ARBEIDSLIV Vi er i gang med forhandlingene i arbeidslivet. LO er raskt ute og varsler allerede nå streik hvis det røres ved AFP- ordningen. Jeg tror ikke LO er helt klar over at de egenlig står på en sak som ikke bare er et gode for arbeidstakerne og ganske sikkert ikke for samfunnet. Det er grunnleggende galt at friske og arbeidsføre arbeidstakere skal ha ubetinget rett til å la seg førtidspensjonere i en alder av 62 år.
AFP-ordningen ble innført i en tid da det var stor arbeidsledighet. Den ideelle tanken var at eldre skulle vike plassen for unge arbeidsledige. Dessuten skulle ordningen gi eldre arbeidstakere i tunge jobber anledning til å avslutte arbeidslivet med verdighet.Et velformulert krav fra LO. Men en frisk arbeidsfør 62-åring som går av med AFP, avslutter ikke arbeidslivet med verdighet. Det skal presiseres at det finnes mange 62-åringer som av spesielle årsaker har behov for AFP. Denne rett må selvfølgelig bestå.
Det er asosialt og usolidarisk at friske 62-åringer av bekvemmelighetshensyn skal belaste nasjonalbudsjettet med unødige pensjonsutgifter. Etter hvert som den gjennomsnittlige levealderen stiger og den tiden man lever av pensjon øker, er det mer enn noen gang viktig at friske mennesker arbeider så lenge som mulig. Først og fremst fordi det er behov for erfarne medarbeidere.
Det er galt at samfunnet og bedrifter som har bekostet langvarige og dyre utdannelser på de fleste her i landet, skal erfare at verdien av denne investeringen reduseres med 15 til 20 prosent. Kostnadene til AFP kunne vært bedre anvendt til andre mer presserende oppgaver i samfunnet.
AFP kan også ha en negativ side. Det er ikke alltid arbeidstakeren som tar initiativet til en førtidspensjonering. Ordningen kan brukes (misbrukes) av arbeidsgiveren til å kvitte seg med en arbeidstaker, med den begrunnelse at han eller hun ikke helt klarer å følge med i utviklingen. Et slikt signal frister gjerne arbeidstakeren til å akseptere AFP.
For unge pensjonister blir pensjonisttilværelsen ofte en trist opplevelse. Økonomien blir for de fleste dårligere uten full inntekt, den strekker gjerne ikke til for å opprettholde en livsutfoldelse som tidligere. Økonomien kan riktignok spes på med en liten ekstrainntekt på inntil 1 G, men en overskridelse straffes med avkorting i pensjonen.
Man kan stille spørsmålet om hva de unge pensjonister tar seg til:
- Legger man seg på sofaen? Neppe!
- Overtar den pensjonerte ektefellen fullt ansvar for hjemmet? -Det kan tenkes.
- Forlater man alt og alle og flytter utenlands med sin AFP-pensjon? Ikke utenkelig.
- Tar man jobb og tjener den lovlige 1 G. Kanskje?
- Tar man jobb og tjener mye mer, og kanskje «svart». Ikke helt usannsynlig!
Dette er aktiviteter som sikkert er til glede for den enkelte, men for samfunnet er AFP-ordningen av i dag en unødig utgift. I fremtiden bør det være behovsprøving før AFP innvilges. For å forhindre for tidlig avgang på grunn av innføring av ny teknologi, bør det innføres en lovfestet plikt for arbeidsgivere til å gi ansatte opplæring slik at de kan mestre sine oppgaver.
Alt tatt i betraktning, er det ikke sikkert at LO vil være tjent med å gå til streik for en usolidarisk AFP-ordning.
Hans Kristian Jødal
