.jpg)
Den mest leste og delte saken på nettsiden til det internasjonale nyhetsmediet The Guardian torsdag i forrige uke handlet om hvordan to tredjedeler av norske husstander benytter varmepumper som oppvarming.
Den norske eksperten som uttalte seg i saken, lederen for Norsk Varmepumpeforening Rolf Iver Mytting Hagemoen, påpeker at tallet egentlig ligger nærmere 60 prosent, og at tallet kun gjelder for småhusbebyggelsen i Norge.
– Men artikkelen var veldig bra skrevet. Jeg synes det ble en veldig fin sak. Den har blitt delt mye, og jeg ser på Linkedin blant folk som jobber med klima at den har bidratt til masse diskusjoner, sier Hagemoen.
Ønsket bakgrunnsinformasjon
Artikkelen er en del av serien «Alternativene», der avisen utforsker både lokale og nasjonale tiltak mot klimautslipp og en grønnere tilværelse.
Artikkelen ble ifølge The Guardian avisens nest mest leste sak globalt samme dag som den ble publisert på nett. Den var spesielt populær blant britiske og amerikanske lesere, ifølge avisen.
– Varmepumper blir ikke sett på som en «prangende» klimaløsning, så jeg ble overrasket over at så mange leste artikkelen. Men i land som Storbritannia og Tyskland, hvor folk ofte blir fortalt at varmepumpene ikke fungerer i kulden, gir det også mening at leserne ønsker å lære hvorfor de er så populære i de kalde nordiske landene, skriver journalisten Ajit Niranjan, som står bak artikkelen, til TU.
Sterke og motsettende meninger
– Jeg ser at flere som kommenterer artikkelen, er veldig opptatt av å fortelle at Norge er så rikt
land og at vi kan ikke kan sammenlignes med resten av Europa. At alt er subsidiert. Dette er kjente innsigelser og påstander fra de som er skeptiske til å erstatte fossil energi med fornybare
løsninger, sier Hagemoen om den store responsen på saken.
Varmepumpeentusiasten med bakgrunn fra miljøbevegelsen mener gasslobbyen er såpass sterk at hver gang man har prøvd å se på muligheten for å stramme inn tekniske byggeforskrifter, øke CO2-avgift eller stoppe med subsidier av fossil energi, blir det sterk motstand i mange land, også i Storbritannia.
– Nå ser vi i flere land at gasslobbyen mobiliserer mot varmepumper. De kjører målrettede kampanjer om at varmepumper ikke virker når det er kaldt. Det er mange forbrukere og politikere over hele Europa som får høre at varmepumper kan brukes i nye energieffektive boliger, men at de
ikke er egnet i eldre bygg som er dårlig isolert. Dette er selvfølgelig tull, sier Hagemoen.
– Hva tenker du om at varmepumper nå er et så populært tema for britene og i Europa?
– Vi ser at varmepumper får mer og mer oppmerksomhet, om det er rapporter fra IEA, Bloomberg, EU og Fit for 55. Det er selvfølgelig positivt at varmepumper nå blir trukket frem på lik linje med elbiler, solenergi og vindkraft for at EU skal nå sine klimamål, sier Hagemoen.
Samtidig som varmepumper appellerer til leserne av den britiske avisen, er Storbritannia også det landet i Europa som selger færrest varmepumper, ifølge artikkelen i The Guardian.
Fra fossil oppvarming til elekrifisering
– Norge sørget tidlig for at oppvarming med fossilt brensel var det dyreste alternativet, noe som gjorde varmepumper kostnadseffektive, sier Jan Rosenow fra Regulatory Assistance Project til The Guardian når han skal forklare den store andelen varmepumper i Norge. Regulatory Assistance Project er en tenketank som jobber for å avkarbonisere bygninger.
Hagemoen er enig i denne analysen og sier det nå er en positiv utvikling i Europa med at flere skifter ut olje- og gassfyr med varmepumper. Likevel er olje og gass fortsatt dominerende i de fleste land, og mange er fortsatt skeptiske til den økonomiske lønnsomheten ved å bytte oppvarmingskilde.
Han gjentar poenget som han også ga til The Guardian-journalisten: At varmepumpeteknologien er til å stole på og at han mener den er et viktig bidrag for å redusere egne klimautslipp.
– Det viktige budskapet er å se på potensialet for varmepumper, både for å redusere energibruk og klimautslipp. Nordiske land med høy utbredelse av varmepumper og kalde vintre er bevis på at dette er en teknologi vi kan stole på, sier Hagemoen.
