Hva blir Norges rolle i fremtidens globale energiindustri?
– Nå kan du ikke flyte på gammel kunnskap, sier professor Jon Lereim.
Den internasjonale interessen for fornybar energi startet på mange måter med oljekrisen i 73', da kraftige prisøkninger satt industrilandenes forhold til petroleum i perspektiv. Den gang var det altså ikke målet om en bærekraftig utvikling som var største pådriver for å utvikle fornybare energiformer. Det var heller et ønske om å redusere avhengigheten til olje – det var tryggere å være selvforsynt med energi.
Sånn sett har Norge aldri hatt noe problem, noe vi kan takke vannfallsressursene våre for. Vi har utnyttet vannkraften siden før elektrisiteten ble oppfunnet, og i fjor bidro den med over 96 % av vår totale elektrisitetsproduksjon. Allikevel har norske oljeressurser hatt enorm betydning for vår økonomi, og sett fra dét perspektivet, er den fornybare fremtid for oss kompleks. Hvordan faser vi ut en ressurs som siden Ekofisk-feltet har støttet godt oppunder vår økonomi? Hvordan vet vi hvilke teknologier vi bør satse på i fremtiden?
En Executive Master of Management i Energy fra Handelshøyskolen BI vil gi deg den kunnskap og innsikt du trenger for å være med på å forme måten vi utvinner energi på i fremtiden.
Teknologi er ingenting om den ikke utløses
Jon Lereim har jobbet i norsk energiindustri i over 30 år, både som akademiker og som leder i større industribedrifter. I dag er han Associate Dean for Executive Master of Management in Energy (EMME) ved Handelshøyskolen BI og en av de ledende foreleserne bak begge de to energibaserte programmene BI tilbyr, henholdsvis EMBA Energy og EMME-programmet. Der bruker han sine erfaringer til å lære studentene viktigheten av å se det store bildet.
– Vi har mer enn nok elektrisk kraft i Norge. Poenget er imidlertid å opprettholde og videreutvikle en konkurransedyktig leverandørindustri som utnytter offshore-kompetansen fra olje og gass over til flytende havvindmøller, sier Lereim.
Oljeprisene stuper og etterspørselen av investeringer i fornybar energi øker. Ifølge en rapport lagt frem av FNs miljøprogram i fjor, markerte 2015 en ny rekord for global investering i fornybar energi. Lereim peker på global ekspertise som essensielt for å bli en del av fremtidens energiinustri.
– Vi kan være med på å forme fremtidens energiressurser med ny teknologi, men det er bare halvparten av regnestykket. Hvis vi ikke har kunnskap om hvordan vi best mulig utløser den nye teknologien i global kontekst, er vi like langt, sier Lereim.
– Nå må vi utvikle et helt nytt tankesett, og det er det som er hovedessensen av EMME-programmet. Energisektoren har vært en av de førsteklasses industrisektorene i Norge i mer enn et århundre, og det er derfor det er så viktig å forstå totaliteten i energiindustrien, forteller Lereim.
Fra oljerigg til vindturbin
For at vi skal oppfylle målsettingen fra Brundtlandskommisjonen om en bærekraftig utvikling må vi utnytte andre energikilder enn bare fossefallene. Det er ikke mange år siden flytende vindmøller virket som en fjern fantasi, men i 2014 ble Statoils Hywind godkjent som første pilotprosjekt for offshore vindenergi. Lereim er svært positiv til vind som energikilde, og kanskje helst offshore.
– Det er mye vær i Norge. Vindprofilene er sterke og gir mye energi. Imidlertid er det også ulemper med landbaserte vindparker grunnet lyd fra turbinene og fare for sjøfuglbestanden , særlig havørn.
Med Hywind har Statoil overført kunnskap direkte fra offshore olje- og gassindustrien, en tankemåte Lereim understøtter.
– Her er det store muligheter til å utnytte offshoreteknologi. Det gir mulighet til å ha vindmølleparkene utenfor synsranden, og utenfor der havørn opererer. Lyden fra møllene blir da heller ikke noe problem.
Å utnytte havvind som energikilde er viktig for å elektrifisere norsk sokkel og samtidig bidra til at livsbetingelsene for de som kommer etter oss ikke er dårligere.
Hvordan kan du og din bedrift være med på å forme energifremtiden? Lær av ekspertene!
«Sosiale medier skal gjennomsyre forelesningene»
Hvordan du lærer bort innovasjon og ledelse har nesten like mye å si som hva du lærer bort, sier Lereim med glimt i øyet. Professoren tror ikke det er mange andre utdanningsinstitusjoner i Norge i dag som gjør akkurat det BI gjør.
– Vi kombinerer denne teknologiske kunnskapen med forretningssiden av det hele, og vi sørger for å gjøre det på en måte som tiltaler studentene, sier han.
Et program som omhandler en industri i kraftig utvikling kan ikke belage seg på gammeldagse metoder. Da Lereim begynte med webinarer i fjor, var det spesielt én ting som overrasket han.
– For å si det sånn: det er ikke alltid de som roper høyest som er de "smarteste". Jeg ble fullstendig overrasket over hvordan noen av de mest stille studentene i forelesningene åpnet seg da de slapp å slåss om ordet. Sosiale medier skal gjennomsyre forelesningene i fremtiden, forteller Lereim.
EMME-programmet er den eneste av sitt slag i Norge og dekker alle de forskjellige energikildene, fra olje til nukleær. Lereim mener dette er veien å gå for ledere som ønsker å ta del i fremtidens energiindustri.
– Med alle utfordringene vi har i dag, som for eksempel klimaforandringer og digitalisering, er en EMME veien å gå dersom du ønsker å forme fremtiden, sier han.
EMMME er et samarbeid mellom BI og IFP School i Paris og representerer med det to forskjellige kulturer og forskjellige industrier. To av de fem programmodulene undervises derfor i Paris. På denne måten vil du få et bredt tilbud for å bedre forstå totaliteten i energiindustrien. Programmet er bevisst delt opp i moduler på to uker, slik at studiene kan kombineres med jobb.
.JPG.jpg)
