Irak skal holde parlamentsvalg i mars neste år, og det er usikkert om opposisjonen støtter de avtalene som er inngått med internasjonale oljeselskaper.
Flere politikere har allerede stilt spørsmål om kontraktene er lovlige fordi de ikke er godkjent av parlamentet.
BI-professor Øystein Noreng sier at Statoil tar stor risiko ved å gå inn i Irak.
– Alt i Irak har høy risiko. Det er fremdeles ikke kommet på plass en oljelov. Derfor er det stor usikkerhet rundt beskatning og andre rammebetingelser. Man vet heller ikke utfallet av neste års valg, og dette kan få konsekvenser for avtalen, sier Noreng.
– Ikke alle liker vestlige
Han understreker imidlertid at Statoil og Lukoils avtale er så gunstig for Irak at det er tvilsomt at de som sitter med makten vil kansellere den.
– Men det alltid noen som ikke liker at vestlige selskaper er til stede i landet. Derfor kan man aldri være helt sikker. Dessuten er det langt fra usannsynlig at det kan bli gjort flere endringer i vilkårene til Statoil.
Opec-problemer
Noreng tror Opec kan gjøre det vanskelig for Irak å oppnå produksjonsmålene sine.
– Irak er medlem av Opec, og jeg tror ikke irakerne får produsere så mye som de ønsker. Det kan i så fall få store konsekvenser for oljeprisen.
–Tror du Statoil har gjort en god avtale?
– Det kommer an på hva Norge vil med Statoil. Ettersom staten eier store deler av selskapet, kan det operere med en lavere kostnad på kapital og en annen tidshorisont og utbyttepolitikk enn tradisjonelle oljeselskaper. Jeg tror at avtaler som denne i Irak kan bidra til å det blir mer et teknologiselskap. Og det kan være smart. Tiden for å skape giganter som BP og Shell som kun har fokus på å øke oljereservene, er forbi. Vi ser jo også at disse selskapene har problemer med å erstatte reservene.
Usikkerhet rundt oljelov
Nupi-forsker og Irak-ekspert Henrik Thune sier til Teknisk Ukeblad at det vanskelig å forutsi når Irak kan få på plass en oljelov.
.png){kind=logo}
– Det har vært mange runder, men den går aldri gjennom. Jeg tviler likevel på at usikkerheten rundt oljeloven vil få store konsekvenser for Statoils avtale, sier han.
Statoils direktør for Midtøsten, Kjetil Tonstad, mener selskapet har kontroll på situasjonen med politisk usikkerhet.
– Vi mener dette er ivaretatt gjennom klausuler i kontrakten og ved at konkraktene vil bli politisk behandlet og godkjent. Det er bred og økende politisk støtte til å involvere internasjonale oljeselskaper i Irak. Økning i oljeproduksjon, og økte inntekter for Irak, vil være et bidrag til gjenoppbygging av landet og dermed økt stabilitet.
– Mangler insentiver til maksimal produksjon
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, er i tvil om oljekontraktene i Irak motiverer selskapene til å få maksimalt av ressursene opp av bakken.
– En del land som sitter på store ressurser vil ikke overlate kontroll av petroleumsressursene til utenlandske selskaper. Dette skaper utfordringer for verdiskapningen, ettersom kontroll med ressursene ofte er sammenknyttet med insentivene til å maksimere verdien av reservene. Det begrenser også mulighetene internasjonale selskaper, som Statoil, har i disse landene, understreker Osmundsen.
Må rydde landminer
Landminer er et stort problem i Irak. Statoil vet foreløpig ikke hvor store mengder som må fjernes i området selskapet skal bore.
– Vi er forberedt på å få gjennomført noe rydding av udetonerte eksplosiver, men forventer ikke veldig stort omfang av dette, sier Tonstad.
