Solceller blir avgjørende for å innfri nye EU-krav
– I følge Kraftløftet-rapporten fra NHO og LO er fortsatt halvparten av Norges energibruk fossil. I årene som kommer skal fossile energikilder erstattes med strøm. Vi kommer til å trenge mye, mye mer strøm!
Det sier Simen Willgohs, rådgiver for bærekraft og kommunikasjon i Solcellespesialisten. For å sette energiutfordringene vi står ovenfor i perspektiv, påpeker han at det tok 150 år å bygge opp den vannkraftbaserte strømproduksjonen vi har i dag. For å kunne erstatte fossile energikilder, må vi bygge ut ny strømproduksjon mye raskere.
Sammen med ESG-ansvarlig, Anders Rør, har Willgohs satt seg ned for å snakke om den siste revisjonen av EUs bygningsdirektiv.
På tampen av 2023 ble det nemlig vedtatt ambisiøse mål for den europeiske bygningsmassen, som er en betydelig utslippskilde. Bygg i Europa skal bli mer energieffektive, bruke strøm smartere og ikke minst produsere mer av strømmen selv.
– Vi har ambisiøse klimamål i Europa. De må nås, ellers når vi ikke 1,5-gradersmålet. Kanskje ikke 2-gradersmålet heller. Dette er et fornuftig svar på ekstremt store og komplekse utfordringer, sier Willgohs om bygningsdirektivet.
Rør kaller det en omfattende plan for å redusere utslipp og møte energietterspørselen.
– De landene som ikke har en plan i det hele tatt, har virkelig et problem, skyter han inn.
Dette betyr direktivet for norske bygg og boliger
Bygningsdirektivet har både langsiktige og mer kortsiktige mål. På lang sikt skal europeisk bygningsmasse være klimanøytral innen 2050. Dette skal oppnås ved å sørge for at byggene utnytter energi bedre, med fokus på å renovere de dårligste byggene og sette strenge krav til nye bygg.
Innen 2030 skal alle nye bygg være nullutslippsbygg, og bygningsmassens energiforbruk skal ned med 16 prosent. Innen 2035 skal energiforbruket være redusert med 20-22 prosent. Disse målene skal nås ved å stille minimumskrav til energiutnyttelse.
Fra 2027 innføres krav om installering av solceller på offentlige bygg og eksisterende næringsbygg som skal gjennom søknadspliktig renovering. Fra 2030 skal alle nye boligbygg ha solceller.
– Eksisterende bygg hvor det ikke er teknisk eller økonomisk forsvarlig med solceller er unntatt. Det samme gjelder verneverdige bygg, sier Rør.
Han forteller at mange gamle bygg i Norge kanskje ikke tåler vekten av både snø og solceller. For disse kommer imidlertid Solcellespesialisten med rimelig snøsmeltingsteknologi i løpet av året.
Men det vil være en del flate tak på Vestlandet som ikke har snø, men som har så sterke vindlaster at de ikke vil tåle vekten som trengs for å holde et solcelleanlegg nede.
– Dette betyr jo også at arkitekter og all prosjektering i byggebransjen må tenke solceller fra første stund. Det innebærer nok en stor omveltning innen enkelte fag, sier Willgohs.
EUs bygningsdirektiv kommer garantert til å få mye oppmerksomhet framover, men Willgohs presiserer at dette bare er ett av flere regulatoriske framstøt for å stimulere til mer fornybar energi.
– Olje- og energidepartementet kom med en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering av alle deler av norsk økonomi i fjor høst, og i forbindelse med revidert statsbudsjett var det jo en note om at nye offentlige bygg skal ha solceller fra 2026.
– Det kommer helt sikkert mer, så det er bare å stålsette seg for at solceller blir den nye normalen, slår han fast.
Vi må tenke nytt om strøm
Solkrafutbyggingen har vært formidabel de siste årene, og bygningsdirektivet og andre reguleringer vil bidra til ytterligere økning i årene som kommer. Wilghos er opptatt av at vi må tenke nytt om strøm.
– Mange snakker om alle «vondtene» som kommer med overgangen til mer variabel kraft, men vi kan ikke lene oss utelukkende på veldig stabil vannkraft. Det er jo mange andre land som klarer dette med den teknologien vi har tilgjengelig i dag, sier han.
Det blir for eksempel spenningsutfordringer i svake nett hvis alle skal ha solceller, men Willgohs og Rør minner om at det finnes tekniske løsninger for dynamisk struping når dette oppstår.
– Dette er «strøm 2.0», hvor vi må tenke samfunnsbygging på nye måter. Det blir en framtid hvor mer produksjon skjer lokalt. Vi får delingsordninger som gjør at flere eiendommer kan dele på lokalt produsert strøm. Det handler om en større helhet, hvor solceller blir en viktig komponent, sier Willgohs.
Mange frykter kostnadene som følge av bygningsdirektivet. Å nå de ambisiøse målene vil naturligvis kreve investeringer. Rør minner derfor om at nedbetalingstiden for solcelleanlegg for kommersielle aktører aldri har vært kortere. LCOE for solceller — levelized cost of energy — har aldri vært lavere.
– Bygningsdirektivet har klare mål om at vi må slutte å fyre for kråka og at vi skal produsere mer energi lokalt. Solceller vil ha en kortere nebetalingstid enn effektiviseringstiltak som etterisolering og nye vinduer, men vi må gjøre begge deler.
Det er helheten her som er viktig. Målsetningene i direktivet er bra for samfunnet og klimaet, og vi får mer fornybar energi og mer strøm, slår de to fast.
Kan bransjen møte en økt etterspørsel?
Bygningsdirektivet skal implementeres av alle EU-medlemsstater og EØS-medlemmer. Dette vil naturligvis skape en økt etterspørsel etter både solcellepaneler, montasjeutstyr, invertere og ikke minst fagfolk.
– Jeg er ikke bekymret for produksjonsleddet. Det er allerede overproduksjon av paneler i Kina. Det skal etableres betydelig produksjonskapasitet i Europa, og India rigger seg også for økt produksjon, sier Rør.
Samtidig legger han ikke skjul på at Solcellespesialisten allerede i dag er avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å møte etterspørselen. Likevel mener han at de er godt rustet.
– Men vi må ikke komme i en situasjon hvor nye reguleringer setter enda mer press på arbeidsmarkedet for elektrikere. Det er allerede veldig stor etterspørsel etter fagkompetanse på elektro, legger han til.
Solcellespesialisten rigger seg nå for enda tydeligere tilstedeværelse over hele landet, blant annet med større organisasjoner i byer som Drammen, Hamar, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.
– Vi skal ha folk som kan gjennomføre prosjekter fra A til Å i alle de store norske byene, ikke bare her ved hovedkontoret i Fredrikstad. Det er nettopp for å møte den økende etterspørselen som vil komme overalt i landet, avslutter Rør.
