Det skulle bli Norges nye offshore-næring, men så langt har bare 13 norske selskapet gått dedikert inn for å satse på offshore vindkraft. Det viser en ny forskningsrapport.
Av 97 undersøkte bedrifter, sier bare 13 at de har offshore vind som kjernevirksomhet. Bare 8 bedrifter har mer enn 50 prosent av omsetningen sin fra offshore vind. Og det store flertallet av bedriftene er små og har under 50 ansatte.
– Om man ønsker en større norsk havvindindustri, må man skape en industripolitikk som gir tydeligere retning, sier Jens Hanson, på TIK senteret, ved Universitetet i Oslo.
Han har vært redaktør for studien, som er lagd i et samarbeid mellom Sintef, TIK senteret og CenSES ved NTNU.
Vanskeligere enn trodd
Mens striden raser om vindkraft på land, tar flere og flere til orde for at Norge må satse på offshore vind, ikke minst for at leverandørindustrien skal få flere bein å stå på.
Likevel er det få norske bedrifter som oppgir offshore vind som kjernevirksomheten sin, viser rapporten. Mange norske bedrifter har kunnskap og kompetanse som egner seg for havvind, men få har så langt lyktes med å ta store markedsandeler, viser studien.
– Man har tatt for lett på at det kan være krevende for en del bedrifter å omstille seg fra offshore olje til offshore vind, sier Hanson.
Han har doktorgrad i innovasjonsstudier, og har vært redaktør for rapporten sammen med postdoktor Håkon Endresen Normann.
I arbeidet med rapport har åtte forskere studert 97 bedrifter som er involvert i havvind. Bedriftene som har deltatt har svart på en omfattende spørreundersøkelse, og forskerne har også intervjuet ledere og sentrale ansatte i bedriftene. Hensikten har vært å kartlegge hva som må til for at flere skal lykkes.
– Havvind blir trukket fram som en bransje leverandørindustrien lett kan omstille seg til. Men hvor lett er det egentlig, spør Hanson.
Han sier bedriftene etterlyser bedre støtteordninger og garantier for at de skal klare spranget fra et norsk hjemmemarked for olje, til et internasjonalt marked for havvind.
– Det de ønsker seg er blant annet støtte til markedsføringstiltak, og tiltak for å teste ut og drifte nye teknologier i Norge, sier Hanson.
Ønsker bedre støtte
Det internasjonale havvindmarkedet er i rivende utvikling. Bare i fjor ble det bygd 15 nye havvindparker i Europa. Samtidig har den norske offshore- og marine kompetansen blitt sett på som et stort fortrinn for norsk leverandørindustri som vil satse på offshore vind. Likevel sliter mange norske bedrifter.
– Havvind løftes fram i det offentlige ordskiftet som en ny mulighet for maritim næring og leverandørindustrien, men det tas ikke høyde for at det kan være vanskelig å få til, sier Hanson og får støtte fra kollega Normann.
De to peker på at selv om det er likhet i hva slags teknologi offshore vind og offshore petroleum bruker, er det svært ulike markeder.
- Last ned rapporten fra NTNU sin hjemmeside.
– Selv om bedriftene kanskje har kjent teknologi å selge, kan det være vanskelig å få tilgang til helt nye markeder der andre aktører allerede har posisjonert seg, sier Normann.
Han sier det handler om være kjent med et markedssegment og få et navn innenfor havvind.
At norsk industri har konkurransedyktig teknologi å selge, er det liten tvil om. Da norske Equinor bygde flytende havvind i Skottland, var 30-40 prosent av leveransene fra norsk industri. Annerledes er det når danske, tyske og britiske selskaper bygger havvind. Da spiller norske leverandørindustri en mye mindre rolle.
Hansson sier virkemiddelapparatet i liten grad hjelper bedriftene å overkomme barrierene.
– Bedriftene rapporterer at de er fornøyd med støtte til teknologiutvikling, men savner virkemiddel til eksempelvis markedsføring, sier han.
– For noen bedrifter dreier dette seg om at de har gode tekniske løsninger, men at de ikke har tilstrekkelige ressurser til å drive markedsføring av disse løsningene internasjonalt, eller at de ikke har fått mulighet til å teste og verifisere at løsningene duger, forklarer Hanson.
Han mener det ville hjulpet om det fantes større parker i Norge der man kunne teste og verifisere teknologi slik at bedriftene kunne ha flere konkrete prosjekt å vise til.
Handler om industripolitikk
Statkrafts Christian Rynning-Tønnesen er blant dem som mener Norge ikke bør legge unødvendig mye penger i potten for å utvikle norsk havvind.
– Mitt syn er at Norge som samfunn ikke bør subsidiere seg fram til en ny offshorebasert kraftindustri, uttalte han til TU 28. mars.
Hansson og hans forskerteam er delvis uenige. De mener det er behov for mer støtte, om man skal få til næringsutvikling innen havvind.
– Skal vi nå målet industrien har satt seg, om å kapre en ti prosents markedsandel i havvind, så er ikke dagens virkemidler tilstrekkelig, sier han.
– Det som har skjedd i industrien så langt, har skjedd bottum-up. Det har ikke eksistert noen offentlig drevet initiativ, supplerer Normann.
Dersom det er et mål for Norge å ta større markedsandeler, og utvikle en industri som aktivt levere til offshore vindkraft, må det sterkere politisk vilje til, mener de.
De to understreker at industrien ikke er upåvirket av politiske signaler. Mens Storting og regjering er klokkeklar på at norsk olje- og gassvirksomhet skal utvikles videre, er signalene rundt havvindsatsingen langt mindre tydelige. Det gjør at mange selskaper ikke våger å satse, eller nedprioriterer havvind når det er gode tider i oljen.
– Først steg måtte vært at man fra politisk ledelse gir klare signaler om at man ønsker å bygge opp en leverandørindustri på havvind, sier Normann.
Han vil ikke gi noen konkrete råd om hva slags støttesystemer politikerne bør prioritere, men sier mulighetene fortsatt er store:
– Norge har ressurser, teknologi og kunnskap for å bygge opp en havvindindustri. En del bedrifter har satset og lykkes med å posisjonere seg i de internasjonale markedene for havvind. I rapporten utforsker vi forutsetningene for at flere skal lykkes, sier han.
