Montere solcelleanlegg på flate tak? Da skal du vite hva du driver med
Eiere av norske næringsbygg har for lengst forstått at solceller lønner seg. Hver eneste dag løftes det paller med solceller opp på flate tak, før de monteres på skinner og stativ, kables og kobles til det elektriske anlegget.
%2520(1).jpg)
Men selv om installasjon på flate tak er enkelt og kostnadseffektivt, er det en rekke byggtekniske hensyn som må tas med i beregningen og designet av solcelleanlegget. Snølast, vindlast, takets beskaffenhet og innvendige installasjoner er bare noen av variablene.
– Du skal vite hva du driver med. Man tenker ofte på solcelleanlegg som bare en elektrisk installasjon, men vi må også huske på å ta byggtekniske hensyn.
Det sier Ulrik Rør, som er seniorrådgiver i Solcellespesialisten. Den erfarne sivilingeniøren har sett og gått på nær sagt alle typer tak, og de siste årene har han vært med på å levere solcelleanlegg i forskjellige klimasoner i hele Norge. Dermed er han også mer observant på detaljene ved et solcelleanlegg enn de fleste.
– Av og til ser jeg solcelleanlegg hvor det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til punktlast og snø, advarer han.
Store paneler og høy punktlast
Da er det typisk brukt for store solcellepaneler og et montasjesystem som ikke understøtter panelene tilstrekkelig. Det gir høy punktlast mot taket når det kommer mye snø, samtidig som panelene kan knekke av snøvekten.
For å illustrere poenget bruker Rør Solcellespesialistens hovedbase, Fredrikstad, som eksempel.
– I Fredrikstad sier regelverket, som bygger på 50-årsdata om snø, at takene skal tåle 2,5 KN/m2, altså 250 kg pr. kvadratmeter. Men i løpet av de årene jeg har bodd der har det nok aldri vært mer snø enn tilsvarende 50 kg pr. kvadratmeter.
– Med denne type lokalkunnskap kan det kanskje være fristende å levere store, kostnadseffektive solcellepaneler og litt spinklere, rimeligere montasjesystem for å vinne et anbud, advarer han.
Det kan gå bra i mange år, men om det plutselig blir en real snøvinter i Fredrikstad risikerer man at både solcelleanlegget og taket tar skade. Montasjesystemet må sikre at vekten fordeles tilstrekkelig mot taket, samtidig som det understøtter panelene godt nok. Ofte er en tredje skinne under panelet løsningen på høy snølast, eller rett og slett bruke mindre paneler på det samme montasjesystemet.
Ikke bare snølast, men også vindlast
Å levere et fornuftig solcelleanlegg til rett pris og kvalitet handler mye om å bruke rett type montasjesystem til det aktuelle taket i det aktuelle geografiske området. Der det ikke er noen utfordringer med snø, må det noen ganger tas hensyn til vekt som følge av høy vindlast:
– I Stavanger trenger vi ikke en tredje skinne under panelet for at panelet skal tåle vekten av det lille av snø som faller der. Men det kan hende det trengs så høy ballastmengde som følge av høy vindlast at vi er nødt til å ha på en tredje skinne likevel, for å fordele vekten bedre mot taket, sier Rør.
– Hvis du punktbelaster et mykt, flatt tak for mye vil det oppstå kuldebroer. Solcelleanlegget synker ned i taket. Hvis du da har 15 cm isolasjon og montasjesystemet til solcellene komprimerer denne 5 cm, har du redusert luften i isolasjonssjiktet med over 30 prosent, fortsetter han.
Å svekke isolasjonsevnen på den måten har naturligvis konsekvenser for energibruken i bygget, og Rør legger vekt på at man særlig må ta hensyn til dette om det skal monteres solceller på taket av et kjølelager. Er det snakk om et fryselager skal man kanskje ikke montere solceller der i det hele tatt.
– Det er derfor vi er så nøye med å undersøke taket før vi leverer solcelleanlegg. I tillegg tester vi både paneler og montasjeutstyr grundig, slik at vi vet hva det tåler under norske forhold, forsikrer Rør.
Samarbeider med eksperter på takkonstruksjoner
En befaring på taket sier mye om takets beskaffenhet. Rør forteller at noen tak er så myke at det føles som å gå på en tjukkas, mens han på andre tak umiddelbart kjenner at det er stive plater under taktekket.
– Vi tar alltid en fysisk test på taket, men det vanskelige er egentlig å vite hva man har å gjøre med når taket kjennes ut som en mellomting mellom mykt og stivt. Derfor sjekker vi FDV og datablader, hvis det finnes. Vi ser på taktekket, tykkelsen på taktekket, vurderer kvaliteten og sjekker med leverandører. Så ser vi på isolasjonen under, sjekker om det er lagvis oppbygging, undersøker stivheten på membranet og lignende, sier Rør.
– Er vi i tvil, henter vi inn ekstern ekspertise i form av RIB eller taktekker og får en ekstern, komplett faglig vurdering fra noen som er gode på dette feltet.
Vurderingen av takkonstruksjonen er også førende for hvor på taket solcelleanlegget plasseres.
– Noen ganger kan det være svakheter ved bæringen i noen områder, eller at ting som en innvendig takmontert kran tar opp mye av takkonstruksjonens kapasitet. Da bør solcellene monteres et annet sted på taket.
Sivilingeniører som beregner rett løsning
– Andre ganger kan det være ulike typer takbelegg på ulike deler av taket. Da er asfaltbelegg å foretrekke framfor folie, fordi det har høyere friksjon og det dermed ikke er like stort behov for ballast. På den annen side ønsker vi også løsninger som gir kortest mulig kabelstrekk fra anlegget på taket og ned til hovedtavle, så det er veldig mange hensyn å ta, sier Rør.
Å beregne et solcelleanlegg handler om mer enn bare strømproduksjon og det elektriske anlegget. Sivilingeniørene som prosjekterer solcelleanlegg må sørge for at både solcelleanlegget og taket holder i mange, mange år.
– Vi i solbransjen kan ikke slurve med disse temaene, avslutter Rør.
Vil du jobbe med oss?
Møt oss som jobber i Solcellespesialisten og se ledige stillinger.
Se stillinger »
