Da det ble kjent at Auke Lont på nyåret setter seg i sjefsstolen til Statnett, fikk han en varm velkomsthilsen i posten. Avsender var Norsk Kjernekraftforening. Foreningen hadde notert seg Lonts spådommer om økt bruk av den kontroversielle energiformen.
– Ja, jeg tror vi får se en økt utbygging av kjernekraft i Europa i årene som kommer. Tyskland har sagt at de skal stenge flere kjernekraftverk i løpet av de neste årene. Hvis jeg skulle satt penger på det, ville jeg sagt at disse planene blir droppet, sier Lont.
Trenger kriser
Resonnementet er som følger: Hvis man tar innover seg EUs store ambisjoner for en overgang fra kull til renere energiproduksjon uten CO 2-utslipp og legger til den økende bekymringen for forsyningssikkerheten, ser Lont på spørsmålet rent bedriftsøkonomisk. Kjernekraft er billigere enn for eksempel gasskraft med rensing, transport og deponering av CO 2.
– Det trengs noen flere kriser og en ny regjering for at det tyske standpunktet skal endres, men situasjonen for kjernekraft er inne i en dynamisk periode som er til fordel for denne kraftformen, konstaterer Lont.
– Vil vi se produksjon av kjernekraft i Norge i fremtiden?
– Foreløpig har jeg ikke sett prognoser som tilsier at vi trenger mye mer ny kraft i Norge. Hydro droppet å øke aluminiumsproduksjonen på Karmøy, og en del av industrien i Norge reduserer produksjonen. Vi kan komme i en situasjon hvor Norge heller har et kraftoverskudd som kan eksporteres, sier Lont.
1. februar tiltrer Auke Lont stillingen som ny Statnett-direktør. Da tar han over etter veteranen Odd Håkon Hoelsæther som har sittet 17 år i stillingen. Lont har vært igjennom fire år som sjef i analyseselskapet Econ Pöyry. På baken har nederlenderen også blant annet fire år som direktør for Statoil-selskapet Nordic Energy og fire år som toppleder for Naturkraft AS, selskapet som bygget gasskraftverket på Kårstø. Sistnevnte har gitt Lont et ry som gasskraftforkjemper. Det henger ved den dag i dag, ni år etter at han fratrådte stillingen.
– Hvorfor takket du ja til å bli sjef over statens kraftlinjer?
– Jeg får en av de mest spennende jobbene som finnes i Energi-Norge. I Statnett forenes økonomi, teknologi, politikk og miljø, denne jobben har alle ingredienser. Så det var absolutt ikke vanskelig å bestemme seg da jeg ble forespurt om jeg ville ha denne jobben.
– Hva er din programerklæring når du nå tiltrer stillingen som toppsjef for Norges stamnett?
– Jeg har ingen revolusjonerende plan. Min hovedoppgave blir å få maskineriet til å fungere. Infrastrukturen til kraftforsyningen er kritisk, det blir vi minnet på når europeere fryser fordi gasseksporten fra Russland ikke går som den skal. Min jobb blir å ivareta forsyningssikkerheten og gjøre politikerne oppmerksomme på mer eller mindre populære beslutninger som må tas. En annen oppgave er verdiskaping. Vi har et vannkraftsystem ingen er i nærheten av å ha, vi har vind som kan brukes, og vi har et marked utenfor som skriker etter ren energi. Statnett skal være med på å legge til rette for økt verdiskaping for det norske samfunnet.
Vind uten subsidier
EU har store planer om å bygge ut mer fornybar energi for å innfri ambisiøse klimamål og frigjøre seg fra avhengigheten av russisk gass. Visjonen om Norge som eksportør av fornybar energi til Europa har satt preg på den energipolitiske debatten det siste året. Aktører i energibransjen ser for seg at effektkjøring av norske vannkraftverk kan spille en avgjørende rolle sammen med utbygging av vindkraft på land og til havs. Det er innenfor denne rammen Lont tror Statnett kommer til å operere i årene som kommer.
Men hvis noen tror de vil finne Lonts stemme i heiakoret, må de tro om igjen.
– Jeg savner en dimensjon i debatten. Hvor lurt er det egentlig å bygge ut vindkraft koste hva det koste vil? Det er ikke sikkert det gir god verdiskaping at vindkraftutbygging baseres på massive subsidier. EU har en agenda, og det er klokt av Norge å følge med på den. Men hvorfor skal vi betale for at europeerne skal løse sine klimaforpliktelser dersom vi ikke tjener på det?
For dyr CO 2-håndtering
Å stikke hull på politikeres visjoner ved å trekke frem bedriftsøkonomiske vurderinger er en aktivitet Lont har erfaring med fra tidligere. Han har titt og ofte tatt til orde for at regjeringens «månelanding», rensing av CO 2 ved gasskraftverkene Kårstø og Mongstad, kan være en storinvestering som går rett ut av vinduet. I stedet har han løftet fram kjøp av klimakvoter fra utlandet som en mer fornuftig bruk av pengene.
Lont er blant annet ikke i tvil om hva han vil svare dersom han blir spurt til råds når det kommer til CO 2-håndtering.
– Jeg venter med spenning på Gassnovas konklusjoner når det kommer til CO 2-håndtering. Så langt kan jeg imidlertid ikke forstå at en satsing på rensing, transport og deponering av CO 2 fra gasskraftverk er fornuftig ut fra et kostnadsspørsmål. Når man vet at klimakvoter vil koste rundt 20-25 euro, så starter man ikke med å gjennomføre et prosjekt som koster mange ganger så mye. Statnett-jobben innebærer at jeg vil bøye meg for politiske vurderinger, men min oppgave blir også å si ifra hva jeg mener om saken. En av Statnetts oppgaver må være å fortelle om konsekvensen av politiske vedtak, uansett om de er hyggelige eller ikke.
Uansett om regjeringen skrinlegger ambisjonene om CO 2-håndtering på Kårstø eller ikke – faktum er at gasskraftverket til Naturkraft, med en prislapp på to milliarder kroner, omtrent ikke har vært i drift etter at det ble ferdigstilt i 2007. Årsaken er for lav strømpris til at det lønner seg å sette i gang produksjonen.
– Hva var det viktigste du lærte i løpet av tiden som toppsjef i Naturkraft?
– Jeg vet ikke om det har overføringsverdi til jobben jeg skal gjøre i Statnett, men Naturkraft hadde tre ulike eiere med forskjellig agenda og ulik kultur. Å forsøke å forene dette i ett selskap var krevende. Det viktigste jeg lærte i løpet av den perioden, er at om man skal danne et selskap, bør man gjøre det alene eller sammen med noen som har noenlunde lik agenda og kultur. Hvis ikke, er sjansene for å mislykkes store. Men det ble da reist et gasskraftverk på Kårstø.
Privat
Det er to dager til Lont forlater sjefsstolen i Econ. Vi sitter på et møterom i 21. etasje i Postgirobygget like ved Oslo Sentralstasjon, med panoramautsikt over Bjørvika og Oslofjorden. Dagen etter skal Lont hilses farvel med tapas og kake.
En kollega kommer inn og kommenterer Lonts gylne hudfarge, og spør hvor han har tilbrakt juleferien. Det får han ikke svar på. Lont vil nemlig ikke røpe overfor Teknisk Ukeblad hvor ferden har gått.
– Jeg kan si så mye at jeg har vært i Syden. Jeg har ligget på en strand med familien og spist god mat i to uker. Men akkurat hvor, det er vel ikke så viktig å fortelle...
Lont er far til to gutter og en jente. Hadde det vært opp til Lont, ville han tilbrakt juleferien på et sted med tilgang til skiløyper. Som eneste familiemedlem med skiinteresse bøyde han av for flertallet.
Farvel til utsikten
Inntil desember i fjor bodde familien i idylliske Maridalen med naturen rett utenfor stuedøren. Nå er familien på fem installert i ny bolig ved Gressbanen nedenfor Holmenkollen i Oslo.
– Det var fantastisk å bo i Maridalen i åtte år, med kort tilgang til skiløyper om vinteren og sykkelmuligheter om sommeren. Men Maridalen har bare barneskole, og det ble voldsomt mye logistikk å skulle frakte barn til og fra skole og til ulike aktiviteter hele uken. Litt må man ofre for barnas utvikling, sier Lont med et smil.
At han om to dager forlater den arbeidsplassen som har en av Norges desidert beste utsikter, velger han heller ikke å dvele ved. Som han selv sier det:
– You can't have it all.
