- Av Ragnhild Bjelland-Hanley, generalsekretær i Solenergiforeningen
Paris-avtalen slår fast at den globale oppvarmingen bør begrenses til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.
Skal vi klare dette er raske og radikale omlegginger av det globale energisystemet nødvendig, og solenergi vil spille en nøkkelrolle i en slik omstilling.
Gratis og miljøvennlig
Som energikilde er solen uovertruffen. Solen er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan fanges inn direkte der den skal anvendes.
Også her i nord er ressursgrunnlaget mer enn godt nok til at det er fornuftig å bygge solenergianlegg.
Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1 000 kWh per kvadratmeter per år, mens for eksempel en ny energieffektiv bolig i dag kan ha et samlet energibehov på 65–100 kWh per kvadratmeter boareal per år.
Med andre ord så mottar et normalt skyggefritt norsk boligtak langt mer energi i form av solinnstråling enn det husholdningen bruker på et helt år, og solenergiteknologiene er allerede modne nok til å dekke store deler av et byggs energibehov.
Solenergi - mer enn solceller
Interessen for solenergi er sterkt økende her til lands, men fokuset i både media og marked er i svært stor grad på solceller (PV), og i tilsvarende liten grad på solfangere.
Solceller omdanner solstråler til strøm. Solfangere derimot, omdanner solenergi til varme. Et solvarmeanlegg består av solfanger, lagertank og styringssystem med pumpe. I solfangeren blir strålingsenergi fra sola omdannet til varme i væsken som fyller solfangeren. Varmen lagres oftest i en tank, før den varmer tappevann eller rom.
Et solfangeranlegg leverer typisk 300–500 kWh varme per kvadratmeter solfangerareal, mens et solcelleanlegg typisk leverer 100–150 kWh strøm per kvadratmeter solcelleareal.
I likhet med solceller kan solfangere integreres i bygningsfasaden eller taket, og slik erstatte andre bygningsmaterialer, eller de kan plasseres utenpå tak, vegger eller på mark.
Å konvertere solenergi direkte til varme har en rekke klare fordeler dersom energien skal brukes til varme.
Hele 40 prosent av all energibruk er relatert til behovet for varme ved lave til middels temperaturer på sluttbrukernivå, typisk til oppvarming av bygg, varmt tappevann og ulike industrielle prosesser.
Solfangere, med sin høye virkningsgrad på 50-70 prosent, kan være med å danne grunnstammen i alle energisystemer som har som ambisjon å gjøre bygninger helt eller delvis selvforsynt med energi.
De fleste solfangeranlegg har en tilbakebetalingstid på mellom 5 - 15 år, mens levetiden for anleggene ligger på rundt 25 - 30 år.
Solfangeranlegget gir dermed gratis varme i mange år etter at det er nedbetalt.
Mot forenkling og industrialisering
PV-bransjen har hatt stor suksess de siste 3-4 årene. Gjennom utvikling av nye produkter og produksjonsmetoder har de klart å gjøre solceller langt mer konkurransedyktig i forhold til konvensjonell energi, og for mange forbrukere fremstår det nå som svært attraktivt med egenprodusert strøm.
Solvarmesektoren har ikke hatt en like god utvikling, selv om solfangere altså har høyere virkningsgrad og kortere tilbakebetalingstid enn solceller.
En indikasjon på status for anskaffelse av solfangere i Norge per i dag, er for eksempel Enovas oversikt over støtten de ga til diverse energitiltak i boliger i 2015.
Oversikten viser at svært få benyttet Enova-tilskuddet til å skaffe seg solfangere; av rundt 4600 Enova-tilskudd til boliger i fjor gikk bare 40 til solfangere.
En betydelig barriere for solvarmesektoren er at aktørene i stor grad har status som leverandører av energispareutstyr og ikke regnes som energiprodusenter med den oppmerksomhet fra energibransjen som da følger i form av synlighet og støtte.
Andre barrierer er at installasjonsprosessen ofte vurderes som komplisert med vann under trykk og krav til autorisasjon, og at VVS-bransjen generelt har lite solfangerkompetanse.
Denne virkeligheten har flere aktører i den nordiske solvarme-bransjen tatt inn over seg, og det satses nå på å forenkle og industrialisere løsningene.
Bransjen er foreløpig ikke så stor, men det skjer spennende ting som fortjener oppmerksomhet fra utbyggere, entreprenører, VVS-bransjen, politikere og sluttbrukere.
Eksempler
La oss se på et par eksempler. Solfangerbedriften Aventa Solar har inngått et strategisk samarbeid med vindus- og dørprodusenten NorDan og varmtvannsberederprodusenten Oso Hotwater.
Sammen har de kommet frem til konseptet NorDan Solar, hvor Aventas solfanger er integrert i NorDans vinduskarmer. Solenergivinduene slipper ikke inn lys, men ser ut som vanlige vinduer fra utsiden av bygget.
NorDan Solar leveres som en komplett pakke med vinduer, rør og en spesialtilpasset varmtvannsbereder. På Moi bygges nå det første boligfeltet med NorDan Solar-solvarmeanlegg.
Samtlige eneboliger og et av leilighetsbyggene på feltet får installert solfangere, som vil dekke 60% av energibehovet til varmt tappevann. Prosjektet er et eksempel på strømlinjeforming av prosjektering, logistikk og installasjon.
Bedriften Free Energy har utviklet produktet Hybrid Solar System (HYSS), som er en kombinasjon av solvarmesystem og varmepumpe der en stor del av solenergien anvendes til å effektivisere varmepumpen.
For dette produktet vant de nylig den svenske prisen Stora Inneklimatpriset. Firmaet har lagt vekt på å gi generøse garantiordninger slik at sluttbrukeren opplever investeringen som sikker, på å utvikle et web-basert system for overvåking av ytelse og hurtig utbedring av eventuelle feil, samt at HYSS skal være plassbesparende og enkelt å installere.
Produktene HYSS og NorDan Solar eksemplifiserer innovasjon innen solvarme, og utviklingen på dette feltet burde være av stor interesse for VVS-bransjen og miljøbevisste utbyggere og entreprenører. Her finnes det et utappet potensiale for miljøvennlig verdiskaping.
Endringene kommer
Regjeringens tafatte behandling av solenergi i energimeldingen viser at de ikke har tatt inn over seg hva som kommer.
Energimarkeder over hele verden er i endring; stadig flere forbrukere produserer, eller ønsker å produsere, energi til å dekke hele eller deler av eget forbruk. Dette er en utvikling vi også bør ønske velkommen i Norge.
Økt bruk av solenergi i byggsektoren skaper ikke bare nye grønne arbeidsplasser, men frigjør også elektrisitet til andre formål, som kraftkrevende norsk industri, datasentre, eksport og transport. Dette er god miljøpolitikk og god næringspolitikk!
Myndighetene må fremme økt bruk av solenergi gjennom støttesatser som virker utløsende og regelverk som legger til rette for solenergi. Det er sentralt at rammevilkårene for solceller og solfangere ikke favoriserer den ene teknologien over den andre, men at de blir sidestilte slik at teknologien som velges er rett teknologi til rett prosjekt.
Å installere solceller på et prosjekt med stort behov for varme og varmtvann, for eksempel et sykehjem, er like lite gunstig som å installere solfangere på et kontorbygg med lite varmebehov.
Det er et viktig poeng at de som investerer i solenergi får gode erfaringer slik at ett prosjekt utløser flere andre prosjekter. Dette er bra for utviklingen av solenergi i Norge – både solceller og solfangere.
