Sommerstudenter fra COWI Try skaper bærekraft i havnefronten

COWI Try-studentene har lukket PC-ene sine for sommeren og reist tilbake til sine respektive studiesteder. Før avreise rakk de å utvikle nyskapende, bærekraftige løsninger for Oslo Havn, få praktisk arbeidserfaring fra ekte prosjekter og å jobbe i tverrfaglige team.

I sommer har 11 studenter fått bryne seg på bærekraftige løsninger i Oslos havnefront. 700 timer har gått med til å tenke nytt om en industritomt på Filipstad. Én gruppe så på hvordan området langs fjorden ved Trettenparken kan brukes midlertidig. En annen gruppe undersøkte hvordan nedbør kan brukes til noe nyttig rundt Ali-bygget.  

Hoder fri for fortidas arvegods

– Jeg må si jeg er fryktelig imponert over sommerstudentene våre. De har hatt sju uker på seg, de har fått noen timer på å jobbe sammen om komplekse problemstillinger og de har kommet opp med flotte løsninger begge gruppene, sier Marius Weydahl Berg.

Avslutningsarrangementet fant sted 10.august, dagen etter at den slående klimarapporten fra IPCC fikk alle varsellamper til å blinke.

– Verden står overfor en enorm jobb, en enorm utfordring. Skal vi kunne løse dette, trenger vi innovasjon, nye løsninger og ny tankekraft. Da tror jeg det er en vinneroppskrift med kloke, nyutdannede, unge mennesker med perspektiver som er fri for det arvegodset vi eldre har. Å sette det sammen med erfaringen som vi eldre har, tror jeg er en eksplosiv kombinasjon, sier Weydahl Berg.

COWI Try gir en sommer fylt med arbeidserfaring

COWI Try er COWIs sommerjobbprogram. I år ble programmet gjennomført for tiende gang. En gruppe studenter tilbringer sju uker i selskapet. 70 prosent av tiden brukes i fagmiljøene på reelle prosjekter, mens den resterende tiden brukes på en tverrfaglig innovasjonsoppgave som studentene jobber sammen om.

Årets innovasjonsoppgave ble gjort i samarbeid med Oslo havn – Norges største offentlige gods- og passasjerhavn. Med utgangspunkt i havneområdet Filipstad, skulle sommerstudentene komme opp med løsninger for fremtida på utviklingsområdet.

Én gruppe så på midlertidig bruk av området i regulerings- og utbyggingsfasen. Den andre gruppa utforsket overvannshåndtering, blågrønne strukturer og hvordan regnvann kunne brukes som en ressurs på området.

Gruppe 1: Vann som ressurs

Klimaendringene vil føre til at byene våre blir periodevis våtere og varmere. Å bruke regnvannet i bymiljøene kan gi flere fordeler og vannet er en ressurs vi bør utnytte aktivt.

Den første gruppen ut fikk i oppgave å bryne seg på temaet "vann som ressurs" med utgangspunkt i en tomt rundt det såkalte Ali-bygget. De foreslo en løsning for hvordan Ali-plassen kan utnytte regnvannet i kombinasjon med biologisk mangfold, blågrønne strukturer og flomløsninger.

Noen av løsningene de foreslo var:

• Grønne overflater, også vertikalt, for å bidra til økt fugleliv.
• Å bygge et konsept for flytende våtmark. Våtmarken konstrueres som en flåte som renser vannet ved hjelp av mikroorganismer som danner en biofilm.
• Utbredt bruk av permeable flater, som kan infiltrere vannet i grunnet.
• Fordrøyningsmagasiner som samler opp nedbør etter styrtregn.
• Bruk av regnvann til kjøling av ventilasjonsluft i bygg.
• Oppvarmet regnvann ved hjelp av spillvarme brukes i dusjer langs fjorden.
• Gjenbruk av regnvann til spyling i toalett.

Gruppe 2: Testing av midlertidige løsninger

På Filipstadkaia, litt nord for Tjuvholmen, har den andre gruppen hatt oppdraget om å utforske bærekraftige konsepter som kan fylle tomten i påvente av permanente løsninger. Midlertidige løsninger, såkalt temporær urbanisme, er et viktig strategisk virkemiddel i byutvikling.

Studentene utforsket designforslag for temporær urbanisme på et område på omkring 185x135 meter, tilsvarende rundt 25 dekar.

Noen av løsningene de foreslo var:

• Gjenbruk av industrielt telt til aktivitetstelt/flerbrukshall. Teltet kan romme en tennisbane, en håndballbane og to sandvolleyballbaner, og reduserer dessuten støy fra E18.
• 1700 m² dedikeres til parsellhager. Midt i området vil det være en dam, som parsellene henter vann fra.
• Det planlegges et stort grøntområde bestående av 8 deler med ulike uttrykk og funksjoner. To med blågrønn karakter, to med rasteplassfunksjoner, to til barnelek, samt to med aktiviteter for eldre aldergrupper som trening, ballspill og kubb.
• Et stort sitteplassområde omkranset av gjenbrukte containere, som brukes til serveringsfasiliteter.
• Bygging av ny brygge ved de vernede kranene.

Nå sitter kunnskapen!

Sarah Løvald er blant årets COWI Try-studenter. Hun går til vanlig bygg- og miljøteknikk ved NTNU med spesialisering i akustikk. I sommer har hun hatt kontorplass på Oslo-kontoret.

– Jeg har lært en del akustikk på skolen, men det er først nå jeg har fått brukt det skikkelig. Nå sitter akustikkunnskapen. Jeg fikk også brukt faget mitt på innovasjonsoppgaven, der jeg gjorde en støyvurdering fra en motorvei som lå tett på tomta vi jobbet med.

Hun får medhold fra sommerstudent Nadja Grozdanic.

– Det har vært superspennende. Spesielt å jobbe i et så tverrfaglig og – ikke minst – bra team. Vi har veldig mye å lære av hverandre. Og jeg tror virkelig det lønner det seg å jobbe på tvers av fag når man skal skape gode og helhetlige løsninger.

Imponerte grunneier med sine løsninger 

Oslo havn var hovedsamarbeidspartner for årets innovasjonsoppgave. De disponerte tomta og kunnskapen sin til sommerstudentene.

Heidi Neilson, miljøsjef i Oslo havn, var svært fornøyd med det hun så på scenen avslutningsdagen. 

– Jeg blir så imponert over hvor godt studentene har jobba sammen og hvordan de har henta kompetanse fra hverandre. I tillegg presenterte de på en veldig inspirerende måte. Det har vært utrolig gøy å se forslagene deres, sier Neilson og legger til:

– I tillegg er det veldig morsomt å tenke på at disse menneskene skal være med på å skape framtidens løsninger i våre bærekraftige byer som vi trenger over hele landet, hele Europa og hele verden.