Det finnes store og små sikkerhetsselskaper, og at dette er et interessant marked kan man lett se når de to største, Verisure og Sector Alarm, til sammen er bøtelagt med over en milliard kroner for prissamarbeid. De fleste skjønner hvor slike penger kommer fra og at dette er en superlønnsom forretning. Problemet er at det er nesten umulig å få en pris fra dem uten at de får se over boligen og gi deg et «veldig godt tilbud» når de er innenfor døra di.
De to gigantene er heldigvis ikke alene i markedet. Et selskap som Homely har bygget en helt annen forretningsmodell. Her eier du utstyret selv, og de tilbyr appen du trenger med sikkerhetsfunksjonalitet. Vil du kobles til alarmstasjon med utrykking er det heller ikke dyrt.
En annen vei til sikkerhet
En annen vei til boligsikkerhet er å begynne med ringeapparatet utstyrt med videokamera og bygge derfra. Skurker kommer gjerne inn i huset gjennom inngangsdøra på en eller annen måte. Det er ikke like lett når de blir observert og filmet.
Sikkerhet er kanskje det viktigste for de som kjøper videoringeklokker, men i det daglige er det mange fordeler med slike kameraer. Det viktigste er at når noen ringer på, så ringer det i telefonen din også. Enten du er inne, på hytta, eller for den saks skyld i Australia. Da kan du se det kameraet ser, og du kan snakke med den som står utenfor. De færreste får besøk av skurker, men alle vil ha glede av en slik funksjon.
En annen nyttig egenskap er at du kan sjekke forholdene utenfor huset, eller på hytta hvis du har et der – og det er koblet til nettet. Snør eller regner det? Et slikt blikk ut er garantert bedre enn det yr.no kan tilby.
Ny bransje
Det var Ring som startet dette markedet for åtte år siden. Gründeren Jamie Siminoff bygget inn et lite videokamera i ringeapparatet og koblet det til en app via WiFi-nettet i boligen. At ideen var god, skjønte han raskt. Innbrudd i boliger i områder hvor han solgte kameraer gikk drastisk ned. Det er jo lett å forstå. Innbruddstyver er ikke veldig glad i å opptre på video. Ring er kjøpt av Amazon, som vi vet gjerne vil ha flest mulig dingser rundt om i boligene til folk.
I dag er det mange produsenter som har laget sin egen utgave av Ring sin idé, og flere kommer nok til. Arlo er kanskje de som har den mest komplette produktporteføljen, for dette handler ikke lenger bare om videoringeklokker.
Batteri eller strøm
Det er ikke alle som har strøm ved inngangsdøra lenger. Derfor har Ring, Arlo, og andre utviklet videoringeklokker som går på batteri. Det er veldig praktisk, men neppe ideelt. Videokameraer bruker en del strøm, og skal dette fungere best mulig er strøm best.
Modeller med batteri er selvsagt dyrere. Og batteriet varer ikke evig. Da får du problemet med å ta ut batteriet og lade det. Mens du gjør det har du ingen ringeklokke, om du ikke har to batterier da. Det er alltid det beste.
Et strømløst alternativ er å kjøpe et lite solcellepanel som lader batteriet kontinuerlig. Både Ring og Arlo har slike. Om de er pene er enn annen sak, og så er det dette med vinter og lav solvinkel i Norge.
Testen
Vi har testet tre ulike videodørklokker. For å gjøre det enkelt og sammenlignbart har vi sett på de enkleste modellene som går på strøm. I motsetning Ring og Arlo har ikke Netatmo batterimodeller. Vi rigget dem opp ved siden av hverandre på en planke og skrudde dem fast ved siden av utgangsdøra. Den litt nevenyttige klarer dette greit.
I utgangspunktet er disse beregnet på den samme strømforsyningen som man brukte på gamle ringeapparater, og som kunne variere fra 8 til 24 volt. Det betyr at du har lov å jobbe med slikt selv uten elektriker. Ring kan selge deg en 24 volt strømforsyning til stikkontakten om du ikke har gammel strømforsyning. I esken til Arlo finner vi en 24 volts trafo som skal inn i sikringsskapet. Det var der man som regel plasserte trafoer til ringeapparat, men det å trekke fram 24 volt fra skapet til døra er ikke alltid praktisk. Netatmo regner med at du har en gammel strømforsyning.
Ringeapparat
Med en videodørklokke vil du gjerne høre at noen ringer på. Det er jo ikke sikkert at du har telefonen i nærheten. Det krever at du enten kjøper en WiFi-basert klokke eller, som i Netatmos tilfelle, kobler en medfølgende mottaker til den gamle du bjella du har.
Forskjellen på de tre videodørklokkene er egentlig liten. Prisen er ulik, men det er også det som følger med. Den aller enkleste er Ring Video Doorbell Wired til 649 kroner. Det er faktisk veldig mye for pengene, men tanken er nok å få foten i dørsprekken din. Arlo Video Doorbell koster fra 1490 kroner, men har strømforsyning, Netatmo Smart Video Doorbell er dyrest til 2990 kroner, men den lagrer også videofilene.
Man skulle tro at videoppløsning var viktig, men den er veldig god på alle tre. Ring og Netatmo har begge et 1920x1080 kamera, mens Arlo har et på 1536x1536. Alle de tre videoklokkene kan filme i ganske dårlig lys. Ikke i strålende farger, men grei nok sort-hvitt med innebygget led-lys i IR-spekteret.
Grunnstener til mer sikkerhet
Ørsmå forskjeller i brukergrensesnitt betyr lite i denne sammenhengen. Det vi mener betyr mer, er tilgang på et større økosystem. Arlo har konsentrert seg om kameraer og lamper som lyser opp området når de ser noe. Det er ytterligere noe som skremmer uvedkommende som kommer i mørket.
Netatmo har noe av dette, men har også en trådløs røykvarsler med innebygget alarm som varsler over nettet. De har også en sensor du kan montere på vinduer og dører som varsler når de åpnes. De har også en som kan varsle ved innbrudd, og innendørskamera som kan ta bilde av inntrengeren. Går en alarm og du ikke er hjemme må du selv skaffe hjelp.
Ring er likevel de som har kommet lengst i å utvikle noe som ligner et alarmsystem. Her finner vi sirene, bevegelsesdetektorer, dør- og vindussensorer.
Ikke helt i mål
Så lenge ingen av de tre produsentene har et mer komplett utvalg av alle slags sensorer som røyk- og vannalarmer kan ingen ennå konkurrere med de vanlige sikkerhetsleverandørene. Det er nok den veien det går, men da kommer det også til å koste mer.
Så lenge ingen heller kan koble seg til en alarmstasjon, kan de heller ikke tilby helt den samme sikkerheten, selv om det å varsle familie og naboer kan være mer effektivt. Vektere bruker jo ofte veldig lang tid før de dukker opp uansett. Noen av alarmselskapene tilbyr allerede videodørklokker, slik som Verisure som tilbyr Arlo, men det er nok bare et spørsmål om tid før alle har dette.
Driftskostnader
Du trenger ikke noe abonnement for å bruke videodørklokkene til det aller mest praktiske, nemlig å se og kunne snakke med folk som er utenfor døra. Det er særdeles nyttig når noen ringer på og du ligger i senga eller er bortreist.
Men er det en skurk vil du gjerne ha opptak når kameraet varsler at noen er innenfor synsvidde. Du kan jo ta skjermkutt, men du vil helst ha tilgang til en video. Det tar Ring og Arlo betalt for. Rundt 30 kroner måneden om du har ett kamera, og mer om du vil koble til flere. Det er overkommelig, men de fleste har jo flust med faste månedlige utgifter. Slike har nesten umerkelig ballet på seg de siste årene fra ulike leverandører som Netflix, Spotify og andre underholdningstjenester vi bare må ha.
Da er det befriende at Netatmo har et innebygget 8 GB microSD-kort som tar opp video og kan lagre den videre på Dropbox. Her er det ingen abonnementsutgifter.
Vinneren?
Vi sliter med å kåre en vinner her. Ser vi på pris, så vinner Ring, men skal du lagre video koster det. De har også et godt utvalg av kameraer, lyskastere og annet relatert til sikkerhet. Vi tror Ring er de som først vil komme til å utvikle et alarmsystem som kan utfordre de tradisjonelle leverandørene.
Arlo har på samme måte som Ring et bredt utvalg av kameraer, med og uten flomlys og med og uten batteri. De utvikler i rivende tempo, og ser nok på Ring som den de må slå. Det ser også ut som de er ivrige etter å inngå allianser, slik som med Verisure og andre.
Netatmo er den vi liker best. Appen har et veldig bra grensesnitt, og den lagrer video for deg uten at det koster ekstra. Men når det er sagt så kan du lagre video i mange år på de andre, spesielt Ring, før det tar igjen merprisen til Netatmo.
Denne saken ble først publisert i papirutgaven av Teknisk Ukeblad, nummer 3/2021.
