Oslo Militære Samfund, onsdag morgen: Det produseres mer våpensystemer og ammunisjon enn noen gang i Norge, men det monner ikke, skal vi tro Forsvars- og sikkerhetsindustriens direktør Torbjørn Svensgård som inviterte medlemmer av foreningen til lansering av en rapport om industriens ringvirkninger. Han ber om kapasitetsøkninger, raskere anskaffelser, høyere tempo i beslutningsprosessene fra regjering, Stortinget og Forsvaret.
Men de to største «lokomotivene» Kongsberg Defence & Areospace og Nammo kunne levert så mye mer om Forsvaret hadde inngått langsiktige rammeavtaler om behovet for missiler, luftvern og ammunisjon. Den nye Langtidsplanen for Forsvaret som skal gå over 12 år, har en total økonomisk ramme på 1624 milliarder. Stortinget vedtok planen enstemmig og en slik historisk satsing bør gi muligheter til å øke tempoet i beslutningsprosessene.
Enorm vekstnæring
Det er spesielt to grunner til at norsk forsvarsindustri opplever en enorm vekst:
Årsak 1: Ukraina-krigen. Tallene på sysselsetting peker oppover fra 2022 og tilsammen var 8900 personer ansatt i bedriftene som omsatte for 34,7 milliarder i 2023, ifølge FSIs bestilte rapport fra Menon Economics. Og tallene gjelder bare ansatte i de norske virksomhetene.
Verdiskapingen var på 14,2 milliarder og Menon hadde regnet seg fram til at forsvarsindustrien i Norge har kraftigere vekst enn fastlands-Norge. Bare sjømat-næringen hadde høyere vekst til tross for fryktelig mye klaging over grunnrenteskatten.
Årsak 2: Donald Trump som president i USA. Verden er snudd på hodet etter at han overtok for seks uker siden. Han kaller Putin for en venn og skjeller ut Ukrainas president som har stått i en krig mot Russland i tre år. Han stopper militær støtte til det krigsherjede landet og mener Europa utgjør et større problem enn kommunistisk imperialisme.
Trump har med sine uttalelser og utspill utløst en historisk satsing på forsvarsmateriell i Norge og Europa.
Begrenses av flaskehalser
Det spesielle med norsk forsvarsindustri er at den bare består av ca. 250 bedrifter. Kongsberg Defence & Aerospace og Nammo er desidert størst. De fleste underleverandørene er små bedrifter, ca. 40 er mellomstore.
Disse to bedriftene har opparbeidet seg en posisjon på verdensmarkedet og har økt sin produksjon ved å utvide produksjon, også med nye fabrikker. De har ordrereserver for titalls milliarder og kunne produsert enda mer - om de ikke begrenses av noen flaskehalser som norske myndigheter kan rydde opp i.
Norske politikere snakker i «Debatten» på NRK om at det må settes fart på investeringene. Sylvi Listhaug maser om at Nammo må bli prioritert som strømkunde, men det viktigste for bedriften er mangel på krutt. Eller som konserndirektør Vegard Sande sier til TU etter møtet:
– Siden år 2000 har det vært enkelte år hvor vi ikke har produsert en eneste artillerigranat. Nå er vi sjanseløse på å ta den veksten som kommer.
Kritisk mangel på eksplosiver
Det mest kritiske for Nammo er eksplosiver fra Chemring Nobel og krutt fra egne og andre leverandører. Hvis Forsvaret trenger ammunisjon, må de også ha drivladninger, men om det mangler krutt fra underleverandørene, får heller ikke Forsvaret ammunisjon.
Vegard Sande og ledelsen ved Nammo ønsker at myndighetene skal bidra til en mer robust verdikjede. Hvis Forsvaret skal bestille ammunisjon, må det inngås langsiktige rammeavtaler på 8-10 år slik at Nammo kan investere i produksjonsutstyr og lage tilsvarende avtaler med leverandører av høyeksplosiver.
Nammo bruker nå noe av sin kompetanse til å etablere produksjon av ammunisjon i Ukraina.
Vil bygge ny sprengstoff-fabrikk
Chemring Nobel har ikke kapasitet til å øke produksjonen utover det nivå den nå har. Forsvarsdepartementet vil prioritere sprengstoff-produksjonen og har i «Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien» omtalt behovet for en ny fabrikk. Det er ennå ikke bestemt om de får bygge i det planlagte området i Hurummarka ved Tofte.
Langsiktighet er også stikkord for Kongsbergs verdensledende posisjon på luftvern og missiler. Konserndirektør Eirik Lie sier at de har kapasitet til å produsere mer luftvern i dag.
Problemet er at kundene ikke bestiller fram i tid.
– Om vi fikk bestillinger på komponenter for Nasams i dag, kan vi levere rekordraskt når hovedbestillingen kommer om noen år. På den måten kan vi gjøre avtaler med våre underleverandører til Long Lead Items – det er nøkkelkomponenter med lengre leveringstid som kommer både fra norske og utenlandske leverandører, sier Lie.
Ingen frykt for Trump
Rødts Bjørnar Moxnes snakket på «Debatten» om at Norge kan omdirigere bestilte luftvernsystemer til Ukraina. Erik Lie avviser at det er aktuelt.
Selskapet har for det første en forpliktelse overfor sine kunder, som er flere andre land. For det andre har Norge donert flere systemer. I tillegg har USA, Litauen og Canada bestilt Nasams som skal doneres til Ukraina.
Lie avviser også spekulasjonene om at Donald Trump kan stoppe leveranser fra Kongsbergs samarbeidspartnere i USA. Kongsberg har en fabrikk og en til under bygging i USA og leverer også til US Army og Navy.
.jpg)
Varsler Forsvars-endringer: – Må få konsekvenser
