Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Nå kommer de nakne tallene for energikrisen i Europa som viser hvor mange som ble rammet. I 2021 – før energikrisen satte inn – var det antatt at 6,9 prosent av EUs borgere levde i det som kalles energifattigdom. Det vil si at de ikke hadde råd til varme i bolig eller å lage seg varm mat. Dette tallet steg til 9,3 prosent under energikrisen, eller mer enn 40 millioner innbyggere. Dette skriver EU-kommisjonen i et dokument (recommendation) som ble offentliggjort mandag.
Kommisjonen slår fast at det langt fra bare var de fattigste som fikk problemer med å betale strøm- og gassregningene. Barnefamilier, eldre og enslige forsørgere var de som var hardest rammet.
Krisen rammet skjevt
Energifattigdommen rammer også ulikt i EU. Bare 1,4 prosent av befolkningen i Finland er såkalt energifattige, mens tallet er 22,5 prosent i Bulgaria, med Portugal, Hellas og Litauen rett bak. Det kommer frem i et bakgrunnsdokument som Kommisjonen også la frem mandag.
I gjennomsnitt for hele EU steg husholdningenes energiutgifter med 34 prosent fra 2019 til 2022. I Estland, Belgia, Kypros, Hellas, Nederland og Litauen steg energiutgiftene for husholdningene mer enn gjennomsnittet.
Kommisjonen understreker viktigheten av at det grønne skiftet har en sosial profil. Dokumentet som er presentert nå, ramser opp de tiltakene som Kommisjonen har satt i verk, men peker også på det ansvaret medlemsstatene har for å hjelpe de fattigste.
Bedre byggkvalitet
Et tiltak som understrekes i dokumentet, er å bedre energieffektivitet i bygg. Dette er lovgivning som har vist seg vanskelig å få til. Grunnen er nettopp at for strenge krav her vil påføre svake grupper økte kostnader. Kommisjonen viser til at det ofte er de økonomisk vanskeligst stilte som bor i de dårligste leilighetene eller husene. Dette er bakgrunnen for at EU har vedtatt å opprette et sosialt klima fond, der Norge er innstilt på å bidra. Norges bidrag blir utslippskvoter for anslagsvis 5,5 milliarder kroner som skal selges til inntekt for fondet. Det kan nettopp brukes til å forbedre bygg for fattige, men også andre klimatiltak.
EUs energikommissær Kadri Simson sier i en kommentar at EU nå tar steget over fra krisetiltak til mer langsiktige tiltak for å sikre at husholdningene har tilgang til energieffektive bygg, som vil hjelpe alle og drive Europas skifte til renere energi fremover.
EUs medlemsland (Rådet) og Europaparlamentet er inne i sluttforhandlingene om å reformere strømmarkedet. Målet med reformen er blant annet å verne forbrukerne mot de verste prissvingningene.
Er krisen over?
EU er mye bedre stilt til å håndtere vinteren som kommer. Gasslagrene er fulle. Gassprisen, som drev strømprisen opp, er nede på et nivå fra før krigen i Ukraina. Ved den nederlandske gassbørsen TTF ligger prisen nå på 50 euro/MWh. På det høyeste var den over 300 euro i fjor.
Men selv om situasjonen normaliserer seg, vil strømprisen bli høy i Europa, også i Norge. NVE la nylig frem prognoser som viser at strømprisen blir dobbelt så høy som det vi har vært vant med frem mot 2030.
EU har satt i verk en rekke sparetiltak og økt innsatsen for å bygge ut fornybar energi. Dette, sammen med en stor import av flytende nedkjølt gass (LNG) fra USA og Midtøsten, har erstattet russisk gass. Men både EU-kommisjonen og flere medlemsland ser at de må opprettholde støtteordninger for de svakeste, selv om mange avvikler de mer rause ordningene som ble iverksatt i 2022.
