Det har gått ni år siden Bård Eker og Koenigsegg Group prøvde å kjøpe bilprodusenten Saab fra General Motors.
Det gikk som kjent i vasken. Ikke bare oppkjøpet, men også med bilmerket som ikke lenger eksisterer. Teknologikonsernet med samme navn er imidlertid større og sterkere enn noen gang.
Nå er det knyttet nye bånd over grensa. I disse dager er Saab på vei ut på markedet med en helt ny radar, Giraffe 1X, med design fra Eker Design i Fredrikstad.
Startet med grafikk
Giraffe 1X (G1X) er minstemann i familien av aesa-bakkeradarer som ble lansert for fire år siden.
På radarer og mange andre militære produkter er som regel utformingen styrt slavisk av funksjonen. Det ønsket Saab å gjøre noe med her. En visuell identitet er velkjent fra den sivile verdenen, eksempelvis at en type frontlykter forbindes med en bestemt personbilprodusent, uavhengig av modell.
– Vi som jobber med G1X hadde et behov for en design som formidlet at dette er et helt nytt og moderne produkt, og ikke bare en miniversjon av noe vi har laget tidligere, forteller Erik Lindälv som er konstruksjonsansvarlig for radaren i Saab.
Saab har i flere år brukt Eker Design (ED) til å ta fram grafisk materiale for markedsføring. I forbindelse med dette samarbeidet har svenskene forstått at ED har betydelig teknologi- og designkompetanse.
Derfor tildelte de Eker oppdraget med å se på estetisk design med merkevarebygging eller «branding», vurdere hva som var mulig og hvilket uttrykk antennen kunne få. Raskt vokste designoppdraget da de så flere aspekter knyttet til optimalisering av radarens utside.
Ifølge Saab er resultatet ikke bare ei antenne som ser bedre ut, men som for både produsent og bruker har flere fordeler ved at designen for eksempel bidrar til å redusere produksjons- og servicekostnad, ledetid, samt visuell signatur og vindlaster.
Eksteriørdelene, det vil si bakre deksel i kompositt og undersider i CNC-freset aluminium, produseres lokalt på Ekers lokaler på Torsnes.
- Presentert i fjor: Slik vil Saab bidra til at den norske hæren kan forsvare seg mot luftangrep for første gang siden 2004
Har brent seg på design
– Det er viktig for oss å ha alle typer kunder, fra store industrilokomotiver som Saab med 16.000 ansatte til små startupbedrifter. Det gjelder å klare å tenke både stort nok og lite nok. I dette tilfellet kommer vi utenfra og kan stille alle de dumme spørsmålene. Omtrent som vi gjorde i Hydrolift da vi fikk oppdraget om å utvikle og produsere redningsskøyter for Redningsselskapet. Det handler om å kunne utfordre hverandre, være faglig uenige uten at det går utover samarbeidet, forteller Bård Eker.
Det finnes mange store selskaper innen forsvarssektoren i verden, men Saab har etter ymse oppkjøp blant de bredeste porteføljene: Konsernet lager både ubåter, kampfly, våpen og altså radarer og består blant annet av selskaper tidligere kjent som Kockums, Bofors og Ericsson.
Jon Ludvigsen, markedsdirektør i Saab i Norge, sier at samarbeidet har tilført dem mye.
– Først og fremst har vi fått en design med økt funksjonalitet. Dette har vært en kjempeinteressant reise for oss. Typisk for ED er at vi kan ringe på morgenen, så er det klart på kvelden.
Eker Design er vant til å ta fram prototyper og små serier på veldig kort tid, noe som var helt avgjørende i dette tilfellet. Også innad i Saab er det kortere beslutningsveier enn vanlig når det gjelder G1X. Det er en liten Skunk Works-lignende effektiv spesialavdeling, underlagt forretningsområdet Surveillance i Göteborg, som har ansvar både for både utvikling og salg av denne radaren, noe som er et uvanlig opplegg i konsernet.
Lindälv forteller at de har forsøkt seg på lignende designprosesser tidligere, og brent seg på det.
– Vi fikk ofte uhyre vakre design, men gjerne med så banale svakheter som at det ikke gikk å få plass til selve radarinnmaten.
- P-42 redningsskøyte: Det startet med en finerplate, i dag er Hydrolift-båt et 45 knops råskinn
Kampluftvern
G1X er utviklet siden 2013 og prototypen var klar for ett år siden. Det siste året er det ifølge Lindälv gjort store steg når det gjelder rekkevidde og evne til å finne små mål.
X-båndradaren er meget kompakt og kan gi muligheten til å få stor radarytelse på svært mobile kjøretøy eller fartøy av alle slag.
Den baserer seg altså på det som kalles «active electronically/electrically scanned array» (AESA) og er noe Saab i samarbeid med Chalmers har jobbet med på labben siden tidlig 1980-tall. De har produsert slike aktive fasestyrte array-antenner siden 1990-tallet.
Hele systemet veier kun 150 kilo og kan deles opp i tre mobile pakker som for eksempel kan fraktes på snøskuter eller ATV, og den kan bæres opp på hustak eller lignende.
Sensoren tilbys til det norske pågående kampluftvernprosjektet. Her er det den den store norske konkurrenten som har styringa - kampluftvern skal nemlig gjennomføres som en rettet anskaffelse med Kongsberg.
Kongsberg Defence & Aerospace skriver til Teknisk Ukeblad at de fremdeles er i denne prosessen og kan ikke kommentere den.
Ifølge Ludvigsen merker de økende etterspørsel globalt etter denne type sensorer til kortholdsluftvern (VSHORAD).
Spydspissene i det nye norske kampluftvernet blir ombygde M113-panservogner med IRIS-T-missiler og Humvee-feltvogner med AMRAAM-missiler (HML). Begge disse missiltypene har blitt, eller er i ferd med å bli, til overs i luft-til-luft-rolle.
Dette blir M113F4 som hver er satt sammen av to M113-vogner og har sju løpehjul i stedet for fem og også blir plattform for midtlivsoppdaterte Arthur, den svensk-norske artillerilokaliseringsradaren (ARTillery HUnting Radar).
- Slik virker det: Da Arthur kom, turte ikke fienden lengre å skyte med artilleri
