Det er to blodferske subjekter og objekter i aksjon etter helikoptervelten på Sola 24. november.
Mens AW101-redningshelikopteret kun hadde vært i Norge ei uke og fløyet rundt fire timer da ulykken skjedde, hadde havarikommisjonen som nå undersøker ulykken kun eksistert i tre uker.
– Dette er vår første undersøkelse, bekrefter Håkon Sitre som leder den nyopprettede Statens havarikommisjon for Forsvaret.
Data til England og Frankrike
Organisasjonen består av fire personer, som alle har jobbet på Sola siden fredag kveld. Sitre opplyser at de spiller på både sivile og militære ressurser i sitt arbeid. Luftforsvaret, som opererer redningshelikoptrene, har utpekt en undersøkelsesoffiser som vil samarbeide med havarikommisjonen.
I løpet av disse dagene har de snakket med involverte, gjort de første undersøkelsene av helikopteret mens det lå ute veltet på høyre side og sanket inn øvrig informasjon.
Helikopteret er løftet og satt tilbake i den nybygde hangaren på 330-skvadronens hovedbase på Sola. Her blir det stående for videre undersøkelser.
Den kombinerte ferdsskriveren og taleregistratoren skal sendes til den franske flyhavarikommisjonen, BEA, for nedlasting på deres analysesenter i Paris. Øvrige datalagringsenheter sendes til AW101-fabrikken, Leonardo Helicopters i Yeovil i Sommerset sørvest i England.
– Vi håper dette vil gi oss mye nyttig informasjon og grunnlag for våre videre undersøkelser, sier Sitre som ikke ønsker å spekulere i årsakssammenhenger.
Han bekrefter at det ikke er gjort noen funn så langt i undersøkelsen som tilsier at andre AW101-brukere må slutte å fly.
Den oransje boksen befinner seg i avionikkhylla rett bak førerkabinen på babord side (se bilde over). Den inneholder både ferdsskriver og taleregistrator, CVR/FDR, «Cockpit Voice Recorder»/«Flight Data Recorder», eller gjerne «Cockpit Voice and Data Recorder», CVDR, ettersom det er her snakk om begge deler i én enhet.
For spesielt interesserte, har vi i denne artikkelen to 360-gradersbilder fra innsiden av et norsk AW101-helikopter, med informasjon om det meste av teknologien i cockpit og kabin.
Bygge sikkerhetskultur
Lov om undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret, eller forsvarsundersøkelsesloven, trådte i kraft 1. november. Lovens overordnede formål er å sikre ulykkesforebyggende sikkerhetsarbeid i Forsvaret.
– Et av de viktigste poengene er at vi skal være et faglig uavhengig organ, forklarer Sitre.
Det er nedfelt i loven at undersøkelsesmyndigheten skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig, og at den ikke kan instrueres i faglige spørsmål.
– Som ledd i profesjonaliseringen av undersøkelsesarbeidet foreslår departementet å opprette en fast undersøkelsesmyndighet som utelukkende skal jobbe med ulykkesundersøkelser. Dette forventes å føre til en økt og jevnere kvalitet på de undersøkelser som gjennomføres, og er en synlig forbedring sammenlignet med dagens ordning, der undersøkelser har vært utført i tillegg til øvrige arbeidsoppgaver, heter det i Prop. 150 L.
På linje med det sivile organet, Statens havarikommisjon for transport (SHT), skal heller ikke havarikommisjonen for Forsvaret jakte på syndebukker.
Eller som det heter i forskriften: «Undersøkelsen skal ikke ta stilling til om det er grunnlag for disiplinære forføyninger eller om det foreligger sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar».
Det handler mye om å bygge sikkerhetskultur og en åpen rapporteringskultur. Det er for eksempel lett å se for seg at den som er involvert i en nestenulykke vil ha tungt for å rapportere om dette dersom vedkommende risikerer straff eller andre sanksjoner.
Nå er det innført tettere skott mot etterforskning gjennomført av politiet. Til sammenligning la tidligere forskrift, fra 1995, opp til at politiet skulle delta i undersøkelseskommisjonen.
Kan påvirke framdrift
Opprinnelig var planen å ha to AW101-helikoptre på plass til en offisiell markering på Sola 20. desember. Det som er mer kritisk enn seremonier, er at den såkalte operative test- og evalueringsfasen (OT&E) er beregnet å ta ett år, selv med to og potensielt tre helikoptre involvert i prosessen.
Leveransen nå var allerede sju måneder på overtid. Etter planen det er jobbet med i flere år, skulle de første to AW101-maskinene blitt levert til Norge i slutten av mars 2017 og blitt faset inn fra april 2018.
Målet er at AW101 blir operativt i den norske redningstjenesten i løpet av 2018 og at de er operativ på alle seks baser i løpet av 2020.
– Det er fortsatt kort tid siden hendelsen på Sola og det er derfor for tidlig å si eksakt hvordan denne vil påvirke prosjektet. Statens havarikommisjon for Forsvaret er i gang med sine undersøkelser. Inntil videre planlegger vi for at leveransene skal fortsette uten større forsinkelser, men en slik hendelse kan naturligvis påvirke blant annet fremdrift, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en epost til Teknisk Ukeblad.
