Utfordringene stod i kø da de populære byøyene i Oslofjorden fikk vann og avløp
Har du noen gang tenkt på hvor vannet til hovedstaden kommer fra, og over hvor stort geografisk område dette tappes? Eller hvor mange hindringer vannet møter på veien? Da øyene i Oslofjorden skulle få vann og avløp, måtte både arkeologer og Forsvaret på banen.
Omfanget og kompleksiteten i hovedstadens VA-system har sivilingeniør og prosjektleder Henrik Didriksen et helt spesielt perspektiv på.
Fra tidligere å ha jobbet innen bygg og eiendom, har han de siste fem årene jobbet med en rekke forskjellige prosjekter i Vann- og avløpsetaten i Oslo. Spennet har vært stort, helt fra rehabiliteringen av Gjerdingen Dam langt nord i Nordmarka, til et vann- og avløpsprosjektet på øyene i Oslofjorden. Sistnevnte var et stort prosjekt som endelig sørget for skikkelig vannforsyning og avløp på Hovedøya, Gressholmen og så langt sør som Langøyene i Oslofjorden.
– Det er jo litt artig å tenke på at vannet langt der inne i Nordmarka til slutt tappes her ute på øyene, sier Didriksen.
Vi møter han på Hovedøya, noen få minutter fra Rådhusbrygga med en av de nye elektriske passasjerfergene som ble satt i drift i fjor. De nye fergene gjør det til en lek å komme seg ut på øyene, men allerede da fergeleiet ble flyttet fra Vippetangen til Rådhusbrygga i 2015 eksploderte trafikken.
– Hovedøya hadde vann fra byen før, men avløp til nedgravde septiktanker. Det var på høy tid at publikum fikk et bedre tilbud i form av en robust vannforsyning og en hensiktsmessig avløpsløsning, sier Didriksen om prosjektet som var ferdig i 2022.
Rett ved Revierhavnen kommer sjøledningene fra Akerhusstranda i land på Hovedøya. Der er det også satt opp en avløpspumpestasjon med nytt publikumstoalett.
Didriksen peker over mot Akershus festning og forklarer om en av de store utfordringene ved prosjektet:
– Ved Akershusstranda måtte vi trekke sjøledningen gjennom en solid, gammel trekulvert for spillvann fra 1930-tallet. Her måtte vi bruke en 60 tonns gravemaskin på lekter for å komme gjennom.
– For å komme videre inn i avløpstunnel måtte vi i tillegg ha tillatelse fra Forsvarsbygg, pga. nærhet til militære installasjoner ved festningen.
Arkeolog gikk foran gravemaskinen
Også ute på Hovedøya ventet utfordringene i kø. Øya har både kulturminner, landskapsvernområde og naturreservat, fredede planter og verdifull vegetasjon. I tillegg visste man på forhånd at det var stor sannsynlighet for nye funn av fortidsminner.
Da VA-traseene på øya skulle graves, gikk derfor hele tiden en arkeolog foran gravemaskinen. På vei fra Revierhavnen mot ballplassen fant de også noen gamle hustufter i hovedtraseen.
– Dette satte arbeidet med hovedtrase på pause i seks måneder mens de arkeologiske utgravningene pågikk, forteller Didriksen.
Samtidig med VA-arbeidene fant kommunen også inngangen til et gammelt tunnelanlegg som tyskerne anla under krigen – en tunnel som har vært en godt bevart hemmelighet i mange år.
Konstruksjoner med todelt funksjon
Der hovedtraseen kommer over øya til badestranden, ligger nå en stor og ny baderampe for rullestolbrukere i sjøen. I tillegg er det satt opp dusjer så badegjestene kan dusje av seg sjøvannet. Det som ikke er synlig for publikum, kan Didriksen fortelle om.
– Dette er en kombinert HC-rampe og teknisk kulvert for sjøledningene videre ut til Gressholmen og Langøyene. Den består av prefabrikerte betongelementer og stål, og dekket her kan løftes av for å komme til ledningene.
Ved å anlegge kulverten på denne måten, slapp man omfattende gravearbeider ut i sjøen, samtidig som badeplassen ble mye mer tilgjengelig for rullestolbrukere.
– Kulverten er dimensjonert for å kunne romme flere ledninger, for eksempel om VA-nettet skal utvides til andre øyer, sier Didriksen og peker på et kumlokk:
– Under her ligger det flenser som er klare for å kobles på. Faktisk er vannforsyningen ut hit dimensjonert for å forsyne søndre bydeler også, dersom det skulle bli nødvendig en gang i framtiden.
Fra badestranden på Hovedøya ser man over til Gressholmen, der det er enda en ny konstruksjon med todelt funksjon.
– På Gressholmen er det naturreservat og en helt spesiell sopp, skrubbnarrevokssopp. Dessuten var det svært dårlig og porøst fjell ved bryggen, sier Didriksen.
Løsningen ble å rive den gamle bryggen og bygge en ny og bedre brygge, som samtidig kunne huse avløpspumpestasjonen som sørger for å sende avløpet tilbake til byen via Hovedøya.
– For en ingeniør er Vann- og avløpsetaten litt som en godtebutikk
Vannet fra Gjerdingen renner til slutt ut i Maridalsvannet og tas inn i vannbehandlingsanlegget ved Oset. Fra Gjerdingen til tappepunktene på Langøyene er det 35-40 km i luftlinje. Den store avstanden illustrerer det store ansvarsområdet Vann- og avløpsetaten har geografisk, men også rent faglig.
– Vann og avløp til øyene var et komplekst prosjekt med mange utfordringer knyttet til både vern og veldig mange besøkende som var veldig interessert i det vi holdt på med. Dessuten var det omfattende søknadsprosesser mot Statsforvalteren, Byantikvaren, Riksantikvaren, Kystverket og mange andre.
– Men det gikk jo veldig bra. Det har vært spennende å være med på, sier Didriksen stolt.
– For en ingeniør er jo Vann- og avløpsetaten litt som å gå i en godtebutikk
Henrik Didriksen
Om Vann- og avløpsetaten forteller han om et stort antall prosjekter som gjennomføres til enhver tid, om kontinuerlig høy produksjon og stor variasjon i størrelse og kompleksitet fra prosjekt til prosjekt. Etaten er slik sett i en særstilling som arbeidsgiver, hvor ingeniørene får jobbe med et bredt spekter av faglige utfordringer.
– Vi har enormt mye kunnskap i vår egen organisasjon, med folk som kan veldig mye om VA og byutvikling knyttet til VA-arbeider. Det er et virkelig gode ved å jobbe i en sånn organisasjon, sier han.
Neste prosjekt for den erfarne prosjektlederen er rehabiliteringen av Fri-Elvåga i Østmarka, der dammen skal oppgraderes for å oppfylle kravene fra NVE til damsikkerhet.
– For en ingeniør er jo Vann- og avløpsetaten litt som å gå i en godtebutikk, hvor du kan plukke av hva du er interessert i av type prosjekter og hvor i byen du ønsker å jobbe, avslutter han.
