Høres det spennende ut å jobbe med 250 meter høye vindturbiner langt ute på havet?
Vindkraft er en del av det grønne skiftet, det er det liten tvil om. Kombinert med andre fornybare energikilder som sol eller vann, bidrar vindkraft til et reelt skifte i retning ren energi.
Vindkraft er ikke så utbredt i Norge per i dag, og debatten de siste månedene har vist at det er et kontroversielt tema. Men mange andre land har vært gjennom de samme diskusjonene og den samme reisen - også i større grad enn Norge. Dette markedet har blitt levebrødet til COWIs avdeling for marine konstruksjoner.
– «Onshore»-vindkraft er stort i Europa, men det har ikke vært fritt for problemer. Det har kommet i konflikt med arealinteresser, landskapsvern eller andre kommersielle interesser. Mange land som er mindre enn Norge har heller ikke så mye friareal til å bygge vindfarmer på land. Så de siste årene har vindkraften blitt presset ut til sjøs. De bygges gjerne rett under horisonten, slik at de ikke kan sees fra land, sier Jan Erik Børja Berg, Vice President for Marine and Foundation i COWI.
Norsk teknologi over hele verden
COWI er en av de absolutt største i verden når det gjelder utvikling av vindkraft-prosjekter – særlig offshore. Hovedmarkedet deres er i Europa, samt stadig oftere i Sørøst-Asia og Nord-Amerika. I Taiwan er COWI involver i mer enn en tredel av nye offshore vindprosjekter.
Det norske markedet er lite i forhold, men de norske ingeniørene har likevel markert seg tungt på det internasjonale vindkraft-markedet, også når det gjelder elementer som kabler eller installasjon.
– Vi er en av de to ledende designerne av fundamenter til vindturbiner på verdensbasis. Det å montere vindfarmer på land er blitt enklere, da det finnes mer hyllevare. Grovt forenklet kjøper man turbiner og tårn, og setter det sammen. Men om man jobber offshore foreligger det større utfordringer for ingeniørene – det trengs flere skreddersydde elementer der, forteller Erlend Gjelstad Jakobsen, prosjektleder i COWI.
Og stadig flere vil bygge vindfarmer på havet – både fordi de i langt mindre grad kommer i konflikt med lokale interesser og fordi tilgangen til vindressursene er langt bedre. Det blåser tross alt mye mer ute på havet, og turbinene kan bygges mye større. Og jo større turbiner, desto mer strøm produserer de.
– Det er viktig å presisere at offshore vind er et modent, kommersielt marked. Vi ser det kanskje ikke så godt her i Norge, men det internasjonale markedet er enormt. Offshore-vindkraft er billig, og kostnadene med å bygge ut vindfarmene blir stadig lavere. Samtidig er det fullt av teknologiske utfordringer, og det utvikles stadig nye løsninger, sier Jan Erik Børja Berg.
Han tror mange norske aktører har gått i fellen med å vente på et kraftig voksende hjemmemarked.
– Mange har nok tenkt at et trygt hjemmemarked er en forutsetning for å sikre god drift og tilgang til prosjekter. Men det vil ta lang tid før vi har dette markedet i Norge. De som venter vil da ligge 5-10 år etter i teknologiutviklingen. I mellomtiden har de som satset fra starten fått være med på utviklingen av de mest banebrytende, internasjonale vindturbinparkene og sanket erfaring derfra. Nå står vi klare til å forme det norske markedet den dagen det kommer, forteller Børja Berg.
Krever offshore-erfaring
Det er i hovedsak to måter å bygge offshore-vindfarmer på. Enten med fast eller flytende fundament. Det er spesielt når prosjektene begynner å bevege seg ut på dypere vann at flytende fundamenter er aktuelle, men Børja Berg presiserer at uansett type vindfarmer, er dette klassisk norsk offshore-teknologi det er snakk om.
– De siste årene har det blitt mer og mer jacket-fundamenter som er spesielt egnet for å kunne takle krevende bunnforhold og større turbiner, en teknologi som er godt kjent for ingeniører som har jobbet på norsk sokkel. Folk med jacket-kompetanse som begynner hos oss, er oppe og går på noen uker, sier Erlend Gjelstad Jakobsen.
Jan Erik Børja Berg tror også at overgangen fra jobb på norsk sokkel til vindturbiner vil gi en mer variert og faglig utfordrende arbeidshverdag for ingeniører og prosjektledere.
– Vi er på utkikk etter norske ingeniører som har erfaring fra sokkelen og er interessert i nye utfordringer. Når man har vært på norsk sokkel veldig lenge, begynner prosjektene å ligne på hverandre litt. Hos oss er det nye lokale utfordringer som går på vind, grunnforhold og jordskjelv, samt å få jobbe med stadig større turbiner. Det er også mange aktører å forholde seg til, samt lokale reguleringer. Det er spennende! Samtidig er det et kommersielt og velutviklet marked, sier Jan Erik Børja Berg.
Flytende tendens i markedet
Erlend Gjelstad Jakobsen forteller at de tydelig også merker den raskt voksende etterspørselen for flytende vindturbiner i ordeboken sin.
– Senest i dag fikk vi inn en ny forespørsel for et flytende prosjekt. Her har COWI en helt unik erfaring med design av flytere fra olje og gass, samt flytende bruer som kommer til å bli enda viktigere fremover. Den banebrytende flytebrua over Bjørnafjorden er ett eksempel på dette, forteller Erlend Gjelstad Jakobsen.
Det er ingen tvil om at de teknologiske utfordringene er omfattende. Turbinene blir stadig større: Tårnene til vindturbinene kan bli opptil 150 meter høye, og de største bladene er på 175 meter i diameter. Den største begrensningen er logistikken, så det bygges stadig større fabrikasjonskapasitet på land og stadig større skip som kan frakte komponentene til sjøs.
– Utviklingen går så fort at det bygges skip for turbiner som ikke finnes enda. Det bare antas at det kommer nye, større varianter om to-tre år, sier Børja Berg.
Teknologi som skal tåle mye
I og med at vindkraft offshore er på fremgang over store deler av verden, er det også mye lokale naturforhold å ta hensyn til.
– I offshore snakker vi om 50 års-bølger. I Taiwan designer vi vindfarmer som skal tåle tyfoner og jordskjelv. Dette er gigantiske prosjekter - de står gjerne flere titalls kilometer fra kysten Vi har eksempler på konstruksjoner som samlet strekker seg 250 meter fra fundamenteringspælene til toppen av turbinene, og vi bygger 50 til 100 av dem på en farm. Dette er ikke en kjedelig jobb, forteller Børja Berg.
COWI-ingeniørene påpeker at vindkraft kanskje er det mest globale segmentet av deres virksomhet, med kunder over hele verden, nye kontorer som åpnes i for eksempel Taiwan, Sør-Korea eller Nord-Amerika. En ingeniør som jobber med vindkraft i COWI vil for fullt ta del i disse mulighetene. Det kan innebære både reising, mye tett kontakt med bransjen og spennende utfordringer.
Erlend Gjelstad Jakobsen har særlig merket dette det siste året. Han har nemlig også vært del av COWIs talentprogram, Accelerator.
– Det er et 18-måneders program med samlinger der deltakerne blir utsatt for utfordrende oppgaver kombinert med praktisk opplæring og veiledning. Jeg får prøve meg i prosjektlederroller i prosjekter jeg trolig ikke ville ha fått utenfor talentprogrammet og får tett oppfølging i eget mentorprogram og av nærmeste leder. I tillegg blir vi kjent med kollegaer fra hele verden og vi får prøve oss på utenlandsopphold på attraktive steder. Jeg opplever at vi har store mulighet til å utvikle oss faglig og personlig her, forteller Erlend Gjelstad Jakobsen.
Det viktigste for mange er likevel å kunne ta del i det grønne skiftet, både i Norge og globalt, og COWI ønsker å være langt fremme innenfor fornybar energi.
– Noen må gå foran når det gjelder fornybar energi. Utfordringene er ikke løst på én dag, men utviklingen går i riktig retning. Det føles riktig, og barn som vokser opp i dag ser opp til sine foreldre som jobber med miljøvennlig energi. Jeg merker selv at barna mine har blitt vesentlig mer nysgjerrig på jobben min de siste årene. Det er gøy å oppleve, forteller Jan Erik Børja Berg.
Har du lyst til å jobbe med flytende havvind?
Vi søker mariningeniører til våre prosjekter
Se ledige stillinger
Erfaren ingeniør på jakt etter utfordrende prosjekter?
Vi søker senior jacket design-ingeniører
Les mer
