Det er svært alvorlig at nok ei bru i Gudbrandsdalen har fått sitt banesår. Brua ved Tretten falt ned
15. august i fjor når en lastebil og bil kjørte over. Den var prosjektert på feil grunnlag og vesentlig for svakt bygget. Perkolo trebru ved Sjoa som ramlet ned i 2016 var også underdimensjonert.
Nå har den viktige jernbanebrua over Lågen i Ringebu kollapset. Slikt skal selvsagt ikke skje. Det er uakseptabelt og nærmest skandaløst.
Erosjon i elvebunnen ved fundamentet og/eller sammenbrudd av en pilar er sannsynlig årsak for den siste kollapsen ved Ringebu. Store krefter var selvsagt i sving under flommen i Lågen under ekstremregnet «Hans». Vannstanden nådde nesten helt opp i nedre deler av brua som var bygd på 1950-tallet. Brua fikk en knekk i den nedre stålbjelken ved en av pilarene før den brøt helt sammen og falt i elva. Brua holdt under storflommen i 1995. Nå ble den for svak og ga etter.
Nyere bruer bedre faglig bygget
Før OL på Lillehammer i 1994 jobbet vi i Sintef med flomsikring av ny E6-bru ved Minnesund i Vassdrags-laboratoriet i Trondheim. Vi bygget modell av brua og elva Vorma og kjørte forsøk med storflom ut av Mjøsa. Ved hjelp av modellover skalerte vi opp nødvendig plastringstein på elvebunnen for å beskytte fundamentene til brua mot skadelig erosjon.
Vi kjørte tilsvarende forsøk med erosjon også på andre bruer i laboratoriet, blant annet for ny bru på kystriksveien E39 over Gaula i Melhus like sør for Trondheim.
Brua som falt ned i Ringebu ble nok ikke bygget på et tilsvarende godt og faglig grunnlag.
Da motorveibruene ble bygget ble ikke veiene saltet. Nå spiser saltet seg inn i armeringen
Må sikres mot erosjon
Fundamenter for pilarer i elver som ikke er forankret til fjell, men står på løsmasser av stein, grus og sand må sikres mot farlig erosjon en kan få ved flom og store vannhastigheter. Plastring for beskyttelse av brufundamenter må bygges opp av gradert og stor nok stein som hindrer utgraving i løsmassene.
Media har nevnt at det ble anbefalt å sjekke elvebunnen ved jernbanebrua i Ringebu i 2019. Det ble ikke gjort, noe som kan vise seg å ha vært en helt fatal svikt i beredskapen. Det blir enda mer alvorlig når erosjonsskader i elvebunnen var oppdaget ved nabobrua like ved jernbanebrua uten at det ble fulgt opp.
Livet kunne gått tapt
Mye tyder på at det har vært for svak plastring av elvebunnen ved pilarene til jernbanebrua og at erosjon har ført til undergraving av pilarenes fundament slik at de har mistet fotfestet, gitt etter og veltet. Vi så dette skje for to mindre vegbruer i Gaula under storflom der i 2011.
Vi må uansett prise oss lykkelige for at det ikke kom tog når brua i Ringebu holdt på å svikte. I verste fall kunne toget ha kjørt ut i den flomstore i Lågen og liv gått tapt. Klimaendringene gjør at mye må forbedres på våre veier og jernbaner.
Når flommen i Lågen har gått ned igjen, vil en forhåpentligvis finne årsaken til bruhavariet i Ringebu.
Bruer må sjekkes for erosjonsskader
Vegbrua parallelt med den havarerte jernbanebrua kan også ha fått mer erosjonsskader under pilarene. Det er generelt viktig at elvebunn og erosjon sjekkes jevnlig ved fundamenter til brupilarer og brukar.
Etter flommen bør erosjon sjekkes ved alle bruene over Lågen både ved Ringebu, samt i andre elver.
Uansett årsak er dette en banal hendelse. Beredskap og kvalitetssikring har sviktet fundamentalt når et slikt havari skjer på hovedbanen i Gudbrandsdalen. Dette kan i verste fall ta svært lang tid å utbedre.
.png){kind=logo}
I mellomtiden må Rørosbanen opprustes for å ta unna mest mulig person- og godstrafikk, ikke minst for å unngå enda flere klimaskadelige og trafikkfarlige trailere på vegene mellom Oslo og Trondheim.
Kunststykket å legge sten på sten: Nå kan steinbrua stå i nye 200 år
