Trikkeinfrastrukturen oppgraderes i tidenes satsning på trikk i Oslo

Ole-Håkon Drabløs viser frem det bilmonterte skanneutstyret som brukes til å måle trikkeskinnene i Oslo Foto: DeltaV

Del

De fleste Osloboere som bruker kollektivtransport er vel klar over at byens trikkepark skal fornyes og moderniseres, og at det samtidig innebærer betydelige oppgraderinger i infrastrukturen rundt kollektivtransporten. Samtidig med oppgraderinger av skinner, holdeplasser og trikkebaser, blir det også hentet igjen mye vedlikeholdsetterslep, og gjennomført andre tilpasninger.

Når nå de nye trikkene, kalt SL18, for første gang møter infrastrukturen i Oslo, går de inn i et omfattende testprogram hvor både sporvogn og infrastruktur grundig skal verifiseres. I forkant har det vært nødvendig med en presis oppmåling av skinnene rundt i byen.

Mobile mapping gjør skanningen lynrask

Det tar ikke lang tid å sette opp utstyret, og for å gjennomføre selve skanningen, trenger man bare å kjøre opp og ned trikkeruten. <i>Foto: DeltaV</i>

Det tar ikke lang tid å sette opp utstyret, og for å gjennomføre selve skanningen, trenger man bare å kjøre opp og ned trikkeruten. Foto: DeltaV

Dette er en oppgave Scan Survey gjennomførte tidligere i år, på oppdrag fra Sporveien. Sporveien har hatt behov for å dokumentere at arbeidet med oppgraderingen av nettet er gjort korrekt. Samtidig har de hatt behov for et datagrunnlag for sporingsanalyse.

En slik oppmåling av kilometervis med trikkeskinner kunne tidligere tatt flere uker, om det hadde vært gjennomført med tradisjonelle metoder med totalstasjon. Heldigvis finnes det mer effektive løsninger:

– Oppdraget vårt var å skanne alle trikkeskinnene i Oslo. I stedet for å bruke tradisjonelle metoder, bruker vi bilbåren skanning. Det betyr at hele målesystemet er montert bak på en bil, det heises opp og låses fast, og det består av blant annet syv kameraer, GNSS og treghetsnavigasjon, forteller Ole-Håkon Drabløs, sivilingeniør i Scan Survey, som har vært tett på prosjektet.

Skanner trikkenettet på få dager

Resultatet av skanningen.

Skanningen ble først gjennomført over alle skinnene som går i byen, noe som kun innebærer at man enkelt kjører langs skinnene, og skanningen utføres automatisk. Jobben tar rett og slett den tiden det tar å kjøre langs trikkenettet. Det ble litt mer utfordring med forstadsbanene som lenger ut av byen; Ekebergbanen opp til Ljabru og Lilleakerbanen til Bekkestua. Disse går nemlig i egne traseer, uavhengig av veibanen.

– Det vi gjorde var å sette bilen stabilt på en tralle, som ble dratt av en arbeidstrikk. Bilen må først stå stille en halvtimes tid, for å initialisere systemet, og deretter ble den kjørt opp fra Gamlebyen til Ljabru, og tilbake igjen. Vi skanner frem og tilbake i hvert spor. Den samme jobben ble gjort fra Skøyen til Øraker. Bysporvei og forstadsbanene ble skannet på 4 dager, mens det ville tatt mange uker på den tradisjonelle måten, sier Ole-Håkon.

Selv om det går raskt, er ikke målingene noe mindre nøyaktige. Georeferingen av innsamlet punktsky er utført takket være systemets innebygde GNSS- og treghetsnavigasjon. Relativ nøyaktighet og punkttetthet er derfor god selv når man kjører i ganske høy fart.

– Sluttproduktet vi leverer er en punktsky, og vi tar også bilder av traseen. Punktskyen brukes i etterkant til å utføre alle målingene. På denne måten slipper vi å ha folk som jobber ute og sperrer skinnene eller må jobbe om natten. Selve feltarbeidet tar bare noen kvelder.

Skanneutstyret er stappet fullt av teknologi som gjør det mulig å levere fullstendig punktsky og annen nødvendig data. <i>Foto: DeltaV</i>

Skanneutstyret er stappet fullt av teknologi som gjør det mulig å levere fullstendig punktsky og annen nødvendig data. Foto: DeltaV

– Skanningen resulterer i veldig mye data, så prosesseringen gjør vi i etterkant. Hvis det skulle mangle noe data, kan vi sende ut et landmålingsteam senere. Men dette er en veldig effektiv måte å gjøre et slikt oppdrag på, forteller han.

Enkelt å sjekke resultatene

Det Sporveien ender opp med, er data på hele trikkenettet, der det er mulig å analysere og verifisere tilstanden til den oppgraderte infrastrukturen. Et veldig viktig poeng for Sporveien var å kunne utføre sporingsanalyse, og innskannet data inkluderer alle elementer og detaljer langs trikketraseene. Det kan være skilt, signaler, stolper, trær eller master. Kollisjonskontroll kan utføres direkte i punktskyen. Sporingsanalysen er også utført ved plattformkanter.

– Du får veldig god kontroll på trikkenettet på denne måten. Punktskyen gir et komplett bilde av trikketraseene, og det gjør innfasingen av de nye, moderne trikkene mye enklere for Sporveien, avslutter Ole-Håkon Drabløs.

Også Ole Jonny Stavheim, fungerende banesjef i Sporveien, er fornøyd med prosessen:

– Med bistand fra Scan Survey har Sporveien fått ytterligere kunnskap som bidrar til positive forbedringer og oppgraderinger av infrastrukturen for trikk, sier han.