrettelegger datasett, slik at flere kan få tilgang, sier Astrid Hvattum, leder for forretningsutvikling og innovasjon i Geodata.

11. februar arrangerer de et gratis webinar om tematikken.

Det er først og fremst to aspekter av datagrunnlaget hun vil trekke frem som veldig relevante i disse tider: mobilitetsdata og klimarisiko.

Dyp innsikt i bevegelsesmønstre

Slik kan aktivitet i Oslo sentrum analyseres, fordelt på dager eller timer.

Astrid forteller at Geodata blant annet har et samarbeid med mobiloperatøren Telia. Telia henter inn data fra hele landet, som forteller om reell aktivitet blant folk. Det er naturligvis fullt anonymisert og kan ikke brukes til å spore enkeltpersoner. Datagrunnlaget kan si mye om aktivitet, og gi forståelse for resultater av tiltak, mønstrene i hvordan beboere forflytter seg, hvor de kommer fra og hvor de er på vei. Dette kan analyseres ned til hver time eller hvert døgn.

– Dette er relevant for veldig mange. Det betyr for eksempel mye for turistbransjen å forstå hvordan besøkende beveger seg. Det samme gjelder byutvikling; data kan brukes når det skal bygges infrastruktur eller kommunikasjon. Flere kommuner lager sine planer innenfor sine grenser, men publikum beveger seg tross alt på tvers av disse grensene. Vi kan fortelle hvor de kommer fra og hvilke formål de har, sier Astrid Hvattum.

Viktig å se sammenhenger

Det er vanlig at beslutninger baseres på et øyeblikksbilde. En etat teller kanskje biler i ett kryss, eller bestemmer seg for å ta bort parkeringsplasser uten å ha planlagt et alternativ. Med data som er samlet inn over tid, satt i sammenheng med data fra andre aktører, er det lettere å få en større forståelse og et helhetlig bilde.

– Da gjør du ikke en beslutning basert på det ene øyeblikket, men kan følge med på utviklingen over en lengre periode.

Det er flere konkrete eksempler på hvordan data kan analyseres og brukes på en smart måte. Renovasjonsetater i hyttefelt eller turistområder kan for eksempel tømme søppelcontainere når de har analysert seg frem til at behovet er størst. Her kan det knyttes sensordata og mobilitetsdata sammen. Et kjøpesenter kan måle hvor kundene kommer fra, og på denne måten forstå kundegrunnlaget bedre.

Ikke minst kan politi eller myndigheter analysere effekten av koronatiltak, ved å følge med på uønskede ansamlinger av folk, eller se hvordan folk forflytter seg, om de bruker bykjernen eller marka i gitte tidsperioder.

– Reisemønstrene kommer til å endre seg fremover. Folk vil dra mindre på kontor. Bruke kollektivtransport annerledes. Butikker og kjøpesentre vil kanskje bygges på en annen måte. Dataene vi har kan bidra til å skape disse verdiene, forteller Geirulv Storaker, produktsjef i Geodata.

Risikoanalyse kan redde verdier og liv

Data fra spesifikke kilder er enkelt å koble opp mot offentlig kartgrunnlag.

Han viser til et annet område der dataanalyse har stadig større betydning, nemlig klimaendringer. Stadig mer ustabilt vær fører med seg større risiko for naturkatastrofer og skader.

I likhet med mobilitetsdata henter Geodata også klima- og risikodata fra en lang rekke kilder. Her er det lagt inn mye arbeid for å gjøre informasjonen mest mulig detaljert og verdifull. Det er for eksempel mulig å se på enkeltbygg, og kartlegge risiko innenfor små områder.

– Vi har utarbeidet modeller på forskjellige steder i Norge, og datasettet vårt kan sjekke om det er risikofaktorer der. Vi kan også se hva som kan forårsake slike risikoer. Dette går på alt fra enkeltbygg til hele landet, nevner Geirulv Storaker.

Det er mange områder i Norge som ikke er ordentlig kartlagt, da det ikke bor folk der. Det er likevel fullt så relevant å kunne si noe om rasfare som kan skade infrastruktur, veier eller strømlinjer. Der kan for eksempel en kommune bruke datagrunnlaget til Geodata for å kunne sannsynliggjøre hvor det er risiko.

Geodata er en av de første som har samlet all risikodata på denne måten, og merker stor etterspørsel etter slik informasjon:

– Det er flere aktører som spesialiserer seg på enkelte typer data, for eksempel overvann. Det som trengs er summen av utfordringene. Det å kunne se på eiendommer, se på avstand til risikoområder, koble det sammen med forventede temperaturstigninger og andre parametre. Mange trenger denne type informasjon. Det kan være eiendomsmeglere, utbyggere eller forsikringsselskaper, sier Astrid Hvattum.

Også Geirulv Storaker ser potensialet:

– I byene er styrtregn et økende problem, og byplanleggerne må begynne å tenke nytt. De må begynne å ta hensyn til kjellere eller fuktskader, for eksempel. Vi sitter på byggedata, terrengdata, demografidata, flyfoto, 3D-modeller og oppdaterte kart. Det er så mye data man tar for gitt, men når det brukes samlet, i kontekst og sammenheng, skaper det verdier.

– All informasjon vi har er samlet fra forskjellige kilder og tilrettelagt. For å få tilgang, trenger du bare å opprette en bruker, så ligger innholdet der som webtjenester og nedlastbare data. Det er enkelt å ta i bruk, og det støtter de nødvendige standarder for å fungere med alle relevante verktøy, avslutter produktsjefen.