Teknologimiljøet trenger mangfold. Vi har en oppblomstring av teknologibaserte oppstarts-bedrifter. Samtidig har ulike sektorer fremdeles vanskelig for å samarbeide om felles prosjekter.
Dette handler også om å se langsiktige konsekvenser.
Et eksempel: Slaveri finnes overalt. Fra arbeidsutnyttelse i distribusjonskjeder, til seksuell utnyttelse, til tvangsekteskap; ja, arbeid under slave–liknende forhold er et globalt fenomen. Kriminelle er svært innovative, og tar i bruk ny teknologi, mens samfunnets systemer er tunge og kan vanskelig fornyes i takt med teknologiendringene.
- Fem konkrete eksempler: Slik kan Blockchain endre arbeidslivet (TU Ekstra)
Blockchain mot korrupsjon
Én fremadstormende teknologi er blockchain. Blockchain er teknologien bak den etter hvert ganske kjente digitale valutaen Bitcoin, og ble utviklet for å muliggjøre digital handel mellom likemenn (peer-to-peer). Når behovet for en mellommann, slik som en bank, faller bort sitter man igjen med en trygg, sporbar og transparent måte å handle på. Trygg, fordi man fjerner en mellommann som potensielt kan være korrupt (noe som er tilfelle i store deler av verden). Sporbar, fordi informasjonen lagres i blokk-kjeden og kan ikke slettes eller endres i etterkant. Transparent, fordi alle har tilgang til kjeden.
Blockchain kan være med og løse noen av de underliggende årsakene til slaveriet: Økonomisk og politisk korrupsjon, fattigdom, ulikhet og mangel på demokrati. I tillegg kan teknologien brukes mer direkte ved å gjøre korrupte verdikjeder mer gjennomsiktige slik at forholdene for arbeidere kommer frem i lyset. Blockchain kan også brukes til å registrere eiendom og på den måten hindre at dokumenter bevisst går tapt i utsatte land.
- Omveltningen er på gang: Prøv å forestille deg hva det ville innebære om blockchain er det neste internett
Konsekvenser av digital identitet
Et nytt initiativ fra World Identity Network arbeider for å skape en universell
Teknologi-optimisme alene kan helt klart lede oss i feil retning.
digital identitet for å hjelpe papirløse mennesker som er svært utsatte for slaveriliknende forhold. De har i samarbeid med ulike FN-kontorer og teknologiselskaper lansert et pilot-prosjekt som de vil gjennomføre i Moldova. Prosjektet går ut på å registrere biometrisk informasjon fra 350.000 barn uten papirer, og lagre dette ved hjelp av blockchain-teknologi. Hvis et barn forsøkes smuglet ut av landet, kan det bli gjenkjent, og stoppet på grensen.
Selv om jeg applauderer deres engasjement og initiativ, er det viktig å spørre om konsekvensene for barna som har identiteten lagret i registre som ikke kan slettes. Faktum er at vi ikke kjenner konsekvensene. I vår begeistring over mulighetene som finnes i nye teknologiske løsninger, er det lett å bli blind for hvilke utfordringer som kan skapes på lang sikt.
Ja, det er viktig å teste løsninger for å lagre id-dokumenter digitalt, men for all del ikke gjør det på utsatte og sårbare grupper som ikke har mulighet til å gi samtykke.
Teknologiutviklere trenger mennesker fra alle fagfelt. Et av de sterkeste kortene de akademiske disiplinene har, er nettopp kritisk tenkning i flere perspektiver, noe det er sterkt behov for også i teknologiske selskaper. Teknologi-optimisme alene kan helt klart lede oss i feil retning.
Professor i teknologiens historie, Melvin Kranzberg, forutså dette allerede 1986. Han skrev: «many of our technology related problems arise because of unforeseen consequences when apparently benign technologies are employed on a massive scale. Hence many technical applications that seemed a boon to mankind when first introduced became threats when they became widespread.» Det er ikke vanskelig å se hvordan Facebook passer inn i dette perspektivet, og blockchain kan bli et annet eksempel. Heldigvis er det ikke teknologien som bestemmer, det er vi mennesker som setter kursen.
- Trine Kopstad Berentsen: Blockchain kan endre forretningsmodellene innen flere bransjer (TU Ekstra)
Heldigvis er det ikke teknologien som bestemmer, det er vi mennesker som setter kursen.
Marginaliserte grupper må involveres
I mitt arbeid på temaet har jeg funnet at spesielt én gruppe mangler rundt bordet i utviklingen av slike ny teknologi - tech for good - for å bekjempe slaveri; de overlevende.
De har unik innsikt i hva som kunne forhindret deres situasjon, og har viktige tanker om for eksempel disse langsiktige konsekvenser. Marginaliserte grupper er ikke unike for slaveri-tematikken. Og der de finnes, bør de involveres i teknologiutviklingen.
Vi trenger mangfold. Det trengs ulike fagfelt, eksperter og entusiaster, spesielt når løsningene beveger seg utover den digitale realiteten og tar mer direkte for seg sosiale utfordringer. Skal vi løse dagens problemer, må vi bruke hodet og breddekunnskap, sammen med hjertet og engasjement.
Catharina Drejer er rådgiver i Tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken #Slavetech – a snapshot of slavery in a digital age.
