På E16 Bjørum-Skaret har de jobbet modellbasert fra dag én: – Nybrottsarbeid
Regnet ligger tungt ved Avtjerna i Bærum etter lang tids tørke. Fra en høyde over gapet til den nye Sollihøgdatunnelen kan enkelte arbeidere sees som knappenålshoder i terrenget. Røslige gravemaskiner blir til Lego der de former omgivelsene. Det skal lages adkomstvei over Rustandbekken, nede ved Skoglund vokser et brofundament fram.
Strekningen Bjørum-Skaret er siste etappe av den store E16-utbyggingen mellom Sandvika og Hønefoss som Statens Vegvesen har ansvaret for. I planleggingen og prosjekteringen er det jobbet modellbasert fra dag én. Trimbles BIM-løsninger har åpnet for nye og mer fleksible måter å organisere arbeidet på.
– Deler av dette må kunne kalles nybrottsarbeid, sier Baard Sigmund Eikaas, BIM-manager i entreprenørselskapet Marthinsen & Duvholt.
Han mener samtidig prosjektering som arbeidsform på E16 Bjørum-Skaret er tatt et steg videre.
Eikaas er sammen med Pål Holmefjord Lorentzen, prosjekteringsleder i Statens Vegvesen, Mahmoud Timraz, prosjekteringsleder i Skanska og Ole Jørgen Braaten, prosjekteringsleder i det rådgivende ingeniørfirmaet Aas-Jakobsen blant de som har spilt nøkkelroller i den digitale samhandlingen.
Fra hvert sitt ståsted forteller de hvordan planlegging og gjennomføring er optimalisert. Alle fire har hatt utbytte av å jobbe modellbasert – og det i større grad enn noen gang tidligere.
Trimble Connect, Quadri, Tekla og Novapoint er de sentrale verktøyene når det kommer til å skape en felles forståelse for infrastrukturprosjektet.
Intuitiv og svært effektiv funksjonalitet gjør det mulig å se modellene i plan, tverrsnitt og 3D. Når de ulike verktøyene samkjøres gir det en rekke fordeler. Særlig hvis alle de sentrale aktørene involveres tidlig, som i dette prosjektet.
Utvikler modellen i kontinuerlig samspill
Byggherre Statens vegvesen har vært en pådriver for bruk av BIM-modeller. Allerede før arbeidet startet var det derfor klart at BIM skulle benyttes i E16-utbyggingen. Skanska er totalentreprenør på prosjektet, som har en kontraktsverdi på 3 milliarder kroner.
I løpet av et par uker satte prosjekterende rådgiver, entreprenør og byggherre opp en grov modell der alle punkter ble gjennomgått og koblet opp mot planen. Deretter ble det fortløpende lagt inn mengder og angrepspunkter. Etter hvert som modellen tok form, ble den mer detaljert og samtidig mer anvendelig.
Den utvikler seg nå i et kontinuerlig samspill mellom aktørene, og benyttes av stadig flere yrkesgrupper i byggingen. Når prosjektet til slutt står ferdig i 2025 er store deler av «Som-bygget»-dokumentasjonen også modellbasert.
På forhånd var et av målene at så mange fagområder som mulig skulle involveres og dra nytte av samhandlingsverktøyene. Bakgrunnen for dette var erfaringene som ble høstet under byggingen av RV3 og 25 mellom Løten og Elverum.
– Noe av det vi lærte der var viktigheten av at alle jobber ut fra den samme samhandlingsmodellen. Hva som til enhver tid er klart til bygging og eventuelle endringer må synliggjøres for alle fagene og funksjonene, sier Braaten.
Når prosjekterende og utførende ser det samme, reduseres risikoen for misforståelser. Endringer og tilpasninger blir umiddelbart kommunisert fordi det bare finnes én versjon som kontinuerlig oppdateres.
Bedre kostnadskontroll og bedre kvalitet
Ofte er det i planleggingsfasen at utbyttet av digitale samhandlingmodeller er størst. Men på E16 Bjørum-Skaret har entreprenøren kommet inn i bildet enda tidligere enn det som er vanlig. Dette har gjort hele planleggingen mer dynamisk.
– Modellen gjør det også lettere å kjøre møter digitalt. At vi har en felles forståelse gir større fleksibilitet, sier Braaten.
Det at stadig flere faggrupper er koblet på under byggingen har dessuten åpnet for nye muligheter i gjennomføringsfasen. Flere arbeidsoperasjoner som før gikk vi telefon, mail og tegninger kan nå gjøres direkte i modellen.
– Mye av det vi kan gjøre i dag var umulig for få år siden, sier Timraz.
– Man kan tidligere avdekke problemer og i større grad ta kreative valg underveis. Dessuten har det stor betydning for logistikken, fortsetter Eikaas.
Spesielt gjelder dette i prosjektering av vei/VA.
Et viktig løft man har fått til i dette prosjektet er å få inn produksjonsplanleggingen i modelleringen av konstruksjoner, slik at alt fra inndeling av støpeetapper til bestilling av gitt armering for en gitt støp er enkelt å trekke ut fra modellen.
Dette får man bare til når entreprenør og rådgiver jobber tett og tverrfaglig - et viktig steg for en industrialisert produksjonsprosess.
Terskelen for tilpasninger lavere
Fra luften kan man se hvordan hele anleggsområdet tar form. Med jevne mellomrom utføres det dronescanninger som legges inn i modellen for å vise fremdriften.
– Fra vårt ståsted gir det en god og betryggende oversikt, sier Lorentzen.
Trimble SiteVision er også tatt i bruk for visualisering i felt.
SiteVision fungerer slik at man ved hjelp av mobiltelefon og en håndholdt GPS-mottaker legger inn en BIM-modell. Denne 3D-modellen blir plassert nøyaktig ut fra terrenget med helt korrekte størrelsesforhold på alt som vises. Dermed er det enklere å danne seg et bilde av hva som skal gjøres hvor.
At man tidlig etablerer en felles problemforståelse er særlig nyttig i prosjekter med lang prosjekteringstid. En bro tar gjerne et halvt år fra prosjektering til bygging. Støter man på utfordringer underveis, berører det flere fagområder i ulike faser av arbeidet.
– Verdien av å få synliggjort dette på et tidlig tidspunkt er stor, sier Timraz.
Braaten understreker at Trimbles modelleringsverktøy i kombinasjon med parametrisering har gjort terskelen for tilpasninger lavere enn før.
– For å ta et eksempel så fikk vi utført en remodellering av en brokonstruksjon på én dag. Hele brokassen med all armering. Dette er noe som sikkert ville tatt 200 timer på gamlemåten. Når det er langt mindre tidkrevende å gjøre tilpasninger, betyr det at vi lettere kan gjøre tilpasninger der vi ser det gir bedre økonomi og bedre kvalitet.
Mer nøyaktige beregninger
En utfordring ved BIM er at det kreves en innsats for at alle skal bli komfortable med den modellbaserte måten å jobbe på. Noen fagområder er mer bundet til tradisjonelle verktøy enn andre.
– For enkelte kan det ta tid å venne seg til å stå i felt med en iPad i stedet for tegninger. Men dette er en naturlig utvikling som våre dyktige fagarbeidere ser verdien i, sier Eikaas.
Opplevelsen av hvordan alt griper inn i helheten blir klarere i en felles samhandlingsmodell, det tverrfaglige aspektet løftes fram.
– Med mer informative modeller er det også viktig at man er i stand til å ta i bruk all infoen. Der har vi kommet lengre på dette prosjektet enn tidligere, sier Braaten.
Når det gjelder mengder kan Trimbles BIM-løsninger gjøre en forskjell på flere måter. Blant annet forebygger mer nøyaktige mengdeberegninger kostnadssprekk og konflikter.
– Til bedre grunnlag og oppsett til mindre sjanse for konflikt. Men først og fremst handler dette om logistikk og ressursbruk. Da vi støpte det første brodekket på prosjektet var det kun 1,6 kubikkmeter avvik på 1670 kubikkmeter.
Til syvende og sist gjør BIM det lettere å komme i mål innenfor tids- og kostnadsrammene. Risikofaktorer reduseres og byggingen kan skje på mer bærekraftig vis.
Selv om BIM-modellene blir stadig mer detaljerte, er det fortsatt ting som kan forbedres.
– Vi har savnet at vinkler automatisk kommer opp i modell når man måler mellom punkter og linjer. Da er det en fordel at vi kan gi tilbakemeldinger og jobbe sammen med Trimble for å utvikle verktøyet videre, sier Eikaas.
I framtiden ser han og de andre for seg at det er mulig å invitere inn flere leverandører og underleverandører slik at bestillinger i større grad kan automatiseres.
– Målet er at alt skal være modellbasert. Når all historikk med kommentarer og innspill ligger samme sted, er det ikke bare ryddigere. En transparent prosess bidrar også til å skape tillit mellom alle involverte.
Et drøyt år etter oppstart viser bildene at E16 Bjørum-Skaret er i rute. For hver måned som går vil virkeligheten ligne mer og mer på modellen.
