I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 8,7 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 13,07 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 47,3 øre lavere enn tirsdag og 70,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 13,07 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 1,67 kroner lavere enn tirsdag og 1,14 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 38,1 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 2,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 2,1 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 4,7 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,8 øre lavere enn tirsdag og 66,3 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 4,7 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 0,07 øre høyere enn tirsdag og 1,23 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 22,2 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på -1,5 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 4,7 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 10,6 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn tirsdag og 64,8 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 10,6 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 5,9 øre høyere enn tirsdag og 1,17 kroner lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 35,08 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 1,1 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 50,9 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 61,3 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 28,8 øre lavere enn tirsdag og 27,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 61,3 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 1,19 kroner lavere enn tirsdag og 66,4 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 98,4 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 45,8 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 14,4 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 39,2 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 41,6 øre lavere enn tirsdag og 63,6 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen onsdag på 39,2 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 1,41 kroner lavere enn tirsdag og 88,5 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 70,9 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 1,1 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 61,3 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 39,2 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 10,6 øre, i Nord-Norge blir den 4,7 øre, og i Vest-Norge blir den 13,07 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 98,4 øre. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på -1,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,1 øre, Sørvest-Norge 45,8 øre, Midt-Norge 1,1 øre og Vest-Norge 2,9 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,8 kroner per kWh og 0,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,27 kroner per kWh og 13,6 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.
EU har planer om å samle en rekke støttefond i et nytt gigantfond for konkurransekraft. Det er foreløpig uvisst om Norge får tilgang.
Planene om et nytt « superfond» skaper uro blant norske bedrifter og forskningsinstitusjoner i Brussel, skriver Energi & Klima, som omtalte saken først.
Det nye fondet for konkurransekraft (European Competitiveness Fund) skal opprettes for perioden 2028–34.
Planen er at det skal spille på lag med EU-kommisjonens prioriterte mål om å styrke EUs konkurransekraft i neste periode.
EU-kommisjonen foreslår nå at elleve ulike fond eller støtteordninger som finnes i dag, skal bli en del av det nye fondet.
Blant disse er EUs innovasjonsfond og forskningsfondet Horisont Europa. Herfra har norske prosjekter hentet store summer de siste årene. Men om Norge får samme tilgang i framtiden, er langt fra avklart.
Blant dem som er bekymret, er Steinar Grynning, som leder Sintefs kontor i Brussel.
– Det er en fare for at innretningen på det nye fondet kan bli et hinder for samarbeidsforskning, sier han til Energi & Klima.
Nylig ble åtte norske selskaper og prosjekter tildelt rekordstøtte på 5,7 milliarder kroner fra EUs innovasjonsfond.
Også når det gjelder forskningsfondet Horisont Europa gjør norske prosjekter suksess.
Mellom 2019 og 2023 fikk Norge 4,4 milliarder kroner mer i forskningsmidler fra EU enn det vi betalte inn til fondet, med andre ord et solid overskudd, viser en oversikt fra Khrono.
Det meldes om god framdrift i arbeidet med å sikre fjellveien og turistattraksjonen Trollstigen i Romsdal, men blir det pause fram til våren.
Veien ble åpnet for sesongen i begynnelsen av juni, men allerede senere samme måned ble det stengt etter at en bil ble truffet av stein.
Det ble satt i gang et omfattende sikringsarbeidet, men nå pauses det til våren, melder NRK.
– Mye snø og vedvarende minusgrader er ikke forenelig med arbeid, opplyser byggeleder Kristian Bjørdal i Møre og Romsdal fylkeskommune.
Eksakt dato for oppstart er ikke avklart og er avhengig av været. Målet er å åpne Trollstigen for turistsesongen i 2025.
I løpet av de neste årene skal Hæren nesten tredobles i størrelse. Den går fra å ha en noe redusert brigade til å bli en divisjon.
Sjefen for Hæren, generalmajor Lars Sivert Lervik, presenterte mandag den nye planen for organiseringen av Hæren under et foredrag i Oslo Militære Samfund.
Den største endringen i Hæren de neste 10–15 årene er en kapabilitets- og volumøkning.
– Fra en til tre brigader, fire regimenter og en rekke kampstøtte- og støtteavdelinger inkludert rakettartilleribataljon og luftvernbataljon som medfører at Hæren går fra å være en brigadehær til å bli en divisjonshær, sier Lervik.
– Dette vil gi oss vesentlig større kampkraft, handlefrihet og utholdenhet. Videre øker det vår evne til å føre strid i hovedstridsområdet, på dypet av fiendens grupperinger, og i våre egne bakre områder, fortsetter han.
Hærsjefen varsler at videreutviklingen av Brigade Nord skal fullføres, og den skal være tungt mekanisert. I tillegg skal både Finnmarksbrigaden og Brigade Sør etableres, planer som ble kjent i april i år.
Finnmarksbrigaden tar utgangspunkt i dagens landforsvar av Finnmark. Hovedoppdraget blir vil være å sikre kontinuerlig tilstedeværelse og forsvar av Finnmark, ifølge hærsjefens presentasjon.
Brigade Sør skal i hovedsak være basert på reservister, altså de som er en del av en reservestyrke og kan kalles inn til tjeneste ved behov. Brigaden skal i det daglige ha et kjernepersonell – en kadre – av tjenestegjørende personell, ifølge hærsjefen.
Mount Fuji venter fortsatt på vintersesongens første snøfall. Siden målingene begynte i 1894, har snøen aldri kommet senere.
Første snøfall kommer vanligvis i begynnelsen av oktober. I fjor ble den første snøen registrert 5. oktober. Men så langt i år har det ikke kommet snø på den 3776 meter høye vulkanen, som er Japans høyeste fjell.
Det milde været fører dermed til rekord. To ganger tidligere har første snøfall kommet 26. oktober – i 1955 og i 2016.
Klimaendringer har trolig en viss påvirkning på fjelltoppens manglende snølag, ifølge meteorologen Yutaka Katsuta ved Kofu Local Meteorological Office. Japan hadde sin varmeste sommer noensinne i år – kun tangert av fjoråret. De varme temperaturene fortsatt inn i september og oktober.
Toppen av det ikoniske Mount Fuji er dekket av snø mesteparten av året. Kun i perioden juli til september kan turgåere vanligvis nå toppen uten snø. I år har det derimot vært færre turister. En turistavgift og begrensning på antall turister på fjellet er innført av japanske myndigheter for å unngå overturisme.
Det symmetriske fjellet er udødeliggjort gjennom en rekke kunstverk, blant annet Hokusais «Den store bølgen ved Kanazawa». Forrige gang det var vulkanutbrudd, var for rundt 300 år siden.