På LinkedIn har Guro Marthinsens datter postet et bilde av sin mor med teksten:
«Arbeidsledig, i slutten av 50-årene – mye kapasitet igjen!»
Min kjære mor ble arbeidsledig under pandemien og har ennå ikke fått seg ny jobb. Siden hun er i slutten av femtiårene ender hun automatisk nederst i søknadsbunkene fordi hun er så «gammel», skriver datteren.
Uten at mor var klar over det. Responsen er enorm og positiv, det drysser hjerter i kommentarfeltet, og mange forsøker å finne en løsning, ønsker lykke til og gir gode skussmål til Marthinsen.
– Det er ikke alle som er så heldige å ha en sånn datter, som sparker i gang ting på den måten. Selv om jeg holdt på å få hjerteinfarkt, er det tøft gjort av henne også, sier Marthinsen.
60 år i desember
Hun fyller 60 år i år og har vært arbeidsledig siden mars 2020. Og hun vil rett og slett ikke gi seg ennå.
– Jeg har ikke lyst til å slutte å jobbe nå. Jeg har lyst til å jobbe til jeg blir 70. Det gir livet en positiv mening. Det er ikke kjekt å ha mye å tilby og ikke få bruk for det. Jeg har mye å gi ennå, sier Marthinsen.
Hun har kompetanse på teknisk tegning i 2D og 3D og BIM som CAD-operatør. I tillegg er har hun erfaring med kundebehandling.
– Jeg kan mye om de forskjellige fagene, elektro, rør, ventilasjon i bygg. Jeg snur meg gjerne rundt og tegner for en arkitekt også. Alt kan læres.
Uheldig med bransjer
Marthinsen har hatt litt uflaks med bransjene hun har valgt:
Utdannet til reprotekniker jobbet hun i en grafisk bedrift i Stavanger, med skanning av store bildeordrer til reklamebyråer og aviser, til digitaliseringen av foto kom på slutten av 90-tallet. Digitalkameraene ble så gode at det ikke var nødvendig å skanne ved trykkeriene lenger.
– Det var store omveltninger i den bransjen. Det var mange trykkerier som gikk konkurs eller ble kjøpt opp. Jeg tenkte at jeg ville komme meg over i oljebransjen, for da hadde jeg jobb resten av livet, sier Marthinsen.
Via venner og bekjente fikk hun innpass i Aibel, der hun fikk omskolering og etterutdanning til 2D og 3D-tegner.
Så kom oljekrisen i 2014. I to år fryktet hun og de andre tegnerne at de skulle ryke ut, og i 2016 kom den ventede e-posten.
– Det er ganske spesielt når de mailene tikker inn, sier Marthinsen. Men hun fikk jobb før det var gått et år, denne gangen som teknisk tegner i byggebransjen.
Men i mars 2020 ble hun permittert fra ingeniørfirmaet, og mistet senere samme år jobben der også.
Gard (22) kom inn på det vanskeligste teknologistudiet
Dårlig år for jobbsøking
Da var hun 58 år gammel og arbeidsledig, og det var koronakrise og permitteringer i mange bransjer.
– Det første året synes jeg har vært vanskelig i forhold til det å være snart 60 år og gå ut og søke en jobb under koronakrisen. Men nå begynner ting å gå litt bedre rundt oss, sier Marthinsen.
Hun søker bredt på jobber, både de som er i bransjene hun har erfaring fra, men også i omsorgsyrker og stillinger der det ikke er nødvendig å ha en spesifikk utdannelse.
En gang ble hun innkalt til intervju. Som regel hører hun ikke noe før stillingen er besatt. Men hun vil ikke gi opp.
– Vi har mye ressurser, og vi har mer livserfaring. Vi er kanskje ikke så opptatt av å nå de store karrieremålene, og derfor er vi mer stabile. De unge vil opp og fram. Vi slutter ikke med en gang fordi vi får et bedre tilbud.
Økonomisk er det også vanskelig å bli arbeidsledig sent i karrieren. Først om to år kan hun bli pensjonist, og snart stopper arbeidsledighetspengene fra Nav. Løsningen blir å bo hos datteren og leie ut leiligheten til hun får en jobb.
– Det å ha god økonomi gir deg også bedre helse. Du slipper mase bekymringer og blir litt gladere når økonomien går rundt enn hvis den ikke gjør det.
Rapport: Fare for å falle varig ut av arbeidslivet
Det må bli lettere for seniorer å få jobb, konkluderer en utredning fra Arbeids- og sosialdepartementet.
Det er fordi det er dyrt for samfunnet at befolkningen eldes framover. Dermed bør flere stå lenger i arbeid for å øke skatteinntektene og trygge velferdstjenestene. For den enkelte har det også stor betydning å være i arbeid, ifølge rapporten.
Koronakrisen førte til at mange røk ut av arbeidslivet, i alle aldersgrupper, også blant personer over 55 år.
Blant personer over 55 år var det registrert om lag 7 000 færre lønnstakere i gjennomsnitt i 2. og 3. kvartal 2020 enn i tilsvarende kvartaler året før.
Erfaringer fra tidligere kriser viser at økonomiske tilbakeslag kan ha langvarig negativ effekt på sysselsettingen.
Jo eldre vi blir, jo sjeldnere skifter vi jobb
Rapporten fra Arbeidsdepartementet viser til tall som indikerer at eldre arbeidssøkere står overfor et vanskeligere arbeidsmarked enn yngre.
I rapporten blir det foreslått tiltak og endringer i regelverk for å bidra til at flere seniorer og eldre står i jobb.
For å øke sysselsettingen blant personer i 60-årene, hvor frafallet er størst, må det legges til rette for at færre går av tidlig, samtidig som det må bli lettere og mer vanlig å finne en ny jobb og lettere for arbeidsledige å få jobb.
En rekke ulike aspekter er viktige i denne sammenhengen, blant annet disse tre:
- Økonomiske insentiver som gjør det attraktivt for arbeidsgivere å beholde arbeidstakere lenge.
- Kompetanse: Arbeidsplassen er en viktig læringsarena, men seniorer deltar i mindre grad i opplæring på jobben. Det bør de oppmuntres til, fordi det vil øke sannsynligheten for at eldre arbeidstakere mestrer krav, og øker arbeidstakers attraktivitet.
- Arbeidsmiljø, motivasjon og holdninger: Et godt arbeidsmiljø og gode kolleger er de to viktigste årsakene til at arbeidstakere over 62 år fortsatt er i arbeid etter at de fikk rett til pensjon, ifølge Norsk seniorpolitisk barometer.
Det er en risiko for at flere, også seniorer og eldre, kan bli stående utenfor arbeidslivet i etterkant av krisen.
Personsøker-angrepet: – Forsyningskjedeangrep kan bli et godt forhandlingskort
