På den negative siden: Stadig flere får kreft, hver tredje av oss får diagnosen i løpet av livet.
På den positive siden: Den generelle dødeligheten er redusert med 25 prosent de siste årene – og vi gjør stadig nye fremskritt.
Et av disse fremskrittene er blitt utviklet ved Sintef. Seniorforsker Ýrr Mørch redegjorde for arbeidet ved en konferanse i Oslo nylig, Dagens Næringslivs «Helseteknologi»:
– Cellegift er et av våre viktigste våpen – noen ganger, din eneste sjanse for å overleve. Cellegiften spres i kroppen gjennom blodårene, ut dit hvor svulsten sitter – men dessverre også til en masse andre steder. Typisk så lite som 0,01 prosent av den, når sitt faktiske mål – kreftsvulsten.
– Vi trenger altså mer presisjon – og det skal vi få ved hjelp av nanokapsler og ultralyd.
Øker treffsikkerheten
Dette er med andre ord ikke en ny kreftmedisin, men en ny måte å gi medisinen på. Nanokapsler leverer dosen dit den skal, med stor presisjon, hvoretter ultralyd gjør at den treffer enda bedre. Dette betyr at vi slipper unna med å bruke mindre gift, samtidig som virkningen blir bedre.
Skal du bekjempe din fiende, må du kjenne dennes svakheter. En av kreftsvulstens svakheter er at den får sitt blod gjennom blodkar av lav kvalitet. Dette gjør at cellegift generelt og uten nanokapsler, har en større sjanse for å nå kreftsvulster, enn annet vev, men forskjellen er altså ikke større enn at 99,99 prosent av giften havner på feil adresse.
Nanoinnkapslet cellegift er langt mer treffsikkert, fordi kapslene er for store til å trenge igjennom annet enn blodkar av lav kvalitet – hvilket vi vet betyr kreftsvulst. Dermed hopes giften opp, akkurat der den trengs.
Bare denne nye og forbedrede leveringen i seg selv, gir gode resultater – i hvert fall hos mus. I forsøk med mus med brystkreft, fant forskerne at 22 prosent ble helbredet med cellegift alene, mens helbredelsesraten steg til 75 prosent, dersom medisinen ble levert med nanopartikler.
Ultralyd
Men vi kan faktisk gjøre det enda bedre. Kreftsvulster er tredimensjonale, og partiklene har best effekt på de kreftcellene som er lettest å nå fra blodårene. For å sørge for kontakt mellom kreftcelle og cellegift i svulstens dyp, også langt unna blodårene – bruker forskerne ultralyd.
– Vi benytter ultralyd til å sprekke gassboblene når medisinen har kommet fram til svulsten. Da oppstår en ørliten trykkbølge, samtidig som temperaturen i vevet øker. Dette gjør at nanopartiklene trenger lettere inn gjennom blodkaret og inn i svulsten, hvor de går i oppløsning, frigir cellegift og dreper kreftcellene svært effektivt.
– Det er komplekse systemer vi forsker på. Menneskets biokjemi er svært forskjellig fra musens, det ville være fantastisk om vi når slike effektnivåer i mennesker. Men ingenting er umulig, sier Per Sontum fra det norske biotekselskapet Phoenix Solutions, som begynner kliniske studier med sin versjon av gassbobler og ultralyd mot kreftsvulster i januar 2019. De kaller sin metode for målrettet levering av medisin ACT; Acoustic Cluster Therapy (Figur 1 og 2).
I mus med prostatakreft behandlet med regulær kjemoterapi pluss minus ACT, ga kombinasjonen med ACT hundre prosent overlevelse, med 67 prosent helt kreftfrie versus null prosent i gruppen som bare fikk kjemoterapi.
Mange år fram
Det er generelt et stykke vei å gå fra museforsøk til ferdig behandling, kanskje i størrelsesorden 10 til 15 år, mener Ýrr Mørch. Forskerne må vise at behandlingen ikke bare virker, men også at at den ikke har alvorlige bivirkninger. Deretter må de kunne oppskalere forsøkene til kliniske studier – og når disse årene er gått, starter byråkratiet.
Per Sontum tror Phoenix Solutions har en kortere vei til mål; de er ferdige med studier som demonstrerer at ACT er sikkert å bruke, og har allerede fått aksept fra regulatoriske myndigheter for sine planer for kliniske studier.
– Mye avhenger av effektnivåene. Hvis vi ser effektnivåer samsvarende med det vi ser i mus, vil myndighetene se på dette som en ting det er svært viktig å få raskt ut til pasientene, og veien frem kan være relativt kort. Er effektnivået lavere enn vi håper, må vi gå den mer normale veien, og da snakker vi kanskje om seks til åtte år, sier Sontum.
Dette høres uansett lovende ut for oss utenforstående. Hvor kommer egentlig denne potensielle norske suksessen fra?
– Bakgrunnen er det faktum at Norge de siste tiårene har opparbeidet seg en sterk kompetanse innen bruk av ultralyd, sier forsker Svein-Erik Måseid ved NTNUs Center for Innovative Ultrasound Solutions. Såpass sterk at Måsøy valgte tittelen «Verdensmester i ultralyd» for sitt foredrag.
- Kreftlegende: Immunterapi vil dominere kreftbehandlingen om ti år
Mange anvendelser
Ultralyd er lydbølger med frekvens høyere enn det det menneskelige øre kan oppfatte. Dermed kan lyden av en høyfrekvent hundefløyte defineres som ultralyd. Mange av oss kjenner også bruken fra den gang vi, eller kjæresten, var gravide.
Ultralyd har imidlertid langt flere potensielle anvendelser. Måseid nevner ryggesensorer i biler, «sveising» av plast, logging av sementering og korrosjon i oljebrønner, kutting av harde materialer, katalysator i biogassanlegg, måling av gassmengder som leveres gjennom gassrørledninger, og inspeksjon av metaller.
En lang serie norske selskaper har utviklet teknologier basert på ultralyd. Blant mye annet, finner vi innen medisinrelaterte anvendelser; kardiovaskulær ultralyd, ultralyd under åpen hjertekirurgi, posisjoneringsutstyr for medisinsk utstyr, overvåking av respirasjon – og altså ultralyd i samspill med nanobobler i kreftbehandling.
– Nycomed var absolutt verdensledende på å utvikle bobler for kontrastbruk allerede fra midten av 1980-tallet, sier Per Sontum i Phoenix Solutions.
– Folk har drevet med ultralyd og bobler inn mot terapi i sikkert 20 år. Problemet er at de produktene som allerede er på markedet, ikke er utviklet for terapi – de er simpelthen ikke optimalisert for levering av legemidler, men det er ACT.
Målrettet terapi
Sontum sier at Haukeland sykehus har gjort et ganske lovende klinisk forsøk med kommersielle bobler mot kreft. Det samme starter de nå ved St. Olavs hospital, men dette er bobler beregnet for diagnostikk og ikke terapi.
– Vi søker de samme effektene, mekanismene og prinsippene, men ACT-boblene er cirka tusen ganger større og dermed også tusen ganger mer effektive – og dermed tror vi vi kan ta steget opp fra lovende til «wow!».
Kanskje ikke usannsynlig at verden vil si «wow»? Norge, Sintef og Phoenix Solutions er spesielle i det store kreftforskningsbildet:
– Vi er i ferd med å utvikle en målrettet terapi. Et åpenbart potensial for ACT er at vi kan forbedre utfallet av kirurgisk behandling. Forhåpentligvis kan vi flytte pasienter som regnes som ikke operable over i kategorien operable, sier Sontum.
– Det er ikke slik at vi kommer til å helbrede kreft som sådan, men vi kan bli et veldig, veldig viktig verktøy for å forbedre effekten av de behandlingene som gis og for å øke overlevelsesgraden for mange typer kreft.
- Genmodifisering: Her kan kuren for HIV og kreft ligge
Redusert dødelighet
- Jeg tror muligens det viktigste feltet for ACT er behandling av bukspyttkjertelkreft, en av de mest dødelige kreftformene. Denne sykdommen er på det nærmeste ikke mulig å behandle når den har kommet så langt at du ikke kan skjære ut svulsten - da er den egentlig en dødsdom, og selv om det har vært forsket intenst på nye behandlingsformer, har dødeligheten vært tilnærmelsesvis stabil i 40 år. Det er en ganske uvanlig kreftform, men den fjerde største når det gjelder kreftrelaterte dødsfall.
Hvis man klarer å redusere dødeligheten blant pasienter med bukspyttkjertelkreft, mener Sontum at man også kan gjøre det samme på andre kreftsykdommer, bl.a. brystkreft, særlig triple negativ - en genetisk variant av brystkreft som ikke responderer på noen form for behandling – og som rammer ca. 20 prosent av de brystkreftsyke.
Anvendelsesmulighetene er slett ikke begrenset til kreft.
– Denne teknologien kan gjøre det mulig å krysse blod hjerne-barrieren. Hvis vi kan åpne for medisinering av sentralnervesystemet, så er det en revolusjon. For eksempel ved hjernekreft, er det massevis av cellegift vi vet virker, vi får den bare ikke frem dit vi vil ha den.
