.png)
Med smarte grep åpner denne tunnelen tre måneder før tiden
En vanlig oppfatning er at store infrastrukturprosjekter ofte blir forsinket, men nye E16 gjennom Kvamskleiva i Valdres ligger faktisk an til å åpnes hele tre måneder før tiden.
I november 2020 startet Hæhre Entreprenør å bygge en ny 5,4 km lang vei, og 1,8 km lange Hugaviktunnelen på E16 gjennom Kvamskleiva i Valdres, på oppdrag fra Statens Vegvesen. Nå to år senere er prosjektet mer eller mindre ferdigstilt.
– Nå er sikkerhetsgodkjenningen på plass og planlagt vegåpning er 18. november. Vi er veldig fornøyde med at det blir vegåpning i god tid før vintersesongen 22/23.
Det sier Jan Lima, som er prosjektleder i Hæhre Entreprenør. Han forteller at E16 gjennom Kvamskleiva tidligere har vært kjent som en trang, svingete og farlig vei, og har av mange fått tilnavnet «ras- og ulykkesveien». Strekningen skulle i utgangspunktet være ferdig til februar 2023, men nå tyder alt på en åpning før vinteren slår inn for fullt.
– Dette har vært et utfordrende rassikringsprosjekt med bratte fjell, og liten plass mellom fjell og den lokale innsjøen Vangsmjøsa. Byggetiden har også vært utfordrende, innrømmer han.
Sparte tid med Glasopor
Lima forteller at de har gjort en rekke smarte grep for å effektivisere byggingen av vegstrekningen.
– Det har vært mange aktiviteter på en liten plass, spesielt på østsiden av tunnelen der det heter Hugavika. Der har vi hatt arbeid med fjellsikring, tunneldriving, portalbygging og fylling i sjø. Vi har lagt sprengstein ut i vannet for å flytte E16 bort fra ei ur, der det er rasutsatt, forklarer Lima.
– En av de store løsningene vi har levert var montering av en midlertidig Bailey-bro for å skille anleggstrafikk og E16-trafikk. Den var i bruk i et år for å unngå konflikt mellom trafikanter og anleggstrafikk, legger han til.
Hæhre Entreprenør valgte også å bruke Glasopor som isolasjon i grøftene i tunnelen. Siden Glasopor skumglass består av 80 prosent luft, har det utmerkede isolerende egenskaper.
Glasopor er et lettfyllingsmateriale fremstilt av 100 prosent resirkulert glassemballasje som er samlet inn fra husholdninger i hele Norge.
– Vi har god erfaring med Glasopor gjennom mange år, og det er en løsning vi bruker ofte i tunnelene som er mest frostutsatt.
I tillegg til å ha gode drenerende egenskaper, er Glasopor også frostsikker.
– De som har oppholdt seg mye i Valdres vet at det er et værskille mellom østlands- og vestlandsvær her. Frostdimensjoneringstabeller viser at det er kaldt her. Den første vinteren vår i Valdres i januar 2021 opplevde vi at utstyret vårt frøs. Når det er kaldt her blir det skikkelig kaldt, så derfor har vi isolert rørledningene i hele tunnelen med Glasopor for å unngå at vannet fryser, forteller Lima.
Men hovedgrunnen til å velge Glasopor her var for å spare timeverk i tunnelen. Lavere gravedybde medfører nemlig betydelige besparelser i anleggstid, og kostnader i forbindelse med massetransport og deponering.
– Det er viktig for oss å kunne jobbe så raskt og effektivt som mulig, og der sparte vi en del med Glasopor. Det handler om at massen kan legges ut med gravemaskin, mens med alternativt isolasjonsmateriale må du først avrette hvis du bruker XPS-plater. Det er flere arbeidsoperasjoner når du bruker XPS: Du må avrette et lag som er ganske jevnt, så må du legge platene, for så å legge et lag oppå der igjen, forklarer han.
Lima forteller at samarbeidet med Glasopor har vært smertefritt.
– Leveransen og samarbeidet har gått veldig bra. Det er heldigvis ikke så lang transportavstand fra Glasopor sin fabrikk i Skjåk, som har vært en stor fordel for oss.
Bærekraft stadig viktigere for offentlige byggherrer
Glasopor fra fabrikken i Skjåk blir produsert ved hjelp av sertifisert, kortreist strøm fra vannkraft lokalt i bygda. Materialet har et CO2-avtrykk på bare 6,96 kg CO2 per m3. Sammenlignet med andre typer lettfyllinger, som EPS, sparer man omtrent 61 kg CO2 per m3.
– Miljø og bærekraft er noe vi alltid har i bakhodet, og det kommer stadig nye føringer fra offentlige byggherrer rundt krav om dokumentasjonen, sier Lima.
I tillegg til krav rundt bærekraft fra offentlige byggherrer, har også Hæhre Entreprenør ambisjoner på området.
– Vi ønsker å være i forkant og har egne krav og føringer som vi følger.
På spørsmål om de kommer til å bruke Glasopor igjen, er svaret klart:
– Vi kommer absolutt til å bruke Glasopor framover. I tillegg til frostsikring blir Glasopor også vurdert for å brukes som lette fyllinger, opplyser Lima.
Mens skumplastmaterialer lenge har vært den vanligste løsningen for frostsikring i tunnel, så har Hæhre vært lengst framme på å bruke Glasopor siden 2012.
– De er godt kjent med løsningen, og Jan Lima er en av de som virkelig har pushet løsningen. Ofte i godt samspill med byggherre, sier salgssjef Tore Bye hos Glasopor.
– Vi ser at Glasopor vurderes i flere nye tunneler. Akkurat nå har vi flere slike prosjekter i pipelinen, og vi har tidligere levert til flere titalls tunneler over hele Norge, forteller han videre.
Både Hæhre og flere andre store aktører har sett fordelen med Glasopor, ved at det har lav vekt, er stabilt, og ikke minst er et miljøvennlig materiale.
– Tidligere var ikke miljø så langt framme i bransjen, men nå vektes det tyngre inn i prosjektene. Derfor er det ikke dumt å være vant med å jobbe med et slikt type materiale vi leverer, og dra nytte av det nå når miljøkravene blir stadig strengere. Noen entreprenører er opptatt av miljø, og for eksempel Statens Vegvesen stiller stadig tøffere krav, avslutter Bye.
