- Jeg lærte mye av de som gjorde asfaltjobbene, sier asfaltforsker og sivilingeniør Carl Christian Thodesen. I fjor ble han leder i Sintef Byggforsks veg- og jernbaneavdeling. 32 år gammel! Godt med tid foran seg til å oppleve fantastiske asfaltframskritt, altså.
- Før jeg kom hit til Trondheim jobbet jeg på asfaltanlegg i Arizona i to år og opplevde at avstanden fra laboratoriet til asfaltleggerne var veldig stor. Tilbake som forsker vil jeg bidra til at forskning skal være nyttig for entreprenører og de som jobber på anlegg, sier Thodesen til Våre Veger.
Les også: Renere asfaltproduksjon med trepellets
Halvannet år norsk
Han har vært norsk statsborger hele livet, men før han kom til Sintef og Trondheim i april 2010, hadde han bare bodd i Norge i halvannet år og gikk i barnehagen på Bekkelagshøgda. Carl Thodesen er internasjonal så det holder. Født i Kairo, norsk diplomatfar og armensk mor med mye slekt i Syria. Nå er hun norsk. Han har flyttet etter faren, som jobbet som diplomat og økonom i FN.
- Jeg har vokst opp i Egypt, Thailand, Jemen og Eritrea. Min far syntes det var viktig å holde på tilknytningen til Norge, det gikk jo mest i engelsk. Så jeg gikk på ymse norskkurs, og hver eneste sommer var jeg hos farmor i Oslo. Å være hjemme, det var å være på Bekkelaget. Jeg gikk på gymnaset i Eritrea der skolespråket er italiensk også etter kolonitiden. Jeg ville studere, men enda viktigere var det å spille fotball. De aller fleste på laget mitt, FC Asmara i øverste divisjon, rømte etter bombingen sommeren 1998. Mens jeg fikk fotballstipend i USA i 1999, kombinasjonen fotball og utdanning til sivilingeniør i South Carolina var flott, det var seriøs satsing både på sport og studier, sier 33-åringen, nå midtstopper i 5. divisjon. Den unge forskningslederen er veteran på laget.
Han liker å gå på ski også. Han hadde litt erfaring, fra en underjordisk løype i Dubai!
Les også: Slutt på rennende grus på Slottsplassen
- På veg til å bli noe stort
- For tre år siden hadde jeg bodd 11 år i USA. Jeg er gift med en jente fra «norske» Minnesota. Jeg måtte skifte jobb. Det forsvant mange jobber under finanskrisen. Vi hadde to alternativer. Enten California eller Sintef i Norge. Jeg har alltid sagt at jeg er norsk, og begge foretrakk Trondheim selv om ingen av oss hadde vært her. Så vi satset alt og flyttet med hunder, katt og det vi eide i en container mens askeskyene fra Island herjet. Ikke bare, bare å frakte alt med bil fra Oslo uten leilighet avklart i Trondheim. Men vi ble utrolig godt mottatt.
Jeg må fortelle en morsom historie. Etter to uker i Trondheim var min kone ute og luftet hundene, to greyhounds, i sentrumsgatene. Hun støtte på to reinsdyr uten å la seg overraske, slik var det vel her! Overrasket ble hun først da reinsdyrene ble førstesidestoff. Vi trives her, hun har sin arkitektjobb, og vi har bestemt oss for at barna vi forhåpentlig får skal vokse opp i Norge.
- Hvordan kom interessen for asfalt?
- Jeg tok Ph.D.-graden på materialer og egenskaper i gummi. Gummi som tilslag i asfalt er på veg til å bli noe stort i stadig flere land. Som hovedfagsstudent ble jeg stolt da jeg fikk vite at lavtemperatur-asfalt, LTA, egentlig er en Veidekke-oppfinnelse. LTA er stort i verden, det var veldig kult at oppfinnelsen er norsk. Vi kan gjøre flere store asfaltoppfinnelser i Norge. Arbeidskulturen er veldig god på Sintef med forskere fra mange land i staben. Vi har laboratorier og utstyr som er helt på topp, dyktige folk, og Norge er et rikt land. Vi bør hevde oss godt, sier Thodesen, som med flytende norsk, engelsk, italiensk og litt spansk er veldig til stede når forskere møtes i internasjonale fora, ifølge Sintef-kolleger, som også kan fortelle at unge Thodesen er italiensk konsul i Trondheim.
Les også: Vegvesenet brukte mer på konsulenter enn på asfalt
- Hva er så bra med gummiasfalt?- Flere delstater i USA bruker det mye, blant dem Arizona, Arizona Wet-Matter. Gummi som bindemiddel er like bra eller bedre fordi gummi er mer elastisk. Den sprekker ikke, knuser ikke i kulde. Gummi kan gi lengre levetid, men må være tilpasset lokale forhold. Det er kaldere i Minnesota enn i Trondheim. Det kan være kaldt i New Jersey. De bruker gummiasfalt i store vegprosjekter. Gevinsten ligger i tynnere lag som holder lengre, altså lavere livsløpkostnader på større strekninger som interstate-veger i USA. California er en miljøbevisst stat og er undervegs. Det ville passet glimrende i Alaska. Og i Norge. Kulde i vanlig asfalt skaper sprekker slik at vann trenger inn i massen. Da blir sprekkene større.
Det er miljøfornuftig med gummiasfalt, store hauger med bildekk finnes over hele verden. Bildekk er en verdifull ressurs og skal ikke betraktes som avfall. Laboratoriet jeg jobbet på i USA var opptatt av gummiasfalt og forsket med støtte fra delstaten South Carolina. Vi testet levetid og bindemiddelegenskaper. I tillegg til USA er Asphalt Rubber forsøkt i Portugal, Spania, Russland og Kina med godt resultat. Og i Sverige, svenskene har kjøpt utstyr og lagt mye gummiasfalt, blant annet i Stockholm-området. I Norge har vi ikke forsøkt. Brukt på feil måte blir det dårlige resultater. Vi på Sintef ønsker oss forskningsprosjekter for å finne ut hva som blir optimale gummimasser på norske veger.
- Men det kan ta sin tid?- Men interessen er der. Tregheten gjelder slett ikke bare i Norge. Vegmyndigheter er veldig forsiktige, det ser vi også i mange amerikanske delstater. Man vegrer seg. Mitt svar på skepsisen er enkelt. Forskning! Vi på Sintef produserer ikke asfalt, vi forsker og skaper et grunnlag for de beste teknologiene som kan utvikle masser som passer bra for norske forhold. Asfaltentreprenørene har laboratorier og interesse av å tilby de beste asfaltmassene selv i et marked med konkurranse. Vår rolle er å utvikle nye typer masser slik at alle aktører får gevinst av ny kunnskap. Vi vil løfte det hele.
Klimatilpasning og miljø er to hovedsatsningsområder i forskningen her. Det vil regne mer og mer, og da må vi bruke asfalt som tåler dette best, sier Carl Thodesen.
– Som den største bestilleren av asfalt i Norge bør Vegvesenet ønske bevis for miljøkvalitet. Alt vi produserer er fakta – tall og analyser. Sintef er en stiftelse som skal forske på det nyttige for alle. Vi har nesten ikke statsstøtte. Da trenger vi oppdrag som gir overskudd til drift og innkjøp av maskiner og annet utstyr. Det er kaldt og vått i Norge, det brukes piggdekk og saltes mye. Det er ikke et lett land å asfaltere best mulig i. Slik er det også i mange delstater i USA. Norge er ikke så annerledes. Da trengs det forskning. Asfaltforskere rundt i verden forstår hverandre ganske godt. Internasjonalt er problemstillingene ganske like, og levetiden er viktig overalt.
Vi må bruke det som er bedre enn «godt nok». Forskning kan vise hva som er skikkelig bra. Et prosjekt kan slå fast at noe er best.
Les også: Disse skredveiene skriker etter sikring
- Så dere mangler oppdrag?- Vi har oppdrag, både fra Vegvesenet og i EU-prosjekter. Men ja, vi er på jakt etter større asfaltprosjekter.
- Fortell om noe som kanskje forandrer asfalteringen betydelig om kanskje 20 år. Da er du bare 53.
- Asfaltdekker som energikilde i framtiden er en fascinerende mulighet. Asfalt kan bli en energikilde hvis det ligger rør under som oppvarmes av sola og absorberer energi. Slik miljøvennlig energiproduksjon er nyttig i seg selv, men kan også forebygge skader som følge av at vegdekker ofte er altfor varme eller altfor kalde. Dette kan være morgendagens veger. Men i de nærmeste ti årene tror jeg at fokuset rettes mot miljøgevinster av å bruke mer og mer lavtemperatur-asfalt. Dette er retningen nå og mer erfaring er bra for naturen og bra for arbeidsmiljøet. Det krever også mindre drivstoff og mindre asfaltmasser.
Les også: Slik bygges Norges nye praktgate
