Aneo-sjef Gunnar Hovland hevder at det vil koste 1500 milliarder kroner mer å nå Norges klimamål med kjernekraft enn med vindkraft. Dette er et skoleeksempel på misbruk av begrepet «Levelized Cost of Electricity» (LCOE).
LCOE viser hva et kraftverk trenger av pris for å tilfredsstille investorenes avkastningskrav, men sier ingenting om hva strømmen vil koste for forbrukerne eller om en energikilde vil være lønnsom. Det er heller ikke et egnet verktøy for å sammenligne ulike energikilder, spesielt ikke væravhengig vindkraft med stabil kjernekraft.
Vindkraft lider av et paradoks: Jo mer som bygges, desto lavere blir strømprisene når det blåser, og dermed blir vindkraften mindre lønnsom.
Trenger et hydrogenmirakel
NVEs kostnadsoversikt prøver å korrigere for dette gjennom verdifaktorjusterte energikostnader. Men disse hviler på urealistiske antakelser om at det vil bygges mange store hydrogenfabrikker og batterier som skal bruke strømmen når det blåser, og levere tilbake til nettet når det er vindstille. Dersom disse prosjektene ikke realiseres, vil strømprisen stort sett være null når det blåser, ifølge NVEs langsiktige markedsanalyse.
Altså blir vindkraften ulønnsom, fordi strømmen den produserer, blir verdiløs.
For å redde vindkraftens lønnsomhet, forutsetter NVE at Europa vil bygge 109 gigawatt (GW) elektrolysekapasitet de neste 15 årene. Til sammenligning var verdens totale kapasitet i fjor kun 1 GW.
Nettleie, høyere priser og dyrere vannkraft
Vindkraftens nullpriser var en av grunnene til at utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia ble bygget. Ifølge Statnett var dette nødvendig for å gjøre vindkraft lønnsomt. Resultatet har vært høyere strømpriser i Norge, fordi utenlandske forbrukere med større betalingsvilje har presset prisene opp.
Nettutbygging internt i Norge kan gi samme resultat, fordi det vil gi oljebransjen og datasentre muligheten til å overby eksisterende industri og forbrukere, som paradoksalt nok finansierer denne utviklingen gjennom den økende nettleien.
Vindkraftens prisvariasjoner presser dessuten vannkraftverkene til å investere i kostbare effektoppgraderinger for å kunne produsere når strømprisene er høye. Dermed blir vannkraften dyrere.
Disse kostnadene utløses av vindkraftutbyggingen, men gjenspeiles ikke i vindkraftens LCOE.
Misvisende kjernekraftkostnader
NVEs beregninger av LCOE for kjernekraft forutsetter at hvert eneste kjernekraftverk som bygges i fremtiden, vil rammes av de samme feilene som har blitt gjort ved de siste utbyggingene i vestlige land, altså at man finner opp et nytt design hver gang man skal bygge et kjernekraftverk, at man begynner byggingen før designet er halvferdig, at de som bygger kraftverket ikke har gjort det før og at man velger å endre designet underveis i byggingen. NVE legger indirekte til grunn at alt dette gjør man hver eneste gang man bygger et nytt kjernekraftverk.
Det amerikanske energidepartementet har imidlertid vist at dersom man bygger det samme reaktordesignet om igjen og om igjen, ved hjelp av de samme leverandørene, faller kostnadene etter hvert med 65 prosent fra den første reaktoren.
La ny industri velge energikilder selv
Store selskaper som Amazon og Google har nylig inngått avtaler om å kjøpe strøm fra nye kjernekraftverk i USA. Hvis vi gjør det samme i Norge, kan datasentrene få strømmen sin uten at det drar opp strømregningen for alle andre.
Selv om Hovlands bruk av LCOE er feil, betyr det ikke at man bør stanse all vindkraftutbygging. Svenske analyser viser at kjernekraft kan gi stabilitet som øker lønnsomheten for vindkraft. Kanskje dette kan berge norske vindkraftverk, som i fjor tapte en halv milliard kroner. Dette forutsetter imidlertid et samarbeid mellom alle aktører – basert på kunnskap, ikke misvisende påstander.
.png){kind=logo}
Frp og Høyre vil åpne vernede vassdrag for kraftproduksjon
